Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som har blitt syk - adferdsforandring


Recommended Posts

Skrevet

Er i en litt lei situasjon, og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Kort fortalt har den ene hunden endret oppførsel. Hun drikker i perioder MYE, og hun drypper også tiss. Dette varte i 2 uker, men jeg har ikke sett noe til det de siste dagene.

Hun har begynt å vokte maten og vannskålen sin, eller plasser der hun har fått mat (kjøkken/gang) og er aggressiv mot den andre hunden. Det toppet seg for en uke siden, der den andre hunden ikke turde å bevege seg, og vi måtte ha de adskildt. Hun flyr på den andre hunden helt uprovosert, slik at det dessverre har vært et par situasjoner ikke har fått avverget i tide.

Disse hundene har vært bestevenner i 4 år, spist biffstrimler av samme fat, og aldri sloss. Sovet konstant sammen, osv.

I tillegg virker hun generelt veldig stresset. Hun utagerer på hunder på tur. Hun har alltid bjeffet litt på hunder dersom de har kommet nærmt eller kommet rundt en sving "ut av intet", men nå er det helt ekstremt. (Bjeffing/utaggering på hunder ble utløst etter hun ble angrepet av en bokser, det utløste frykt for hunder, men har blitt mye bedre.)

De to siste dagene har hun virket bedre, null bjeffing på hunder på andre siden av gaten, og ikke pesing på tur. Den andre hunden får også lov til å bevege seg innendørs uten at hun begynner å følge etter henne.

Annet er at hun virker "lumsk" i kroppspråket. Lusker rundt og kryper gjerne under sofa og bord. Hun virker ikke glad og spretten slik hun pleier å være.

Mot mennesker er hun helt vanlig, kjærlig og glad. Ingenting spesielt annet at hun kanskje ikke er like kontaktsøkende som før.

Hunden er selvfølgelig til medisinsk utredning, men foreløpig har vi ikke funnet noe annet enn litt høye nyreverdier. Skal inn på ny full utredning hos spesialist nå på tirsdag.

Frykten min er selfølgelig at de ikke finner noe galt med henne.

Hva er det da? Hva gjør jeg?

Hvor lenge lar jeg det gå før jeg eventuelt må la henne slippe?

Guest lijenta
Skrevet

Først og fremst adferdsendring kan være et tegn på sykdom. Kom deg først til vetrinæren og få en diagnose. Kan den behandles så kan dette endres fort.

Skrevet

Hun er til full utredning. Har foreløpig ikke funnet noe. :/ Hun har tatt blodprøver, urinprøver, ultralyd, røntgen. Ny utredning hos urinveisspesialist på tirsdag.

Jeg håper jo selvsagt at de finner noe som kan behandles. Frykten min er mer om de ikke finner noe. Hva da..

Skrevet

Hun har ikke hatt løpetid da? Innbilt svangerskap? Oppførselen mindte meg veldig om ei veninnes hund når hun fikk innbildt svangerskap. Det er bare en tanke og jeg tror desverre det ikke er andre enn dyrlegen som kan hjelpe deg.

Skrevet

Lenge siden løpetid. Ikke noe tegn på inbildt svangerskap. Pleier ikke å bli aggressiv før/under/etter løpetid.

Nei, skjønner at dere ikke kan hjelpe med en diagnose. Var kanskje mer ute etter om det er helt feil av meg å tenke avliving, dersom veterinær ikke finner noe, og hun ikke blir "normal" i oppførselen igjen.

Jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke det. Jeg elsker hunden, og hun betyr så utrolig mye for meg. Likevel er det ikke noe trivlig for meg eller den andre hunden å gå "på tå" tilfelle hun skal klikke, og det er vel ganske åpentlyst at hunden ikke kan ha det bra når hun oppfører seg på den måten.

Det jeg er redd for er at jeg tar avgjørelsen for raskt. Hva om hun hadde blitt bedre om et år, halvt år? Hvor lenge skal jeg "vente og se"?

Skrevet

Får hunden smertestillende mens hun er under utredning? Det høres ut som hun har vondt. Jeg ville definitivt tenkt at hun trenger god smertelindring.

Jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke det. Jeg elsker hunden, og hun betyr så utrolig mye for meg. Likevel er det ikke noe trivlig for meg eller den andre hunden å gå "på tå" tilfelle hun skal klikke, og det er vel ganske åpentlyst at hunden ikke kan ha det bra når hun oppfører seg på den måten.

Ingen her inne kan fortelle deg om det er riktig å avlive hunden. Jeg forstår at du tviler, det er en utrolig vanskelig avgjørelse å ta. Men tenk på den kjærligheten du har til henne, det er her avgjørelsen din bunner, ikke sant? I kjærlighet. Jeg tror at når du er så oppriktig glad i hunden din så skal du stole på magefølelsen din. Det er du som kjenner henne best, og det er du som best kan si når tiden er inne. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for tankene dine, ingen av oss skal det i en slik situasjon. Det er både en gave og en forbannelse å tenke disse tankene, vårt ansvar og vår plikt. En helt naturlig del av å være hundeeier.

Jeg er ikke i tvil om at du vil gjøre det som er riktig, og jeg føler med deg i det du går gjennom nå. Klem!

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for det fine svaret mari. Det hjelper veldig. Jeg vet hva jeg tror er det rette, samtidig er det vanskelig å si helt klart siden hun plutselig har stunder hun er "sitt gamle jeg" igjen.

Takk igjen for svaret.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...