Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå som vi skal flytte vurderer vi veldig sterkt å skaffe oss kanin etterhvert. Tanken er isåfall å ha kaninen i garasjen om vinteren, Tanken er jo noe som dette her da inne i garasjen om vinteren: 21_1738005234_hoved.jpg

Med høy/halm i bunn. Trenger de varmelampe inne i garasjen?

Bør vi skaffe oss to stykker så den ikke blir ensom? Isåfall, hann/hann som kastreres med engang de er gamle nok, hvordan går det?

Hva slags rase er sosiale og vennlige og lette å få tamme?

Hva annet bør vi tenke på?

Skrevet

Med høy/halm i bunn. Trenger de varmelampe inne i garasjen?

Det spørs på temperaturen, jeg hadde varmelampe til min om vinteren, største problemet er at vannet ofte fryser..

Bør vi skaffe oss to stykker så den ikke blir ensom? Isåfall, hann/hann som kastreres med engang de er gamle nok, hvordan går det?

Hvis du vil ha to, så skaff de samtidig, to hunner kan i mange tilfeller bli bråk når de blir kjønnsmodne,

to gutter vil gå greit om du kastrerer de.

Hva slags rase er sosiale og vennlige og lette å få tamme?

Dvergvedder og hermelin er jo to veldig trivelige raser, og liten av størrelse, vedderen er den som er roligst av disse to.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du vil ha en tam kosekanin, så er store kaninraser definitivt å vurdere. Jeg har hatt ulike raser, både små og store, men de triveligste, mest robuste og mest kosete kaninene har vært fransk vedderne mine. Alle kaninene jeg har hatt har stått ute hele året, i uisolerte (det burde de sikkert hatt altså), men solide bur. De har hatt egne kasser å sove i, i tilfelle mye vind. Store kaniner krever jo en del større bur enn en liten en, men min erfaring er at det er verdt bryet. De store har mye tolerante mager i forhold til de små (feilforing er en vanlig dødsårsak hos kaniner da tarmsystemet er meget,meget ømfintlig) og er mye roligere enn småtassene, som har lettere for å stikke av, sprelle og bite. Var jeg deg ville jeg gjerne ha skaffet meg to, slik at de har selskap, men begynn gjerne med en slik at den blir tam.

Jeg har også latt kaninene beite i hagen vår. De gjødslet akkurat passe og holdt gresset perfekt. Vi har aldri hatt så fin hage som da vi hadde kaniner, selv om det ble gravd et par hull under en av buskene. Siden kaninene var så store (fem til åtte kilo) så holdt katter og den slags seg unna også.

Nei, jeg liker kaniner jeg. Særlig de store. Pr i dag holder jeg fortsatt et par belgiske kjemper med en venninne, men gleder meg til jeg kan ta kaninene med meg hjem til egen hage igjen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med det som er skrevet over, ang raser osv. Franske veddere er fantastiske i gemyttet, men jeg skjønner ta mange synes de er store, for det er de :)

Men dverg veddere er jo et godt alternativ, i mye mindre forpakkning :)

Min erfaring er at kaniner tåler kulde mye bedre enn varme, så man trenger ikke isolere eller bruke varmelampe om man har dem inne i garasjen. Bare å putte på med nok høy og halm som de kan kose seg inni, og gjerne at buret har et mindre rom der de lettere holder varmen. Problemet er som nevnt at vannet fryser.

Det som er lurt å tenke på er at de alle fleste bur som selges er alt for små til egentlig alle typer kaniner, så det beste er lage et selv:) Viktig at de har nok plass , spesielt når de skal være to :)

  • Like 1
Skrevet

Lag deg en bruker på kanin.org eller kaninforum.no, der er det mange dyktige kaninfolk :)

Man kan ha dem ute hele pret så lenge de er vant med det helt fra tidlighøsten av, og de har et tørt og trekkfritt sted å gjemme seg i. Problemet med å ha dem i kulda midtvinters er vel mest at det er veldig utrivelig for kaninrøkteren å stelle med dyra, så det blir kanskje litt mindre kos på dem, i tillegg til at vannet fryser.

I en uoppvarmet, men trekkfri garasje er det ingen problemer å ha dem om vinteren, eneste er at vannet fryser, og man må bytte ofte.

Pappa lagde en "kaninstall" til meg som han isolerte, der har jeg hatt kaniner i alle år frem til nå, og der har jeg varmet opp rommet med kun en varmelampe. Har vel holdt 6-7 grader selv midtvinters.

