Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund utenfor butikken-sikkerhet


hildiz
 Share

Recommended Posts

Du er søt når du ror, det skal du ha. :kiss: Keep it going.

Da får du oppdrive båten, noe du fortsatt ikke har gjort. Gjør det, så skal jeg begynne å ro - just for you

Du får ta ditt eget råd. Jeg skriver at på generell basis, så mener jeg at "better safe than sorry" er like destruktivt som forebyggende. Som du vet så betyr det at jeg ikke lenger prater spesifikt om å binde hunden utenfor butikken, men generelt om filosofien med å ikke tørre å ta risikoer uansett hvor små de måtte være. Dette er å dra fram det større bildet, og det er helt vanlig diskusjonskotyme.

Da er også tema inneforstått, ikke sant? Så jo, du snakker om det - tror du skal låne de årene som ikke fins her.

Det er noe helt annet å aktivt oppsøke en konflikt selv om man har loven på sin rett (dure på selv om man ser at den med vikeplikt ikke tenker å stoppe), og å stille seg sårbar for at man kan bli utsatt for noe (generelt å leve livet). Det er mer sammenlignbart å si at man selv er ansvarlig om man parkerer bilen sin på offentlig plass, forlater den, og en annen bil durer rett inn i den.

Igjen, alt handler om risikovurdering.

La oss ta ditt eksempel da, for å gjøre deg fornøyd. Bilen min har fått merker etter andre dører. Har sett flere ganger biler som har bulket borti andre, så ja, der har du det offentlige. Det som er greit med bil er at man har forsikring og selv om det koster litt, så er det bare materiale ting, så jeg personlig bruker bilen til parkering offentlig. Nytteverdi er mer enn ulempen. Men også der tar jeg hensyn med å parkere der det er minst sjanse for dette. Synd at folk ikke tar hensyn og er forsiktig, men sånn er folk. Man må forholde seg til verden slik den er som sagt.

Med hunden har jeg rett og slett ikke råd til en eneste stripe. Det er mitt ansvar å ikke sette han i den mulige situasjonen, og det er i denne saken veldig lett å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, folk har forskjellig personlighet og vurderer risiko annerledes. Å binde utenfor butikken kan også være en større sjanse å ta en plass enn en annen, rent geografisk. De kan fortsatt være akkurat l

Hehe, ja vi som kommer fram til andre slutninger enn deg gjør det selvsagt fordi vi ikke er like glade i hundene våre som deg. Hm, er ikke dette en god grunn til å ikke binde hunden utenfor buti

Jeg er prinsippielt uenig i at offeret har skyld. Det er ikke slik at å sette fra seg hund er å oppfatte som en provokasjon. Dessuten kan man neppe påstå at det er ovehengende sannsynlighet for at n

Jeg bandt Selma utenfor en butikk en gang, og var inne i ca 15 sekunder før jeg dævva. Jeg løp ut igjen og lovte meg selv at jeg aldri skulle gjøre det igjen :lol: Om noen hadde plagd eller stjålet henne mens jeg var inne hadde jeg aldri tilgitt meg selv. Hva andre gjør bør man kanskje ikke legge seg for mye oppi, men jeg føler at det å binde hunden min utenfor butikk er en for stor risiko til at jeg tør å gjøre det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du oppdrive båten, noe du fortsatt ikke har gjort. Gjør det, så skal jeg begynne å ro - just for you

Hehe, sure. Søt. :kiss:

Du mer enn insinuerer i innlegg 35, sånn siden du insisterer. Der sier du at folk som butikkbinder ikke tar vare på hunden og tar unødvendige sjanser som du holder deg for god for.

Da er også tema inneforstått, ikke sant? Så jo, du snakker om det - tror du skal låne de årene som ikke fins her.

Ok, dette er fra innlegg 29 i tråden, hvor jeg skrev dette:

"Og som en generell greie tror jeg hele den der "better safe than sorry"-greia kan være like ødeleggende som forebyggende. Ikke når det kommer til butikkbinding altså, men generelt som sagt."

Min utheving. Så jeg har vel "skrevet rett ut hva jeg mener"?

