Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på fòr.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hva er mest vanlig å betale for en hund man "låner" som er på fòr?

Selve fòret skjønner jeg at forverten ("låneren") skal betale selv.

Men hva med hundeforsikringa? dyrlegeutgifter? årlige vaksiner? andre vaksiner og medisiner ved sykdom?

Skal "eieren" betale eller forverten "låneren"

Noe annet man bør huske på?

Er det noen som har vært forvert her? Erfaringer? Synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "vanlige" er vel at man (fôrverten) ikke betaler for selve hunden, men står for alle løpende utgifter som kommer på enhver hund fôr, veterinær, evt. forsikring, etc.

Eieren betaler det som har med avl å gjøre, som utstillinger, prøver, evt. helseundersøkelser og naturligvis alt som har med parring, valping, etc.

Men så finnes det såklart massevis av variasjoner på hvordan hver enkelt oppdretter gjør det. At man betaler halv pris, må betale for å "løse ut" hunden etter endt avlskarriære, evt. restriksjoner på videre parringer, osv.

Det finnes egentlig ingen fasit på dette - så man må høre hva oppdr. tilbyr, hva man selv forplikter seg til å gjøre, og tenke MEGET godt igjennom hva dette vil medføre i fremtiden. Det finnes fordeler og ulemper med de fleste avtaler, selvsagt. Men det aller, aller viktigste er jo at man føler at man får en god kontakt med den andre parten, at man føler at man kan snakke sammen, får ting godt forklart og selvsagt føler at man kan stole på hverandre.

Jeg har aldri vært fôrvert selv, men har satt ut tre tisper på fôr. Den første ble aldri parret og fôrverten fikk eierskapet når hun var ca 1,5 år pga dårlig helsestatus i kullet. (Dog stilte jeg henne til hun ble champion - så alle 6 i kullet fikk sin ch.tittel bare for moro skyld)

Den andre var så veik i temperamentet (selv) at jeg orket ikke engang tanken på å ta et kull på henne - så hun ble fôrvertens egen når hun var omtrent samme alder som den første.

Den tredje hadde jeg allerede hatt ett kull på når fôrvert tok over henne. Etter kull nr 2 fikk fôrverten eierskiftepapirene, men de har ennå ikke sendt det inn (8 år gammel nå). Hun er nå "bare" en kosegris, så det spilte vel ingen rolle for dem antar jeg. Litt fun fact var jo at foreldrene til denne fôrverten fikk en omplasseringshund fra meg mange, mange år før, og sønnen hadde kjøpt en sønn av tispen de fikk på fôr... Ikke ofte man selger/gir hunder til tre generasjoner i en familie, liksom.

Susanne

Men viktig med skriftlig avtale, og så detaljert som mulig. Ta gjerne utgangspunkt i NKKs avtale, den dekker ganske mye i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to på for, jeg betaler alt utenom det som har med avl å gjøre :) tispa blir min når oppdretter har fått de kullene hun skal ha.

Jeg ser jo på begge to som mine, de bor hos meg og jeg kan drive på med hva jeg vil med de og da er det jo bare rett og rimlig at jeg også betaler det det innebærer og ha de:)

Jeg er også heldig å ha to eiere som er enkle og forholde seg til, og begge to virker fornøyd med meg:)

Når Tesh ( som jeg eier) får valper vil jeg sette ut en tispe på for, med ligende avtale som jeg har. Forverten har hunden som sin egen og betaler der som hører med, jeg betaler det som har med avl å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...