Dvergveddere er fine kjæledyr, men sørg for å få dyr fra oppdrettere som avler på dyr med godt temperament, sure kaniner er ikke gøy, tro meg :sleep:

Forøvrig så vil jeg heller anbefale marsvin som kjæledyr dersom Sophia skal håndtere dem litt, kaniner er sterke, de har bakføtter som kan gjøre stor skade, og de kan finne på å bite veldig, veldig hardt. (Jeg har arr over hele kroppen etter 18 år som kanineier :pinch: )

  • Like 1
Skrevet

For å være helt ærlig bryr jeg meg ikke så mye om at Sophia skal håndtere dem :lol: Det kan hun gjøre senere :aww: Jeg synes marsvin er fine dyr, men de må man vel ha inne? Og er veldig uaktuelt tror jeg å dra inn et burdyr inne for mannen min :P Itillegg så synes jeg bare de ikke er like fine, er liksom noe eget med kanin!

Tusen takk for alle svar dere, skal lage meg bruker på kaninforumet og kanskje jeg finner noen gode oppdrettere der :)

Guest Yellow
Skrevet

Kjøp to samtidig, kaniner er flokkdyr og trives ikke med å være mye alene.

Ellers så det buret veldig fint ut, plass til å strekke godt på seg. :)

Guest Stella
Skrevet

Hei!

Jeg er kaninoppdretter, har drevet med kanin i 15 år. Akkurat nå sitter det 120 kaniner i låven her... :o

Kaninforum.no er dødt, de fleste har flyttet til facebook. Grupper som "kaninvenner", "kaningruppa" osv. Du vil nok få svar på kaninforumet også, etterhvert (jeg er innom der daglig, men lite aktiv), men du vil få mer svar i en gruppe på FB.

Jeg anbefaler to kaniner. Kaniner er sosiale dyr som har svært godt av å bo sammen, gitt riktig miljø. Kastrert hann og hunn (ukastrert fungerer ofte bra) synes jeg er best, det er den sammensetningen som oftest fungerer. Jeg har solgt flere slike par som kjæledyr, hvor hannen ble kastrert ved kjønnsmodning og kaninene vokste opp sammen. Kun ved ett tilfelle trengte hunnen kastrering også, da hun ble litt for intens i brunstperioden på våren. Det er heller ikke noe problem med å få dem tamme selv om man har to. Tamhet kommer av arv og miljø, og det er svært viktig å velge individer som ER tamme som små unger, da slikt i stor grad er medfødt! De fleste kaniner kan lære seg å være trygge på mennesker, men de som er "naturlig tamme" er fryktelig mye enklere å få kosete og sosiale, de liksom bare er sånn helt av seg selv. Og om de er sånn eller ikke kommer mer an på hvor flink oppdretter er til å vektlegge gemytt i avlen fremfor rase, selv om noen raser er mer bedagelige og rolige enn andre. Det hjelper liksom ikke at en fransk vedder er bedagelig om den sitter i hånda di hver gang du prøver å kose den, 7kg som biter med sylskarpe "kan bite over greiner på tykkelse med fingeren din"-tenner er ikke kult...

Uansett gjelder det samme ved anskaffelse av kanin som hund. Finn seriøse oppdrettere som vektlegger riktige ting i avlen. Finn riktig type kanin, det er mye ulikt der ute, kanin er ikke kanin liksom :P Og finn riktige individer til ditt bruk! Svært mange oppdrettere har ingen erfaring med å ha kaniner sammen, og aner ikke hva de skal se etter for å finne to gode individer til et slikt samboerskap. De bryr seg heller ikke om individforskjeller på gemytt. For svært mange utstillingsoppdrettere er kaniner ting du viser frem, og så putter tilbake i hullet i veggen, de er ikke individer. Slike oppdrettere bør du styre langt unna!

Beklager, kunne skrevet en avhandling om dette, da dette er tema som engasjerer veldig. Jeg har kaniner sammen i binger, ungdyr som voksne, og er veldig opptatt av at kaniner er mer enn en ting i et hull i veggen, tross av at jeg har 120 stk.

Lykke til med letingen! Håper du finner det du søker, og får riktige individer :) Kaniner som bor harmonisk sammen er en fryd, både å sitte og studere samlivet og å være sammen med som kjæledyr :)

Skrevet

Hei!