La oss ta ditt eksempel da, for å gjøre deg fornøyd. Bilen min har fått merker etter andre dører. Har sett flere ganger biler som har bulket borti andre, så ja, der har du det offentlige. Det som er greit med bil er at man har forsikring og selv om det koster litt, så er det bare materiale ting, så jeg personlig bruker bilen til parkering offentlig. Nytteverdi er mer enn ulempen. Men også der tar jeg hensyn med å parkere der det er minst sjanse for dette.

Sukk, jeg skjønner ikke hvorfor du sammenligner hund med bil, det har da virkelig ikke noe med saken å gjøre. Jeg brukte bil som eksempel på et skyldsfordeling-scenario, det her ikke en sammenligning av verdi. Men ja, du bruker skjønn på hvor du parkerer, på samme måte som folk generelt bruker skjønn når de binder hunden utenfor butikken med tanke på individ, geografi og en helhetsvurdering av situasjonen. Og hvordan vet vi det? Fordi vi ikke ser mye av denne typen kriminalitet.

Synd at folk ikke tar hensyn og er forsiktig, men sånn er folk. Man må forholde seg til verden slik den er som sagt.

Det kan man fortsatt gøre selv om man gjør en kalkulert risiko i ny og ne, vettu. Det gjør vi alle hver eneste dag.

Med hunden har jeg rett og slett ikke råd til en eneste stripe.

Du får det til å høres ut som du aldri tar en sjanse med hunden din. Har den noen gang skadet seg? Havnet i klemmeri med en annen hund? Gitt den en vaksine? Sluppet den løs? Hatt på den id-tag?

Jeg vil tippe ja på iallfall et av de overnevnte. Da har du vurdert fordelene til å veie opp for risikoen i den gitte situasjon, sant. Du har alikevel din fulle rett til å komme og gråte dine bitre tårer (eller hva det var du sa) om noe fælt skjer, og du vil få min fulle sympati, fordi du har ikke vært hverken uaktsom eller uansvarlig av den grunn.

Det er mitt ansvar å ikke sette han i den mulige situasjonen, og det er i denne saken veldig lett å unngå.

Good for you! Det er helt opp til deg. Jeg tvinger deg ikke til å sette fra deg hunden utenfor butikken, og det er heller ikke din avgjørelse om å la være som jeg er uenig med deg i. Det er hele greia med at du "er for glad i hunden" din og at du legger skylden over på eier om noe skulle inntreffe, som jeg reagerer på.

Hva du gjør med hunden din er helt opp til deg, og om du leser nøye så ser du at jeg har bundet hunden utenfor butikken kun unntaksvis jeg også. Det har kanskje skjedd et dusin ganger i løpet av min karriere som hundeeier, og da tar jeg raust i. Jeg blir veldig stresset av det og strekker meg langt for å la vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, sure. Søt.

Du mer enn insinuerer i innlegg 35, sånn siden du insisterer. Der sier du at folk som butikkbinder ikke tar vare på hunden og tar unødvendige sjanser som du holder deg for god for.

Tja, så ungene jeg snakket til og stoppet i å fortsette å slå på hunden er hundeeiere som tar vare på hunden det da, der hunden kunne vært hjemme eller hatt tilsyn. (bare som ett eksempel) - jeg vil si unødig sjanser. Hvem vet hvor lenge eierne var inne og ev om det hadde eskalert eller fortsatt likt. Men igjen, det har ikke noe med hvor glad de er i hunden .... og som du også sier, det er en sikkerhetsvurdering. Jeg vurderer sikkerheten dit hen til at jeg ikke vil ta sjansen på det - til det er jeg for glad i hunden. (i motsetning til bilen)

Ok, dette er fra innlegg 29 i tråden, hvor jeg skrev dette:

"Og som en generell greie tror jeg hele den der "better safe than sorry"-greia kan være like ødeleggende som forebyggende. Ikke når det kommer til butikkbinding altså, men generelt som sagt."

Min utheving. Så jeg har vel "skrevet rett ut hva jeg mener"?

Som igjen er endel av det som diskuteres. Indirekte og som du da sa, så er altså din livskvalitet forringet hvis du ikke kan ta med hunden til butikken - noe jeg sa ikke var tilfellet for meg. (la oss være enig i å være uenig her tror jeg :) )

Du får det til å høres ut som du aldri tar en sjanse med hunden din. Har den noen gang skadet seg? Havnet i klemmeri med en annen hund? Gitt den en vaksine? Sluppet den løs? Hatt på den id-tag?

