Mannen min vil ikke lenger ha hundene våres og viser det TYDELIG...oppgitt matmor!

[lucy]

Lurer på hvordan det går med TS her jeg, om hun har fått snakket med mannen...

[KarpeSkrotum]

Jeg ville heller ikke hatt en i livet mitt som heller diskuterte problemet mitt/vårt på et internett-forum fremfor å ta det opp med meg (og ikke gidd å si noe om hvordan det er i langvarige forhold, for jeg er gammel nok til å ha vært i et par av de).

Har han fulgt samme filosofi som deg, så hadde jo ikke dette vært et tema, for møter man motgang, så gjør han det jo heller slutt hvis du oppfører deg slik han ikke vil du skal. For hvis du av en eller annen grunn ikke hadde klart å tatt opp din adferd som har vært uønsket for den andre, så hadde det jo vært kroken på døra uansett kan det virke som. Du trenger ikke engang ha merket at du har blitt (unnskyld utrykket) et hesptre - men da er det altså uansett du som må ta opp din uønsket adferd som du kanskje ikke merker så mye til selv engang.

Så satt på spissen - hvis du har blitt veldig opptatt av hundene i en periode og helt oversett typen og han ikke sier ifra (for dette må vel kun du selv gjøre - utifra deg?) så skal han altså gjøre det slutt pga han ikke vil leve slik.

Nå er jeg ikke perfekt selv, og det er heller ikke min livsledsager. Men merker jeg at hun gjør ting jeg reagerer på, så sier jeg ifra på en konstruktiv måte - samme gjør hun til meg.

[Guest 2ne]

Nå er jeg ikke perfekt selv, og det er heller ikke min livsledsager. Men merker jeg at hun gjør ting jeg reagerer på, så sier jeg ifra på en konstruktiv måte - samme gjør hun til meg.

Ntaw, så søt du er når du prøver å sette meg fast Men nei. Poenget er at det ikke er å si fra på en konstruktiv måte at man nægger og bitcher over tid uten å klare å si hva som faktisk plager deg. Det er heller ikke å si fra på en konstruktiv måte at man lager en tråd om samlivsproblemer på et internettforum. Det er faktisk så lite konstruktivt at det ikke vil hjelpe et samliv en pitteliten fjert en gang.

[Mirai]

Det kan jo hjelpe samlivet om hun har fått råd eller vinkler å se på forholdet med som hun ikke har tenkt på selv. Jeg tviler på hun opprettet tråden for å være slem mot mannen og hun er jo uansett helt anonym bruker.

[KarpeSkrotum]

Men nei. Poenget er at det ikke er å si fra på en konstruktiv måte at man nægger og bitcher over tid uten å klare å si hva som faktisk plager deg. Det er heller ikke å si fra på en konstruktiv måte at man lager en tråd om samlivsproblemer på et internettforum. Det er faktisk så lite konstruktivt at det ikke vil hjelpe et samliv en pitteliten fjert en gang.

Nå kan det virke som du missforstod innlegget. Hvis du er en bitch og ikke oppfatter det slik selv, så mener du han skal gjør det slutt, selv om du ikke har oppdaget at du har endret adferd selv. Si at du (som i eksempel) kun har blitt fokusert hund og glemmer helt familien i det hele. Du driter ikke i familien, men er så fokusert at du rett og slett ikke ser det selv. (altså ikke ille ment fra din side) Typen din tar dette veldig ille opp og ser ikke grunn til forholdet skal fortsette når det er slik. Så utifra det du sier, så skal/bør han bare bryte forholdet istedet for å ta det opp med deg. Her kan det virke som uenigheten vår er - jeg syns han burde tatt det opp med deg.

btw: Det å skrive ned det man føler og der man får partner til å lese det i ettertid kan være veldig konstruktivt det. Gjør man dette på et forum(helst da anonymt) og der man får støtte for sitt syn, så kan det også være bra - hvis partner leser og ser at det ikke bare er hun som syns adferd ikke er akseptabel og/eller for at hun skal få luftet seg (hvis det er vanskelig hjemme)og få andres meninger.