Jeg er kaninoppdretter, har drevet med kanin i 15 år. Akkurat nå sitter det 120 kaniner i låven her... :o

Kaninforum.no er dødt, de fleste har flyttet til facebook. Grupper som "kaninvenner", "kaningruppa" osv. Du vil nok få svar på kaninforumet også, etterhvert (jeg er innom der daglig, men lite aktiv), men du vil få mer svar i en gruppe på FB.

Jeg anbefaler to kaniner. Kaniner er sosiale dyr som har svært godt av å bo sammen, gitt riktig miljø. Kastrert hann og hunn (ukastrert fungerer ofte bra) synes jeg er best, det er den sammensetningen som oftest fungerer. Jeg har solgt flere slike par som kjæledyr, hvor hannen ble kastrert ved kjønnsmodning og kaninene vokste opp sammen. Kun ved ett tilfelle trengte hunnen kastrering også, da hun ble litt for intens i brunstperioden på våren. Det er heller ikke noe problem med å få dem tamme selv om man har to. Tamhet kommer av arv og miljø, og det er svært viktig å velge individer som ER tamme som små unger, da slikt i stor grad er medfødt! De fleste kaniner kan lære seg å være trygge på mennesker, men de som er "naturlig tamme" er fryktelig mye enklere å få kosete og sosiale, de liksom bare er sånn helt av seg selv. Og om de er sånn eller ikke kommer mer an på hvor flink oppdretter er til å vektlegge gemytt i avlen fremfor rase, selv om noen raser er mer bedagelige og rolige enn andre. Det hjelper liksom ikke at en fransk vedder er bedagelig om den sitter i hånda di hver gang du prøver å kose den, 7kg som biter med sylskarpe "kan bite over greiner på tykkelse med fingeren din"-tenner er ikke kult...

Uansett gjelder det samme ved anskaffelse av kanin som hund. Finn seriøse oppdrettere som vektlegger riktige ting i avlen. Finn riktig type kanin, det er mye ulikt der ute, kanin er ikke kanin liksom :P Og finn riktige individer til ditt bruk! Svært mange oppdrettere har ingen erfaring med å ha kaniner sammen, og aner ikke hva de skal se etter for å finne to gode individer til et slikt samboerskap. De bryr seg heller ikke om individforskjeller på gemytt. For svært mange utstillingsoppdrettere er kaniner ting du viser frem, og så putter tilbake i hullet i veggen, de er ikke individer. Slike oppdrettere bør du styre langt unna!

Beklager, kunne skrevet en avhandling om dette, da dette er tema som engasjerer veldig. Jeg har kaniner sammen i binger, ungdyr som voksne, og er veldig opptatt av at kaniner er mer enn en ting i et hull i veggen, tross av at jeg har 120 stk.

Lykke til med letingen! Håper du finner det du søker, og får riktige individer :) Kaniner som bor harmonisk sammen er en fryd, både å sitte og studere samlivet og å være sammen med som kjæledyr :)

120! Wow! Har du ikke et bilde så vi får se dem? Og sikkert morsom jobb å telle de... :lol:

Guest Stella
Skrevet

120! Wow! Har du ikke et bilde så vi får se dem? Og sikkert morsom jobb å telle de... :lol:

De sitter ikke sammen alle da :P Og det er fordelt på ca 35 voksne, 60 ungdyr og resten små unger. Noen hanner og hunnene som har kull sitter i bur, resten bor i binger sammen. Antallet er høyest nå på sensommeren, det blir ikke mer enn ca 50 her over vinteren. Her er et par bilder:

Storebingen2.jpg

Rimabingen1.jpg

Skrevet

De sitter ikke sammen alle da :P Og det er fordelt på ca 35 voksne, 60 ungdyr og resten små unger. Noen hanner og hunnene som har kull sitter i bur, resten bor i binger sammen. Antallet er høyest nå på sensommeren, det blir ikke mer enn ca 50 her over vinteren. Her er et par bilder:

Storebingen2.jpg

Rimabingen1.jpg

Sånne binger vil jeg ha på låven når jeg får kaniner igjen! Må bare skaffe meg en låve først...

Er det du som driver med minirex?

Skrevet

Hei!

