Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolig, men litt smart hund til leilighet samt by/markaturer?


Recommended Posts

Skrevet

Lengden på "nesegrevet" har ingen ting med pusteproblemer eller ikke å gjøre, det er det som er "inni der" som er viktig ;)

Det er vel litt drøyt å si? Jeg ville ikke si det har "ingenting" med saken å gjøre, akkurat!? For det har det så absolutt! Roten til hele problemet, er jo nettopp at det er fremavlet for kort snuteparti og derav også svelg. For mens benmassen i snutepartiet krympet, så har ikke organene og bløtdelene gjort det i like stor grad. Samme masse skal dermed presses sammen i en mindre skalle, mindre svelg. Dette i sin tur medfører at bløtdelene i ganen og svelget "klapper sammen" i blant og gir pusteproblemer. Det hele blir altfor trangt og smalt og gir ikke tilstrekkelig pusterom. Selvsagt kan man ikke se utenpå individene av disse utsatte rasene hvem som har det verst mht pusteproblemer, men man kan med god grunn gå ut fra at det er en stor risiko for at de har det, eller at det kan utvikle seg hos valper (med alderen) av disse rasene (pekingeser, fransk bulldog, engelsk bulldog, boston terrier osv).

Det snakkes i diverse innlegg og rundt om på nettet om at man bør begynne og avle disse brachycephaliske (?) hunderasene med litt lengre og mer markerte snutepartier for å bedre på pusteproblemene deres. Blant annet har jeg lest det i bloggen til en av de personene som står bak den britiske dokumentaren "Pedigree Dogs Exposed".

Skrevet

Det er vel litt drøyt å si? Jeg ville ikke si det har "ingenting" med saken å gjøre, akkurat!? For det har det så absolutt! Roten til hele problemet, er jo nettopp at det er fremavlet for kort snuteparti og derav også svelg. For mens benmassen i snutepartiet krympet, så har ikke organene og bløtdelene gjort det i like stor grad. Samme masse skal dermed presses sammen i en mindre skalle, mindre svelg. Dette i sin tur medfører at bløtdelene i ganen og svelget "klapper sammen" i blant og gir pusteproblemer. Det hele blir altfor trangt og smalt og gir ikke tilstrekkelig pusterom. Selvsagt kan man ikke se utenpå individene av disse utsatte rasene hvem som har det verst mht pusteproblemer, men man kan med god grunn gå ut fra at det er en stor risiko for at de har det, eller at det kan utvikle seg hos valper (med alderen) av disse rasene (pekingeser, fransk bulldog, engelsk bulldog, boston terrier osv).

Det snakkes i diverse innlegg og rundt om på nettet om at man bør begynne og avle disse brachycephaliske (?) hunderasene med litt lengre og mer markerte snutepartier for å bedre på pusteproblemene deres. Blant annet har jeg lest det i bloggen til en av de personene som står bak den britiske dokumentaren "Pedigree Dogs Exposed".

Jeg tror det Pingo mente er at man kan ikke bedømme på en fransk bulldog om den har pusteproblemer (kun) ut i fra veldig kort eller litt lenger nese, da det har mye med størrelse på nesebor, hvor mye bløtvev de har i gane/svelg,og andre ting, som nevnt i filmen til SKK om bedømming av pusteproblemer i forhold til utstilling. (filmen ligger på youtube:

)
Skrevet

Det første som slo meg også var Dansk Svensk Gårdshund. Ellers må jeg foreslå korthårscollie (selv om de er litt større) - veldig fine, enkle og greie allroundere med lite lyd.

Skrevet

Jeg tror det Pingo mente er at man kan ikke bedømme på en fransk bulldog om den har pusteproblemer (kun) ut i fra veldig kort eller litt lenger nese, da det har mye med størrelse på nesebor, hvor mye bløtvev de har i gane/svelg,og andre ting, som nevnt i filmen til SKK om bedømming av pusteproblemer i forhold til utstilling. (filmen ligger på youtube:

)

Det var nettop det jeg mente, Takk :) Du var så mye flinkere til å forklare :)

Det er klart at rasene med kortere nese er mer utsatt i utgangspunktet, man kan fortsatt ikke se¨på utsiden, kun på neselengde, om den hunden kommer til å slite med pusten eller ikke.

Skrevet

Vel, etter noen runder tanker og titting..har feks vært på FOD..så skal jeg se på en whippethvalp i morgen! :-D

Bulldogene har jeg sett nærmere på, spesielt de engelske og de av den eldre typen..definitivt et alternativ

  • Like 1
Skrevet

Hei

Jeg har prøvd å lese meg opp på raser, og tenke gjennom hva slags hunderase som kan passe for meg. Er voksen, bor i leilighet med katt i Oslo, jobber fulltid med kort arbeidsvei.

Har kommet frem til at de viktigste tingene er:

- Ikke for bjeffete (ok om det ringer på døra)

- Kan (dresseres til?) å omgåes katter, andre hunder, mennesker inkl. barn

- lite pelsstell

- ok med litt regn/kulde

- liker å gå tur i marka og byen

- ok i bil

- aktiviteter for hunden:Har ikke erfaring med dette, men se på lydighet, sporing og kanskje lure coursing som aktuelle aktiviteter.

- gjerne en rase som ikke skal ha type hard og avansert dressur for å lære hverdagslydighet

- størrelse kanskje ikke så viktig

Har erfaring med (fra familie/venner): Foxterrier, islandsk fårehund, rottweiler/doberman mix, schaefer, boxer/grønlandhundsmix, dachs. Hvis jeg skulle velge av disse ville det bli terrier eller rottweilermixen.

Har vel landet litt på whippet ev. greyhound nå, men er åpen for forslag...?

Hei, hva med yorkshire terrier? Synes det er en kjempe hund! Er som oftest lett å dressere og trives i både store og små leiligheter. Yorkshire terrieren har jo egentlig en litt lang pels, men jeg klipper min (se profilbilde) og børster ham når det trengs. De er små, men klarer likevel endel lange turer, lille karen min har foreksempel godt opp Prekestolen og elsker ellers å gå på tur og bli med meg hvor enn jeg skal! Han elsker også å kjøre bil og med engang han hører ordet er han klar.

Et stort pluss er også at han ikke røyter og er allergivennlig. Disse har lite pels og kan derfor blir litt kalde om vinteren så jeg pleier å ta på han en islandsk ullgenser og da går det som regel greit :)

Skrevet

Vel, etter noen runder tanker og titting..har feks vært på FOD..så skal jeg se på en whippethvalp i morgen! :-D

Bulldogene har jeg sett nærmere på, spesielt de engelske og de av den eldre typen..definitivt et alternativ

Whippser er herlige og enkle dyr. Elsker sofakos og varme inne og en god løperunde ute :)

Skrevet

Ja det blir en whippet! Ble overbevist da jeg møtte de! :-) Valpen kommer neste helg. Tror det var nyttig å ta en runde på valg av hund, selv om jeg havnet tilbake på utgangspunktet så har jeg vurdert ulike raser og tror jeg har gjort et bra valg. Takk for alle svar!

  • Like 4
Skrevet

Whippet er perfekt for dette. Enkle, og stort sett veldig greie å ha med å gjøre. Du må selvsagt passe litt på jaktinstinktene når du skal i marka, men jeg har ikke hatt problemer med å gå løs med whippsen min. Gå mye løs med den mens den er valp og ung, nå som båndtvangen er over. Belønn og ros all kontakt og hver gang han kommer til deg, så blir nok både du og hunden trygg på å gå løs :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...