Har selv gjort dette til min partner (ikke forum, men fått henne til å skrive ned følelser og meninger) - vi kommuniserte veldig dårlig verbalt, så vi gjorde det på denne måten. Fikk fram masse med det og kommunikasjonen bedret seg betraktelig og har i maaange år nå vært så og si perfekt. En kjent god metode btw

[Guest 2ne]

Nå kan det virke som du missforstod innlegget.

Nei, det tror jeg ikke. Jeg syns fortsatt det er svært usympatisk av noen å være ufin med sine nærmeste bare fordi man har litt problemer inni seg. Dette er tydeligvis noe som har foregått over tid, og det er mye mulig vedkommende ikke veit at man er en bitch når man oppfører seg sånn:

I det siste har det derimot blitt mye verre. Han klager flere ganger om dagen om disse «drittbikkjene». Han sier alltid «disse bikkjene DINE» for å presisere at han fraskriver seg ansvar. Jeg må gå tur, jeg mater, jeg bader, jeg leker og koser.

Når hundene kommer bort til ham når han sitter i sofaen eller når han lager mat så skriker han til de «Gå vekk ***** drittbikkje!» og «sparker» etter de (ikke hardt, men sånn skyve bort type) slik at de løper vekk.

Han sender meg også SMS når jeg er ute med meldinger som er typisk «Til info så hater jeg bikkjene dine», «bikkjene dine er utrolig irriterende!» og «***** bikkjene er i veien HELE tiden!»

Men da har vel vedkommende litt manglende sjeleevner? (Det er forøvrig mine uthevninger og understreking). Jeg kan love deg at om jeg var så stort - for å bruke ditt ord - hespetre, så hadde jeg vært klar over det selv, og sannsynligvis prøvd å ordne opp selv, eller i det minste forsøkt å få i gang en samtale. Det er nettopp det som er poenget her, ikke sant? At han kompenserer for sine manglende kommunikasjonsevner ved å være et hespetre, og at det går utover en uskyldig tredjepart i tillegg til å gjøre partneren hans drit lei seg.

Jeg har også skrevet til mine samboere når jeg føler at jeg ikke får forklart hva jeg mener eller når frem muntlig, men jeg skriver det til vedkommende det gjelder, ikke på et internettforum. Det er en stor forskjell der.

[KarpeSkrotum]

Nei, det tror jeg ikke. Jeg syns fortsatt det er svært usympatisk av noen å være ufin med sine nærmeste bare fordi man har litt problemer inni seg. Dette er tydeligvis noe som har foregått over tid, og det er mye mulig vedkommende ikke veit at man er en bitch når man oppfører seg sånn:

Nettopp - så om du kun er opptatt av hund og driter i forhold/fam, så bør det bli tatt opp av partner. Ikke bare gjøre det slutt pga den andre ikke ser seg selv i det hele. Den som er glad i sin partner møter utfordringene, løser de og går styrket utav det er som sagt min mening.

Men da har vel vedkommende litt manglende sjeleevner? (Det er forøvrig mine uthevninger og understreking). Jeg kan love deg at om jeg var så stort - for å bruke ditt ord - hespetre, så hadde jeg vært klar over det selv, og sannsynligvis prøvd å ordne opp selv, eller i det minste forsøkt å få i gang en samtale. Det er nettopp det som er poenget her, ikke sant? At han kompenserer for sine manglende kommunikasjonsevner ved å være et hespetre, og at det går utover en uskyldig tredjepart i tillegg til å gjøre partneren hans drit lei seg.

Man er forskjellig - du har ikke trengt å se at du kun er fokusert hund og driter i partner/fam - noe som for andre enn deg kan være minst like alvorlig. Andre igjen tilter bare for at de ikke hver dag får oppmerksomhet via kos/komplimenter. Man er så forskjellig.