Jeg vil tippe ja på iallfall et av de overnevnte. Da har du vurdert fordelene til å veie opp for risikoen i den gitte situasjon, sant. Du har likevel din fulle rett til å komme og gråte dine bitre tårer (eller hva det var du sa) om noe fælt skjer, og du vil få min fulle sympati, fordi du har ikke vært hverken uaktsom eller uansvarlig av den grunn.

Selvfølgelig og som sagt før - det er en vurdering hver enkelt gjør.

Jeg personlig ser ikke en eneste fordel med å ta med hunden til butikken, annet enn latskap isåfall. Ser absolutt ingen fordeler for hunden å være uten tilsyn i en slik situasjon. De konkrete eksemplene du har med er det fordeler tilhørende som veies imot risiko - noe annet enn bare risiko og ev latskap ;)

Det er hele greia med at du "er for glad i hunden" din og at du legger skylden over på eier om noe skulle inntreffe, som jeg reagerer på.

Det er vel for at jeg har en annen mening om det enn deg det da. Hvis jeg hadde gjort det og hunden hadde forsvunnet, så kunne jeg aldri tilgitt meg selv, og ja; jeg hadde skyldt på meg selv. Andre hadde gjort lovbruddet, men jeg som venn/eier skulle vist bedre. Jeg hadde levd med skyldfølelse resten av livet ... med grunn, for ja, jeg skulle vist bedre. Jeg har både erfart ting med hund selv utenfor butikk og hørt endel i media f.eks. Ja, det er en kalkulert risiko - liten, men hvorfor den risikoen når den er til 0 nytteverdi for hunden. Ja, da kan den like godt vært hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo faktisk bevist tidligere at hunder stjålet utenfor butikker i norden har blitt brukt som "trening" for kamphunder i illegale miljøer - har du samvittighet nok til at du kan være med å utsette hunden fin for en slik skjebne??

Er svaret nei, ja - da binder du ikke hunden utenfor butikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er jo faktisk bevist tidligere at hunder stjålet utenfor butikker i norden har blitt brukt som "trening" for kamphunder i illegale miljøer - har du samvittighet nok til at du kan være med å utsette hunden fin for en slik skjebne??

Er svaret nei, ja - da binder du ikke hunden utenfor butikken.

Er nå dette virkelig bevist og hva med Norge?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nå dette virkelig bevist og hva med Norge?

Jeg leste nå en avisartikkel om noe slikt for en stund siden, orker ikke lete den opp. Men ville tro det var noe i det når avisa skriver om det. Men er flere saker der politi henviser til dette. Men det er en grunn til at ting ikke alltid kommer i lyset når det er illegalt. Nå betviler jeg at dette er veldig utbredt i Norge, derav NORDEN.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/03/25/364865.html

http://www.rb.no/Innenriks/krim/article4587412.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på bygda og jeg går ofte innom butikken når jeg er på tur med bikkja. Han blir bundet fast og sitter rolig og venter til jeg kommer ut.

Jeg er overhodet ikke redd for at noen skal stjele ham - men det er fordi plassen er slik den er. Jeg hadde aldri gjort det noe annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er dum og teit og ikke glad i hunden min. Jeg gikk fra henne, rimelig sentralt, bundet utenfor en liten butikk (neiiii - ikke rett ved inngangen). Da jeg kom ut igjen var det en flokk med utenlanske unger (ja - det var i et sånt strøk), som satt rundt henne og klappet på henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan spøke - får bare håpe spøken ikke biter enkelte i nesen. (for hundens del)

Denne damen er nok veldig glad i hunden sin - hun vurderte risikoen som liten og det dreide seg bare om 5 min. Denne historien gikk vel bra til slutt, men man får vel lure på hvordan hun vurderer risikoen i ettertid. Vil hun gjøre det samme igjen? - For hvor stor sannsynlighet er det for at det samme skal skje 2 ganger liksom.

Hva tror du - kommer hun til å gjøre det samme igjen?