Jeg er kaninoppdretter, har drevet med kanin i 15 år. Akkurat nå sitter det 120 kaniner i låven her... :o

Kaninforum.no er dødt, de fleste har flyttet til facebook. Grupper som "kaninvenner", "kaningruppa" osv. Du vil nok få svar på kaninforumet også, etterhvert (jeg er innom der daglig, men lite aktiv), men du vil få mer svar i en gruppe på FB.

Jeg anbefaler to kaniner. Kaniner er sosiale dyr som har svært godt av å bo sammen, gitt riktig miljø. Kastrert hann og hunn (ukastrert fungerer ofte bra) synes jeg er best, det er den sammensetningen som oftest fungerer. Jeg har solgt flere slike par som kjæledyr, hvor hannen ble kastrert ved kjønnsmodning og kaninene vokste opp sammen. Kun ved ett tilfelle trengte hunnen kastrering også, da hun ble litt for intens i brunstperioden på våren. Det er heller ikke noe problem med å få dem tamme selv om man har to. Tamhet kommer av arv og miljø, og det er svært viktig å velge individer som ER tamme som små unger, da slikt i stor grad er medfødt! De fleste kaniner kan lære seg å være trygge på mennesker, men de som er "naturlig tamme" er fryktelig mye enklere å få kosete og sosiale, de liksom bare er sånn helt av seg selv. Og om de er sånn eller ikke kommer mer an på hvor flink oppdretter er til å vektlegge gemytt i avlen fremfor rase, selv om noen raser er mer bedagelige og rolige enn andre. Det hjelper liksom ikke at en fransk vedder er bedagelig om den sitter i hånda di hver gang du prøver å kose den, 7kg som biter med sylskarpe "kan bite over greiner på tykkelse med fingeren din"-tenner er ikke kult...

Uansett gjelder det samme ved anskaffelse av kanin som hund. Finn seriøse oppdrettere som vektlegger riktige ting i avlen. Finn riktig type kanin, det er mye ulikt der ute, kanin er ikke kanin liksom :P Og finn riktige individer til ditt bruk! Svært mange oppdrettere har ingen erfaring med å ha kaniner sammen, og aner ikke hva de skal se etter for å finne to gode individer til et slikt samboerskap. De bryr seg heller ikke om individforskjeller på gemytt. For svært mange utstillingsoppdrettere er kaniner ting du viser frem, og så putter tilbake i hullet i veggen, de er ikke individer. Slike oppdrettere bør du styre langt unna!

Beklager, kunne skrevet en avhandling om dette, da dette er tema som engasjerer veldig. Jeg har kaniner sammen i binger, ungdyr som voksne, og er veldig opptatt av at kaniner er mer enn en ting i et hull i veggen, tross av at jeg har 120 stk.

Lykke til med letingen! Håper du finner det du søker, og får riktige individer :) Kaniner som bor harmonisk sammen er en fryd, både å sitte og studere samlivet og å være sammen med som kjæledyr :)

Tusen tusen takk for flott svar! Veldig mye her som er utrolig nyttig å dra videre.

(også tror jeg at jeg må lage meg en sånn binge i garasjen :D

Skrevet

Kaniner er ikke flokkdyr, men kolonidyr. Dette var en av mine "kampsaker" i ungdommen - nå er jeg så lat at jeg heller linker til et innlegg her (se innlegg av CecMB). Jeg har selv sett tilfeller der kaniner som er oppvokst sammen plutselig ikke lenger har gått sammen, og resultatet har ikke vært pent. Jeg har selvsagt også sett det motsatte, men i den type bur du skisserer, ville jeg aldri hatt to. To bur ved siden av hverandre derimot, er strålende. :)

Ja, også ville jeg holdt en knapp på dvergvedderen - jeg synes ofte hermelinene er særere.

  • Like 3
Guest Stella
Skrevet

Kaniner er ikke flokkdyr, men kolonidyr. Dette var en av mine "kampsaker" i ungdommen - nå er jeg så lat at jeg heller linker til et innlegg her (se innlegg av CecMB). Jeg har selv sett tilfeller der kaniner som er oppvokst sammen plutselig ikke lenger har gått sammen, og resultatet har ikke vært pent. Jeg har selvsagt også sett det motsatte, men i den type bur du skisserer, ville jeg aldri hatt to. To bur ved siden av hverandre derimot, er strålende. :)

Ja, også ville jeg holdt en knapp på dvergvedderen - jeg synes ofte hermelinene er særere.