Nå har jeg prøvd å holde meg mest mulig til generell mening om forhold i det jeg har uttalt.(for å presisere)

I selve saken til TS er det vanskelig å uttale seg noe bastant, til det kjenner vi saken alt for dårlig og hører bare den enes oppfatning av den. Men utifra hva TS skriver, så skulle nok kommunikasjonen ha blitt prioritert for en god stund siden. Men er de glad i hverandre, så er det aldri for sent hvis man vil jobbe med utfordringene. Å som sagt før - slik situasjonen kan se ut som den er idag, så er ingen av de tjent med den. Hvem sin skyld det er, er ikke et tema for meg - det er framover man bør se. For ev å klare det, så må ting bli tatt opp og løst - uansett hvem som tar det opp.

[Guest 2ne]

Nettopp - så om du kun er opptatt av hund og driter i forhold/fam, så bør det bli tatt opp av partner. Ikke bare gjøre det slutt pga den andre ikke ser seg selv i det hele. Den som er glad i sin partner møter utfordringene, løser de og går styrket utav det er som sagt min mening.

Man er forskjellig - du har ikke trengt å se at du kun er fokusert hund og driter i partner/fam - noe som for andre enn deg kan være minst like alvorlig. Andre igjen tilter bare for at de ikke hver dag får oppmerksomhet via kos/komplimenter. Man er så forskjellig.

Nettopp hva da? Siste setningen i første avsnittet hang sammen første setningen i avsnittet under quoten, quoten var en forklaring på at når man oppførte seg sånn (som i quoten), så var man enten klar over det sjøl, eller så hadde man manglende sjeleevner. Er man klar over det sjøl, burde man være voksen og moden nok til å vite at det var noe som plaget deg og ta det opp med rette vedkommende, er man ikke klar over det sjøl, så oppfører man seg svært barnslig og umodent, og helt klart ikke et godt forbilde for barn.

Nå har jeg prøvd å holde meg mest mulig til generell mening om forhold i det jeg har uttalt.(for å presisere)

I selve saken til TS er det vanskelig å uttale seg noe bastant, til det kjenner vi saken alt for dårlig og hører bare den enes oppfatning av den. Men utifra hva TS skriver, så skulle nok kommunikasjonen ha blitt prioritert for en god stund siden. Men er de glad i hverandre, så er det aldri for sent hvis man vil jobbe med utfordringene. Å som sagt før - slik situasjonen kan se ut som den er idag, så er ingen av de tjent med den. Hvem sin skyld det er, er ikke et tema for meg - det er framover man bør se. For ev å klare det, så må ting bli tatt opp og løst - uansett hvem som tar det opp.

Mens jeg svarte det jeg svarte fordi at jeg sånn generelt mener at folk som lar sitt dritthumør gå utover dyr over tid, mangler noe helt essensielt psykisk. Det er ikke hva jeg ville kalle et godt forbilde, og helt klart ikke noe jeg syns at barn trenger å lære seg - at når ting går trått og er vanskelig, så er det bare å trakassere partneren din og uskyldige tredjeparter helt til noen tvinger deg til å takle problemene dine på en mer konstruktiv måte. Det er vel her uenigheten Mari etterlyste ligger - jeg syns ikke vedkommende er et godt forbilde, punktum. Jeg siterer fra første innlegg igjen:

I det siste har det derimot blitt mye verre. Han klager flere ganger om dagen om disse «drittbikkjene». Han sier alltid «disse bikkjene DINE» for å presisere at han fraskriver seg ansvar. Jeg må gå tur, jeg mater, jeg bader, jeg leker og koser.

Når hundene kommer bort til ham når han sitter i sofaen eller når han lager mat så skriker han til de «Gå vekk ***** drittbikkje!» og «sparker» etter de (ikke hardt, men sånn skyve bort type) slik at de løper vekk.