Edit: Personlig tror jeg ikke hun vil gjøre det. Hun er for glad i hunden til å gjøre det - ikke for at hun har blitt gladere i hunden etter hendelsen, men for at hun vurderer risikoen anderledes og tar ikke sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere butikker her i bygda jeg muligens hadde turt å binde hunden utenfor uten å være dødelig bekymret for den mens jeg var inne og bråhandlet, hvis jeg hadde måttet.

Men, da snakker vi om butikker det ikke er gangavstand til for fler enn kanskje to stk, og kanskje totalt ti kunder i løpet av en dag. Men selv her ville jeg ikke bundet hundene under "rushen" (etter 16, da alle er ferdig på jobb), og jeg ville funnet ett sted å binde de der de var minst mulig utsatt. Men igjen, dette er kun om jeg hadde måttet, hvilket hittil i livet har vært unødvendig.

Med andre ord, jeg bor i en bygd med 5000 innbyggere, og vurderer risikoen som for stor til å tørre å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Man trenger ikke bo i bygda for å ta hunden heller da. [link som eksempel]

Kan ikke skjønne at folk er så uansvarlige at de går i fra hunden hjemme :no: Det er bevist i en artikkel at den kan bli stjålet.

Bruk huet med hvor og hvilken hund man binder utenfor, så ser jeg virkelig ikke problemet. Jeg hadde nok vært mer skeptisk til å binde hunden utenfor butikken om jeg hadde hatt en liten og søt hund, enn han jeg har nå, og om jeg binder han utenfor tenker jeg nøye gjennom hvor og når. Jeg bor i et rimelig sentralt strøk, men om jeg er på vei hjem fra tur og butikken snart stenger, ser jeg ingen grunn til å ikke binde bikkja og gå inn og handle det lille jeg trenger. Da bindes han oppi noen busker på den siden hvor få går forbi og du skal gå helt inntil for å se han når han ligger nedi gresset/buskaset. Ellers bor jeg så nærme butikken at jeg overhode ikke ser noen grunn til å ta han med for turens skyld. Som oftest er det best for alle å la bikkja være alene hjemme. Når du ser hvordan mange står og gneldrer konstant når eiern er borte, vil jeg tippe ganske mange hunder er enig med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at folk er så uansvarlige at de går i fra hunden hjemme :no: Det er bevist i en artikkel at den kan bli stjålet.

Du skjønner ikke poenget selv om det står poengtert - :no:

Edit: "Man trenger ikke bo i bygda for å ta hunden eller da" - poengterer igjen. Man kan være som i eksemplet - Muligens "omreisende tyveribande fra Øst-Europa". Man(tyven) kan bo f.eks i Oslo og stjele en hund i bygda osv ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du skjønner ikke poenget selv om det står poengtert - :no:

Edit: "Man trenger ikke bo i bygda for å ta hunden eller da" - poengterer igjen. Man kan være som i eksemplet - Muligens "omreisende tyveribande fra Øst-Europa". Man(tyven) kan bo f.eks i Oslo og stjele en hund i bygda osv ...

Jo, og jeg skjønner også poenget med at tyveri kan skje hjemme også. Stedet du plasserer hundene dine istedenfor utenfor butikken så de ikke blir stjålet. Noen forhåndsregler bør man selvfølgelig ta, men å si at man er mindre glad i hunden sin og kan skylde seg selv om den blir stjålet, så kan man like gjerne si at alle jenter som blir voldtatt på vei hjem etter det har blitt mørkt, kan skylde seg selv. Det er tyven eller voldtektsmannen som har skylda. Ja, man bør passe på tingene sine (hunden sin), men å sikre seg fullstendig er umulig. Og definitivt en veldig begrensende måte å leve på. Og den artiklen viser jo at nettopp alternativet ditt til å sette hunden utenfor butikken var åsted for hundetyveri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, og jeg skjønner også poenget med at tyveri kan skje hjemme også.

Som ikke hadde noe med poenget å gjøre - det er på siden av det du siterte.

Noen forhåndsregler bør man selvfølgelig ta, men å si at man er mindre glad i hunden sin og kan skylde seg selv om den blir stjålet, så kan man like gjerne si at alle jenter som blir voldtatt på vei hjem etter det har blitt mørkt, kan skylde seg selv.

Finn fram hvor noen sier at man er mindre glad - Svar på dette - Hva tror du. Blir man 'plutselig' mer glad eller vurderer man sikkerheten anderledes?

