Gå til innhold
Hundesonen.no

Inkontinens, ingen bedring av antibiotika


Mari
 Share

Recommended Posts

Case:

9 år gammel kastrert tispe som har begynt å lekke. Hun lekker når hun ligger. Det er ikke slik at hun maser og så setter seg ned og tisser, jeg bare merker at underlaget er vått. Hun får gjerne UVI en gang i året, når høst blir til vinter og det blir kaldt ute, så UVI ble selvsagt mistenkt.

Urinprøve er tatt uten store utslag. Basisk urin, og tynn siden hun drikker mye. Ikke noe blod, som er standard når hun får UVI ellers. Ingen funn i buken, og vet mener det ikke har tilknytning til kastering, fordi det er lenge siden operasjonen.

Hun blir satt på antibiotika under mistanke om begynnende UVI og beskjed om å ta kontakt igjen om hun ikke blir bedre innen ti dager.

Nå er kuren straks over (vi er på sjette av sju dager) og hunden lekker fortsatt. Urinen lukter relativt sterkt, men jeg vet ikke hvordan hundens friske tiss lukter da jeg ikke er en hund selv og har liten interesse for hunders urin.

Gir 1gr c-vitamin og eplecidereddik hver dag for å gjøre urinen surere. C-vit er ny etter vetbesøk, men eplecidereddik har hun fått i noen måneder.

Allmenntilstanden er bra, hun er som vanlig. Kosete, teit, leker med pjokken og liker å løpe etter ballen sin. Men hun drikker mye. Relativt sjeldent, men da mye. Kan tømme ei halv skål på en gang.

Noen som har tips eller råd?

Fyda har ikke vondt eller ubehag, som jeg kan merke på henne iallfall, det er bra. Men situasjonen er upraktisk for meg. Hun har tisset i stykker et par stoler nå, og får nå kun ligge på håndklær. Det er begrenset hvor mange håndklær jeg har, og nå er jeg der at jeg rekker ikke tørke de før jeg må bytte ut det forrige. Nesten jeg vurderer å prøve å putte bleie på henne.

Det var mange detaljer rundt en hund som tisser inne, men dette er hundesonen, dere digger det. :cool:

Alt i alt, jeg synes hun burde vært bedre nå etter så mange dager på antibiotika.

Ellers: Søkefunksjonen her inne er kjipere enn antiobiotikabæsj. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de blir intontinens er ikke uvanlig ved kastering mener jeg å ha hørt.. Men hvis dyrlegen mener at dette ikke har noen sammenheng, så skal ikke jeg krangle på det :P

Har han sjekket nyrene? I og med at det er tispe, så er det jo mindre ting som kan forårsake dette.. Så om det er muskelslapphet (heller ikke helt uvanlig i alderdom vel?) eller om det er en sykdom, er jo uvist..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddelen til bestemor går på noen medisiner som gjør at bikkja ikke lekker(når hun ligger), men hvis det går noen dager siden sist hun fikk medisinen så kommer det igjen, så hun går på det for livet. Hun fikk det riktignok etter at hun ble kastrert så der slutter likheten.

Hva har dyrlegen sagt for noe, om alternative medisiner? For hvis hunden din lekker og det ikke er noen andre ting som forårsaker det, så burde det vel være mulig å sette henne på slike medisiner(som jeg ikke kommer på hva heter)? :)

EDIT: Rinexin var det, kom på det når flere skrev det nedenfor :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella Vita gjør slikt ved UVI/Begynnene UVI, men gir heller ikke mye utslag på tester. Det går over, men kommer tilbake ca 1 gang årlig. Hun går på kur nå, å jeg ser heldigvis ikke bedring, men har i samarbeid med vet funnet ut at dersom det gjenntar seg så bør hun sjekkes videre, å da eventuelt for kreft i blære/cycter osv...

