Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillonoppdrettere som kan vise til LP/AG resultater.


shepherd
 Share

Recommended Posts

Takk :-). Er det noen som kan si noe om papillonen som brukshund?

Fantastiske, de fleste av dem. Blir gjerne omtalt som "mini Border Collie". Har en Phaléne selv, og kunne ikke ønsket meg noe bedre. Masse energi, masse drivkraft og elsker å jobbe. Hun lærer også vanvittig fort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Noen har veldig mye :P Hvor bor du da? Bor du i nærheten kan du sikkert få hilse på frøken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere oppdrettere i Sverige med viltsporchampions også. Jeg sitter på mobil nå, men kan godt gi deg en oversikt over svensker som driver med ag og annet. Papillon er generelt en brukandes hund, da. Det skal godt gjøres å finne en papillon som ikke kan brukes i f.eks. Agility, da de er kvikke, lærnemme og glade hunder. Dette med aggressivitet er ikke et stort problem lenger. Jeg har ennå ikke truffet en deittbikkje-papillon jeg da. Men de har en relativt lav terskel for å gneldre, men det er trenbart å bli kvitt det.

Forøvrig er jeg superfornøyd med min lille mini. Hun er utrolig utholdende og sprek, alltid glad og fornøyd og vil være med på alt som skjer. Hun er miljøsterk, men noe forsiktig ovenfor fremmede i starten. Aldri aggressiv ovenfor mennesker eller dyr. Mye jaktinnstinkt, men enkel å ha løs og trofast. :)

Jeg er utrolig glad for at det ble pap På meg denne gangen. Selv om det blir siste gang på en stund. Det er lett å ha rasen liksom. Litt for lett kanskje, for meg som er vant med portis. Men begge rasene er fantastiske på sitt vis :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med rasen. Trener lp og spor med min(e). Enig med Maria i at de fleste pappiser egner seg som trenings og konkurransehunder på et hobbynivå i alle fall. Er veldig få jeg ikke kunne ha tenkt meg... Det med gneldring syns jeg i hovedsak er et problem hos dem som har flere hunder egentlig..

I tillegg til Taspitir så har du Tiililita's kennel som også driver med agility. Og så er det opptil flere oppdrettere i sverige som er aktive med agillity og viltspor. I sverige er det noe vanligere med MH også, i grunn. Hvor langt nord bor du? Kennel Anthem kan kanskje være interessant?! Men i utgangspunktet er det jo få oppdrettere som faktisk konkurrerer i noe, så jeg hadde prioritert å finne noen som ikke har så innmari mange hunder og er interessert i noe annet enn utstilling bare fordi man da kanskje lettere får en god dialog om hva du ønsker og ser etter i en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det ingenting man må være obs på, helse, gemytt, diller... Hvordan er de i forhold til bjeffing på "alt og alle"?

Jeg har hørt fra noen pappilon/phalene eiere at enkelte hunder "virker litt dårlig" i regn og ruskevær. Om dette er normalt for rasen(e) vet jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må være obs på at foreldre, besteforeldre og helst så mange søsken som mulig er sjekket for patellalukasjon(pl) og at de er øyelyst.

Når det gjelder PL så syns jeg -og raseklubben- at foreldrene skal være fri, altså at de skal ha grad 0. Det er vanlig på endel andre små raser og godta avl på hunder med både grad 1 og 2, men papillon er ikke en så tallmessig liten rase at det er nødvendig etter mitt syn.

Foreldre skal være øyelyst i løpet av det siste året før parring. Papillon er mest utsatt for PRA som er en utviklingssykdom, så som regel ikke bryter ut før de er over den alderen de blir brukt i avl, så har du mulighet til å få rede på besteforeldres øyestatus kan det også være interessant! I det siste har det på enkelte linjer kommet endel RD, en sykdom (på øynene) som raseklubben enda ikke har kommet med noen veiledning i forhold til, fordi det er relativt nytt -men det er bare å være obs på den hos foreldre/nær slekt -det er såpass få som har fått den påvist at jeg mener det er greit å holde seg unna de linjene faktisk.

Når det gjelder det med at de "virker dårlig" i dårlig vær, så tror jeg ikke det er så veldig vanlig på rasen. Kanskje mer et oppdragelsesproblem? Ikke godt å si, er jo ikke så mange som jobber med dem uansett.. Jeg har to pappiser nå, ingen av dem bryr seg om regn når det gjelder tur, spor og felt trening og sånn, mens den eldste kan godt prøve å slippe unna sånn pirketrening på lp-banen om det regner, og ofte så slipper hun fordi den andre ikke bryr seg så da trener jeg mer med henne heller, så hadde jeg tatt tak i det hadde det nok ikke vært sånn. Må hun, så må hun, og da er det også greit.

