Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp med løpeproblem.


Godless
 Share

Recommended Posts

Trener agility med ES/Keesblandingen min.

Hun er rivende dyktig, vi har gått nybegynnerkurs, handlerkurs, videregående kurs og er alt i alt blitt flinke :)

På trening har vi ingen problemer, hun er fokusert og arbeidsvillig, klubbcupene ligger vi i toppsjiktet.

Vi har trent mye på dette med løping, det virker som når hun kommer opp i fart så klikker det, da skal det løpes 5 runder rundt banen før hun kommer inn og jobber.

Når vi trener så trener vi korte økter, og 3-4 hinder før belønning, par ganger i måneden tar vi full bane.

Slet lenge med dette, men fikk det bort, trodde det var alderen, men det dukket opp igjen.

Så stilte vi konk i helga og jaggu kom løpinga tilbake, virker nesten som en overslagshandling, hun kobler ut og bare fyker rundt i lykkerus.

Virket ikke stressa før start, og jeg var ikke nervøs på søndag (fordi jeg hadde gitt opp).

Kan det være bare stevnesituasjonen?

Treningstips til dette?

Har en film med fenomenet, men den er fra i fjor, vi har trent mye siden da, men løpinga er stort sett samme,

Hun følger meg i 2-3 hinder til hun får opp en viss fart så bare bryter hun ut i full raptusløping i 30 sekunder før hun kommer inn igjen.

Har filmer fra helga og, men ikke lastet de opp ennå.

Hadde vært fint med tips til hvordan trene på dette, synes jeg har prøvd alt nå. Gikk jo bort lenge, men dukket opp igjen.

Red: Lagt til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du :)

Hvorfor hun gjør det skal jeg ikke si noen ting om meeen noe skal jeg si. Flere som trener sier at hunden alltid skal lykkes. Treningen skal legges opp til at hunden skal lykkes og hvis hunden feiler så er treningen feil. Jeg gjør stikk motsatt! Hunden min skal feile på trening, alle slags rare ting som han kan finne på i en konkurranse skal jeg få frem på trening. I en konkurranse situasjon så er det gjerne litt stress, nerver og spenninger ute å går som igjen fører til at hundene kan bli litt stressa og igjen føre til rare ting. En konkurransesituasjon er litt spesiell og det kan føre til at hunden ofte gjør ting de ikke skulle. Så jeg trener hunden min med høyt stressnivå. Når han kan ting så har jeg masse fart, masse belønning, og masse oppgiring på trening for hvis hunden min kan gjennomføre en øvelse når har er mer gira enn han skal bli på en konkurranse så vil han i hvert fall gjennomføre øvelsen på konkurranse når han er mindre gira. Dette praktiserer jeg i lydigheten men jeg har like mye tro på at det hjelper i agility(trener selv agility og er instruktør på agility treninger men konkurrere ikke pga andre prioriteringer). Så legg opp til at hunden skal feile på trening. Gir henne maksimalt opp sånn at du får frem dette på treninger. Jeg vet at agility er en sport med mye stressa hunder så for all del pass på at det ikke bare blir stress på banen men gjerne ha flere økter med lange baner enn det du har og da gir henne opp og prøv å få dette fram på trening for da kan du gjøre noe med det. Klarer hun en bane skikkelig oppgira, klarer hun å ha hode klart å gjennomføre når hun er veldig gira så skal du klare det på en konkurranse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, tenkte litt i samme gata selv når jeg sto å kikka på banen i helga.

Cupen før helga var vanskeligere bane, den gikk vi feilfritt, vanskeligere som i krappere svinger, mere handling.

Banene på konkurransen var raskere, større avstand mellom hinderne og det har vi ikke trent på, har fokusert så mye på handling at jeg har helt glemt rett linjer med mye fart.

Og er det noe som trigger denne jenta her så er det å få løøøpe.

Men da skal jeg pelle meg på banen i morgen, løpe noen runder først og så sette opp en boks med tredobbel avstand mellom hinderne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du jobbet med det tidligere? :)

Ved å trene på maks 3 hinder i starten, så belønne, økte gradvis. Hvis hun fikk til å stikke så gikk jeg rett av banen (hun følger etter da) tok pause i 10 min før vi prøvde igjen.

Var alltid i forkant av løpingen, fikk belønt før hun tok løs.

Virket og som det fungerte siden hun ikke har stukket på trening på måndesvis, men helga viste noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Jeg tror jeg ville fortsatt og gå av banen slik at hun skjønner det er feil og at det da blir slutt på morroa, ville gjort det samme på en konkurranse slik at hun ikke lærer forskjell. Ellers tror jeg ikke at jeg har så mye og komme med annet enn og evt ta frem strengstemmen, om det fungerer, og kreve at hun kommer tilbake og jobber videre og tuller senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får fortsette med det ja, strengestemmen er bare å glemme, hun blokkerer ut alt og bare løper rundt i lykkerus.