Nå er jo din hund langt eldre enn min (2 år) - så det KAN jo faktisk være alderen på din hund da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rinexin forsøkt? Eller akupunktur forsøkt? Jeg vet om en tispe som går fast på rinexin og har helt sluttet å lekke. Det er kjipt å måtte medisinere hunden resten av livet, men hun hadde ingen bivirkninger i følge eier så det fungerte for dem. Samtidig har jeg hørt om tisper som har fått akupunktur og sluttet å lekke av det. Det er hvertfall de to tingene jeg har hørt om som kan fungere. Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd Rinexin og om det funker er det omtrent garantert forbundet med kastreringa. Eldre damer blir jo gjerne noe slappere i musklene men kastrering kan fremskynde/forsterke dette. Slett ikke alle blir inkontinente kort tid etter op, men dukker opp med alderen.

Ellers kan du godt gå opp mot 3g med C-vit på en så stor hund, 1g er mer vedlikeholdsdose :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kjapt svar her. Men nei, ingenting er forsøkt. Hun er som sagt ikke ferdig med antibiotika-kuren. Jeg lar det gå de ti dagene vetten sa før jeg ringer. Så tenker jeg å be om blodprøve for å utelukke problemer med nyrene (?), og så høre hva han sier om Rinexin. Høres det ut som en vettug plan?

Jeg upper dosen med c-vit. :) Noen blir vel dårlig i magen av høy dosering? Isåfall trapper jeg bare ned igjen. :)

Takk for råd og vink!

Ordner det seg ikke så ser jeg etsy har rosa bleier som bulldoggen hadde rocket. :lol:

il_fullxfull.352288529_ljn4.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, prøv rinexin.

Buffy ble jo inkontinent i sin tid. Hun ble kastrert 2,5 år gammel, og ble inkontinent i 5,5 års alder. Det begynte med at hun tisset på seg da hun sov, og etterhvert kunne det lekke litt ellers også. Husker ikke om det var Rinexin vi prøvde da eller ikke, men mener at det uansett ikke virket. Så Buffy snuppa fikk bruke tena lady resten av sitt liv. Desverre var vanlige babybleier akkurat for små for henne. Men kanskje du skal ta Heljar sine bleier på Fyda? ;)

Jeg tenkte iallefall sånn at så lenge bikkja ikke merket noe av det eller plagdes på noe vis hverken med tissing eller av å gå med bleie, så ble det vår løsning innendørs. :) Og det funka fint, så lenge vi husket å ta av bleia før bikkja gikk ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei her kommer jeg med OT:

Er rinexin for hunder det samme som for mennesker? Har familiemedlemmer som har gått på rinexin pga bihuleproblemer. Sært å se den medisinen poppe opp her iforb. med inkontinens hos hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei her kommer jeg med OT:

Er rinexin for hunder det samme som for mennesker? Har familiemedlemmer som har gått på rinexin pga bihuleproblemer. Sært å se den medisinen poppe opp her iforb. med inkontinens hos hund :P

Ja det er det samme. Rinexin får slimhinner til å trekke seg sammen og "tørke ut" og dette letter blæremuskelaturen å holde tett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jo, det var dette ja. Jeg har jo skulle oppdatere men bare glemt det. :)

Vi tok blodprøver, sånn utvidet helsesjekk som tester for det meste av funksjoner. Alt var spik and span (som er yay siden hun er 9 og Norges eldste amerikanske bulldog!) så hun har blitt satt på Rinexin. Etter det har hun ikke hatt noen uhell så det ser ut til å fungere veldig bra. Hun har jo ikke gått på det så lenge, så vi får se. Men, om det ikke fungerte tilfredstillende så hadde veterinæren enda et triks opp i ermet, et annet hormon som vi kunne prøve. Forhåpentligvis trenger vi ikke det, men det er uansett fint å vite at vi har alternativer. :)

Det kan godt hende det var Incurin, jeg husker ikke helt, men er ganske sikker på at det begynte på i.

Det er veldig deilig å slippe all den tissingen altså. Kjipt med all kles- og gulvvasken det blir av sånt. Jeg fikk aldri bleier til å fungere, og endte opp med å kjøre en 95 graders maskin iallfall hver dag. Litt frust.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...