Han sender meg også SMS når jeg er ute med meldinger som er typisk «Til info så hater jeg bikkjene dine», «bikkjene dine er utrolig irriterende!» og «***** bikkjene er i veien HELE tiden!»

Hvis/når noen gidder å legge så mye energi i å være passiv-aggressiv, så forpestes hele hjemmets atmosfære. Avsenderen er tydeligvis svært misfornøyd med noe, og mottakeren blir selvsagt lei seg. Det er ikke et sunt miljø for et barn å vokse opp i.

[Mirai]

Hun skriver jo også:

Edit: Må bare legge til at han andre dager er veldig hyggelig med de og sier hei til de når han kommer hjem fra jobb og koser med de, leker med de og noen ganger spør om de kan få sove i senga vår på kvelden.

men det er ikke noe mot meg eller sønnen vår...er bare blitt lat og grinete...gammal "gubbe" rett og slett...YSJ!

Nå høres det ut som om han bare er merkelig 100% av tiden da, men må få si at han er super mann på mange måteer ellers! hjelper til i huset go med ungen og kjører og henter, handler og styrer...bygger og snekrer og skifter og bærer...dog må jeg be ham om det og litt ptrotest er det, men det blir gjort!

[KarpeSkrotum]

Nettopp hva da?

Nettopp - da tar den andre det opp. Da lærer barnet at slik gjør man ikke, selv om man er mor/far heller - denne oppførselen er ikke akseptabel. Man lærer det at man kanskje ikke ser feilen selv og man må tåle konstruktiv kritikk og lære av det. Barnet lærer at man man møter utfordringen, løser og kommer styrket utav det. Barnet lærer at man ikke skal bare stikke av fra ubehageligheter, men møte den.

Hvis man da ikke får løsning og bedring, så går man til andre skritt.

Slik situasjonen kunne virke idag utifra hva TS skriver, så er det ikke noe fint forbilde hverken mor eller far. Men det er heller ikke noe godt forbilde å stikke hodet i sanden og tro utfordring forsvinner og hvis det ikke gjør det, så skal man bare stikke av. Personlig syns jeg barnet lærer dårlig vaner.

[Guest 2ne]

Slik situasjonen kunne virke idag utifra hva TS skriver, så er det ikke noe fint forbilde hverken mor eller far. Men det er heller ikke noe godt forbilde å stikke hodet i sanden og tro utfordring forsvinner og hvis det ikke gjør det, så skal man bare stikke av. Personlig syns jeg barnet lærer dårlig vaner.

I rest my case.

[Camilla]

Hei, TS her!

Ble helt overveldet av diskusjonen temaet har satt i gang J

Må bare si tusen takk for ALLE svar! Synes egentlig alle har hatt gode synspunkter, god jeg kjenner ikke helt igjen mannen min i noen beskrivelser. Men det har vel noe å si med at dere ikke kjenner HELE situasjonen J Her stiller jeg jo bare det ene problemet i lyset, dere kjenner jo ikke til hvordan han er når han er…ja, la oss i normal J

Han er en herlig mann på mange måter. Får meg ofte til å føle meg helt spesiell. Han er flink til å gi komplimenter, han er veldig flink med sønnen vår. Nesten så jeg blir litt sjalu til tider fordi han koser og duller sånn med barnet vårt ;) Fryder meg rett og slett når jeg ser de smmen.

Men tilbake til tema….han ER vanskelig å leve med til tider – det viste jeg for mange år siden og det har jeg akseptert…det var bare at dette var helt spesielt…ja veldig sært og merkelig og sårende. Og ja, som det nevnes her så hører dere bare en side av saken…jeg er helt sikkert ikke perfekt jeg heller, men jeg jeg oppfører meg hvertfall ikke slik mot mannen min.