Innkallingen ellers sitter 99%, kaller inn fra kattejakt, hunder, folk osv, men under de løperaptusene funker ingenting, ikke den veldig lite elegante nødinnkallinga heller : NAMNAM, og den snur hun på femøren for alltid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere tighte? Som i, er hun svært knyttet til deg? Har dere et forhold hvor dere bare skjønner hverandre og er litt bestiser liksom? Er hun var på sinnstemningen din? Altså, blir hun snål om du er trist en dag, eller er hun av typen som "vet hun har gjort noe galt" fordi hun virker skyldig før du i det hele tatt har kjeftet på henne? Ja, du skjønner tegningen. :)

På den videoen? Det virker som hun blir usikker på hva som er forventet av henne. Det er en mestringsstrategi å begynne å tøyse og fjase. Noen demper seg, noen switcher over i lydighet, noen går over i lek. Det er fordi å løpe får henne til å føle seg i sitt ess og tar henne ut av ubehaget om du skjønner?

Jeg tenker at det ikke er usannsynlig at hun merker at du har nerver og forstår ikke situasjonen. Hun blir litt "WTF er dette? Muttern har jo vanligvis full kontroll i denne situasjonen (trening), men nå er hun snål og lukter stresshormoner og i det hele tatt. Uææ! Best jeg bare tar sats og gjør det jeg liker best av alt å gjøre, nemlig løøøøøpe! Da blir verden min bra igjen!" Eller noe sånt.

Isåfall tenker jeg at det er du som egentlig trenger treninga, som består av mengdetrening i konkurransesetting. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er tigthte ja uten tvil, er jeg som står for all trening, foring, kos og det meste av tur.

Har det båndet man virkelig ønsker seg i hundeholdet. Og hun er veldig var på min sinnstemning.

Du har nok rett i at jeg trenger mer konkurransetrening :) Den videoen var første start, den var uoffisiell. Etter det har det kun vært klubbcuper før nå i helga som var. Så er nok det at jeg trenger konkurransetrening, Jeg var hylnervøs første dagen, andre dagen var jeg ikke det, men settinga var jo den samme så hun kunne jo fint overført fra dagen før.

Men men, får bare fortsette å trene som jeg har gjort, og melde meg på flere konkurranser :)

Og ps, selv om hun ennå løper ut på konk så er hun veldig mye bedre enn på videoen (jeg og), var bare den jeg hadde tilgjengelig som viste løpinga. Nå har hun kontakten inne, føringene sitter helt til de ikke gjør det.

Men er jo ingen krise, diske på første konk helga er nok ganske så vanlig, jeg hadde nok bygd meg noe urealistiske håp, da treningene hadde gått så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kjappe spørsmål bare :)

- Trener dere konkurranselikt innimellom? Med dommer i banen, ringbånd og publikum som lager støy?

- Hva/hvordan belønner du? Feks kaste leke avgårde eller belønning hos deg?

- Hvordan varmer dere opp? I hvilket "modus" er hunden når dere starter trening/konkurranse?

Eller så tror jeg Mari så absolutt er inne på noe, noen hunder er ekstremt vàre på vår sinnstemning. Kan så absolutt tenkes at hunden bruker raputsene som en måte å takle en litt klein situasjon på.

Klarer du å skape et visst stress på trening kanskje? Presse deg selv litt?

Jeg har gjort det på lp trening med Harly, jeg presser meg selv litt mentalt sånn at jeg blir litt "rar". Ergo får vi trent på det å være litt anderledes som man ofte er i en konkurransesituasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er på klubbcuper, det er så så konkurranselikt jeg får det, er ikke så mange som trener her oppe, men der er ringbånd, dommer og ca 1/3 av publikum som er på stevne. Men jeg er kanskje ikke nervøs nok da, det er jo bare for gøy.

Får prøve å gjøre meg selv litt rar, trene med en diger stein i skoen, for trang underbukse eller no ;) Kanskje stille klubbcup i bikini, det ville gjort meg nervøs :)

Oppvarmingen har jeg prøvd forskjellig: la henne løpe raptuser på stranda på morgenen før vi startet.

Prøvd å gå rolig tur, prøvd å ta henne ut av bilen rett før start-tisse og inn i ringen, prøvd å ta henne ut en stund før og trene fokus.

Virker på trening og cup at en rolig tur, så i bilen, for så å ta henne ut 15 min før start-tisse- trene fokus, fot osv er det som funker best+ en liten lekeøkt (for å få henne gira på ballen)

Belønning: Belønner med godbiter, drakamp og kaste ball, varierer utfra hva vi trener, på slalom brukes kun ball nå, på felt kun godbiter. I starten på trening, kun godbiter (for å holde henne hos meg), får jeg henne videre så går vi over til ball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...