Det er tyven eller voldtektsmannen som har skylda. Ja, man bør passe på tingene sine (hunden sin), men å sikre seg fullstendig er umulig. Og definitivt en veldig begrensende måte å leve på. Og den artiklen viser jo at nettopp alternativet ditt til å sette hunden utenfor butikken var åsted for hundetyveri.

Tja, jeg ville gjerne kunne gått fra benken utenfor butikken og ikke trengt å tenke på å å ta med meg mobil, sekk osv uten å være redd for at det er bort når jeg bare skal innom butikken en snartur jeg også. Jeg gjetter på at du tar med deg disse tingene og lar de ikke ligge utenfor - mattrealistiske ting. Hvor begrenset måte å leve på.? (jeg tror nok det stjeles/kommer bort/blir utsatt for ubehag - mer i det offentlige rom enn hjemme - tror ikke du? - link viser bare at det skjer også på 'skjermet' område)

Sikre seg er umulig ja, selv om man er sammen med den. Men det er stor forskjell på tingene - man er ikke nødt til å forlate hund, mobil, sekk osv ubevoktet unødig når det er så lett å unngå det.

Selvfølgelig er det den som gjør lovbrudd som har skylden, men hvis du legger igjen lommebok, mobil bevist utenfor butikk og så gråter dine tårer i ettertid, så kan jeg ikke si jeg syns synd på deg. Synd er det at samfunnet er slik og synd du mistet, men synd syns nå ikke jeg det er på deg da. Det har ingenting med skyld å gjøre, men hvordan man tar vare på seg og sitt.

Edit: For å si det sånn; jeg har et par ganger hatt lyst til å sette igjen hunden utenfor butikk jeg også, når jeg har passert og skulle hatt et par ting. Men har gått hjem med hunden og heller gått tilbake - så risikerer jeg ikke ting skal skje med hunden, som jeg har både har sett selv, og hørt/lest bare pga at jeg da har vært lat. Jeg er for glad i han til å gjøre/risikere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men KarpeSkrotum, det er jo x-antall som oppfattet det du skrev på den måten - at du er mer glad i hunden din. Du burde heller ordlegge deg på en annen måte om det "ikke var det du mente" - for det du skrev tolket jeg som nedlatende.

Det hender jeg binder Grim utenfor hvis jeg skal ha en ting eller to på butikken. Men helst velger jeg å gå på bensinstasjonen istede for der går det raskere og jeg har mer oversikt. Jeg er ikke redd for at han skal bli stjålet, og heller ikke redd for at han skal bli plaget - men han syntes ikke det er noe gøy å stå der - og jeg har ikke lyst til at han skal bjeffe på folk om de skulle gå bort til han. Det har aldri skjedd, men man vet aldri.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men KarpeSkrotum, det er jo x-antall som oppfattet det du skrev på den måten - at du er mer glad i hunden din. Du burde heller ordlegge deg på en annen måte om det "ikke var det du mente" - for det du skrev tolket jeg som nedlatende.

Det er også folk som har 'likt' hva jeg sa, så her tror jeg det er begge deler.

Jeg har ingen problemer med å endre ordlegging hvis jeg mener det ble feil, men det ble det ikke her syns jeg. Kanskje enkelte burde lære seg å 'tolke' litt mer i positiv retning enn negativ? Enkelte 'tolker' jo bestandig i negativ retning - kommer feiltolking på bane, så hjelper det lite å forklare det også, for de har tydeligvis bestemt seg for hva som ligger i det. De vet bedre enn forfatter av tekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også folk som har 'likt' hva jeg sa, så her tror jeg det er begge deler.

Jeg har ingen problemer med å endre ordlegging hvis jeg mener det ble feil, men det ble det ikke her syns jeg. Kanskje enkelte burde lære seg å 'tolke' litt mer i positiv retning enn negativ? Enkelte 'tolker' jo bestandig i negativ retning - kommer feiltolking på bane, så hjelper det lite å forklare det også, for de har tydeligvis bestemt seg for hva som ligger i det. De vet bedre enn forfatter av tekst.

At folk har "likt" det du skrev, er ikke ensbetydende med at du ikke kan ha vært nedlatende av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...