Det var en her som sa at det nesten virket som om han var ute etter å «ta meg», og ja,…det føles nesten slik noen ganger, og det gjør vondt langt inn i hjerterota. Jeg lurer litt på hvordan en mann kan gjøre sånn med sin kone…men samtidig så tror jeg ikke han skjønner at han gjør det…

Ikke for å unnskylde ham på noen måte, for det er feil oppførsel, men alikevel…han virker helt uviten om at det sårer…nesten sånn at jeg lurer på om han mangler empati til tider…at det faktisk feiler ham noe psykisk…nei, bare spekulasjoner før man har snakket med en 3 part. …

Problemet er mer det at han IKKE vil snakke med en 3 part. Jeg har foreslptt det før, og jeg tror han ser på det som et nederlag. Sier jeg gjerne kan dra…men det er jo nyttesløst.

Status i dag er mye roligere…har faktisk ikke hørt et eneste negativt ord om bikkjene på mange dager…ja, nesten siden dagen jeg postet innlegget her , minus et par dager.

Vi snakket aldri om det under en dyp samtale, men jeg ble litt følelsesmessig-kald en dag og bare sa rolig «Jeg skjønner at du ikke liker bikkjene MINE, men jeg hadde satt pris på om du sluttet å informere meg om det hele tiden, jeg er ikke glemsk og jeg har skjønt det- nå er det nok»

Og da kom han med noen utsagn om at «de pisser og driter» «røyter» «er i veien» «masete» etc. Og da kunne jeg ikke dy meg men sa spøkefullt «høres nesten ut som deg jo…» også lo vi litt.

Vil jo ikke skyve problemet under teppet heller, men han har faktisk ikke nevnt noe stygt om de siden. Nesten mer i positiv retning vært. Her om dagen hadde han kammet og gredd dem i nesten 40 minutter og virkelig stelt pelsen. Og han lurte på om han ikke skulle kjøpe noe spesial- sjampo siden hun ene flasser litt – og at hun ville bli mye finere i pelsen. Og her om dagen hadde han gått kveldstur med de før jeg kom hjem fra jobb sånn at jeg skulle slippe å gjøre det etter en lang dag…Ja, schizofreni følelsen kommer snikenes…

Merker jeg ikke har lyst til å sette meg ned å «skrape» på det nå, men heller se hvordan det går…kanskje det var en fase…jeg vet ikke…

Igjen tusen takk for alle innlegg! Over ALL forventning! Og jeg vet at om dette kommer tilbake enten via hundene eller noe annet så må man sette seg ned å prate og finne ut av ting…og ja, jeg er VELDIG klar over at vi har en sønn som følger med…og jeg ville aldri «vært sammen for barna sin skyld»- for akkurat det tror jeg bare er tull. Jeg er ikke gift med en kar bare for å være gift..men jeg skiller meg heller ikke bare fordi vi møter noen daler…J

[Justisia]

Schizofreni følelsen kommer snikenes, skriver du.

Jeg mistenker at du nok heller mener Multiple Personality Disorder, en lidelse som er mye mer sjelden enn schizofreni. Og Schizofreni, det er kort fortalt en sterkt forvrengt virkelighetsforståelse er altså sentralt. Vrangforestillinger, hallusinasjoner, usammenhengende tale, katatoni og redusert følelsesuttrykk. Dette er vanlige symptomer på schizofreni.

Ellers håper jeg dere finner ut av det, og at det "bare var en fase".

[OlavEmil]

Det KAN faktisk vere så enkelt som at han ikkje har forstått kor sårande det er, og at ein slik "kald skulder" var det han trengte. Slik eg kjenner menn (på meg sjølv ) så er den påfølgjande oppførsla med ekstra dulling og slikt noko vi gjer når det går opp for oss at vi har drite litt på stader ein ikkje skal drite, og skal hente oss inn att .

[KarpeSkrotum]

Hehe - spot on enkelte ganger det der ja