Et større problem kan være vinterkulde, kommer jo an på hvor du bor -men de har jo ikke underull og må nok kles på om det er kaldt. Da blir jo evt. konkurranser et problem på vintertid.. De siste årene har jeg ikke kledd på mine på vinterstid i det hele tatt, annet enn dekken i bilen mellom treningsøkter, men da jeg bodde i Narvik måtte jeg oftere kle på for å gå på tur/trene.

Når det gjelder andre diller så mener jeg at du må velge en nysgjerrig og pågående valp om du skal ha en som blir en god konkurransehund. Det er en rase det bor mye i -men det er en selskapshundrase, så du vil uansett ha en i den "øvre enden av skalaen" når du skal ha en treningskompis. Bruk normalt mye tid på sosialisering og miljøtrening, og jobb med leken fra begynnelsen så de beholder den -de fleste pappiser leker fint som valper, men kan være vanskelig å dra igang som voksne om de ikke har vært lekt med gjennom hele valpetida.. Gjør du det, så tror jeg du får en fin trenings og konkurransehund i lite format.

Og vær obs på å velge oppdretter som gjerne har få hunder, bare ett kull og god tid til valpene, så får du nok et bedre utgangspunkt enn om du velger en av dem som driver i større omfang.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :-). Er det noen som kan si noe om papillonen som brukshund?

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Jeg har hatt tre papillon, og den jeg har nå trener/konkurrerer i blodspor, agility og lp med. Alle har vært veldig lettlærte. Ingen av mine har vært noe voldsomt glad i fremmede, så hvis du vil ha en veldig sosial hund kan det hende det er feil rase for deg, men dette kommer kanskje an på linjer? Da tenker jeg på fremmede som vi møter på tur feks, og som prøver å ta kontakt. Folk som kommer på besøk, og folk vi trener med og sånt er kjempegøy, og da skal det klappes og koses og helst lekes.

Han jeg har nå liker ikke tannvisningen i klasse 1, så det har vi måttet trene endel på. Han bjeffer ikke under konkurranse/trening, men kan gjerne bli litt høy, og da har det hendt at han har begynt å hoppe under lineføring, eller bite i skolissene mine feks. Når/hvis jeg blir nervøs under konkurranse så reagerer han med å bli enda mer intens. I agility har vi fått endel tidsfeil, men det er fordi han følger mitt tempo, som ikke er så raskt. Jeg er nybegynner, og syns det er en veldig fin hund å lære sammen med, han begrenser meg ikke på noen måte, og syns at alt er gøy. Vi har vel prøvd det meste fra feltsøk til freestyle og han er alltid like entusiastisk.

Min var den roligste valpen i kullet, og er veldig rolig nå i voksen alder også.. Men han har en god påknapp, og fart i øvelser har feks ikke vært noe problem, han er lett å gire opp.

To av tre likte ikke regn, men ble nå med på tur uten de store protestene. Den nåværende har ingen problemer med hverken regn eller kulde, men han har mer pels enn de andre hadde.

Når det gjelder lyd så har mine hatt lite. Bodde en periode i samme bygg som jeg jobbet, og da gikk kollegaer/kunder rett forbi inngangsdøra mi flere ganger daglig, og hørte aldri noe til hundene. De har vel egentlig bare bjeffet på ringeklokka men jeg tror det hadde vært lett å trene vekk hvis jeg hadde giddet.

Min hiver seg gjerne med hvis andre bjeffer da, selv om han ikke alltid skjønner hva de bjeffer på. Så hvis en har flere hunder så ser jeg for meg at de fort kan gire hverandre opp.

Ang negative ting så har alle mine hatt ressursforsvar. De to første hadde matforsvar ovenfor både folk og dyr, og han jeg har nå ovenfor andre hunder. Den 2 hunden jeg hadde ble avlivet pga gemytt. Han hadde ekstremt lav biteterskel og mye forsvar, og var vel i grunnen en skikkelig drittbikkje.

Og så må jeg jo nevne det positive også; jeg syns min er en utrolig enkel hund å ha i hverdagen. Kan gå løs omtrent overalt, veldig førerorientert, lettlært, og miljøsterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange, og gode svar. Jeg setter pris på å få vite om de gode egenskapene så vel som de dårlige. Att ikke rasen er så veldig sosial ser jeg på som en fordel, så lenge en klarer å komme seg gjennom tannvisninga i klasse 1, uten å jobbe ræva av seg for å få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...