Må få si at det innlegget er fra 2006 (6 år siden det!), og at min kunnskap om å ha kaniner sammen har økt betraktelig siden det. Siste årene har jeg hatt kaniner sammen, i alle mulige sammensetninger og i ulike former for oppstalling, og min erfaring er at jo, kaniner ER svært sosiale og jo, de GÅR GODT sammen gitt riktige forhold og rett gemytt!

For å illustrere dette litt kan jeg fortelle at jeg setter både voksne og unger sammen, også innkjøpte voksne som ikke har vokst opp med sosialt liv med andre kaniner. Og det går bra! Siste året har jeg kjøpt inn flere nyeavlsdyr, bl.a et par eldre utstillingshermeliner, som jo har bodd alene hele livet. Disse fungerte svært godt i par og gruppe, aldri noe problem. Og jeg har kun EN gang opplevd bittskade på mine kaniner, og det var en hann som angrep en hunn, dvs hadde en skikkelig feilkobling, og han ble selvsagt avlivet umiddelbart og ikke brukt i avlen. Avvikende gemytt forekommer jo, men seriøse oppdrettere som bryr seg om funksjonaliteten til dyra og ikke bare utstillingsresultater tar hensyn til dette i avlen.

Solitærkaniner kan sammenliknes med å ha hester alene. Nei, de er ikke flokkdyr, men jeg vil si at de er minst like avhengige av artsfrender for å ha et godt liv, og da aller helst i samme bur/innhegning/binge så de kan ha kroppskontakt. Har man først sett hvordan samboende kaniner har det sammen ser man hvor kjipt de har det alene. Artsfrende på andre siden av netting hjelper litt, men absolutt ikke nok, dessverre.

Vims: Ja, det er jeg som driver med minirex (liten rex som rasen egentlig heter).

Skrevet

At kaniner går sammen kan jo gå begge veier. Jeg har hatt to ukastrerte hunnkaniner sammen og det gikk helt fint, og to ganger kastrert hann + ukastrert hunn som gikk fint. MEN, de tålte absolutt ikke andre kaniner inn i den lille "flokken", selv hannkaninen gikk inn for å skade andre hunner som ikke var akkurat den ene han bodde med. Han andre var så daff og godlynt at han godtok hvem som helst :)

Mener man må se det ann i hvert enkelt tilfelle, går de sammen er det jo kjempeflott, gjør de ikke det så er det de beste å ha de fraskilt for å slippe stresset.

Guest Stella
Skrevet

At kaniner går sammen kan jo gå begge veier. Jeg har hatt to ukastrerte hunnkaniner sammen og det gikk helt fint, og to ganger kastrert hann + ukastrert hunn som gikk fint. MEN, de tålte absolutt ikke andre kaniner inn i den lille "flokken", selv hannkaninen gikk inn for å skade andre hunner som ikke var akkurat den ene han bodde med. Han andre var så daff og godlynt at han godtok hvem som helst :)

Mener man må se det ann i hvert enkelt tilfelle, går de sammen er det jo kjempeflott, gjør de ikke det så er det de beste å ha de fraskilt for å slippe stresset.

Vet ikke hvorfor du legger inn dette som eksempler på at kaniner ikke alltid går sammen. Disse eksemplene er selvsagte, da allerede bondede kaniner selvsagt ser på utenforstående kaniner som inntrengere, og vil forsøke å fjerne disse. Dette gjelder også allerede bondede kaniner som får fremmede kaniner innen synsfelt, det kan i værste fall føre til totalt kaos innad i den allerede bondede gruppa, selv om den fremmede kaninen er på utsiden av gjerdet. Derfor jeg skriver "rette forhold", da kaniner fungerer på den måten. Skal man innføre nye individer til en allerede eksisterende gruppe må gruppa flytte til et nytt miljø, og få så store forstyrrelser i det miljøet at de ikke lenger fungerer som gruppe. Da vil de "treffe hverandre på nytt" og alle vil starte på samme nivå. Dette er ikke fordi kaninene ikke fungerer sammen, men fordi de av natur er veldig territorielle og responderer dårlig på forandringer i miljøet.

Og det er da også en selvfølge at kaniner som ikke fungerer sammen slipper å bo sammen! Det er derfor jeg legger så stor vekt på at man må finne rette individer, hos rett oppdretter! Det er ikke uvanlig at kaniner er dysfunksjonelle mot andre kaniner, da kaniner i generasjoner er avlet kun etter utseende og vokst opp i små, solitære bur. Derfor er det veldig viktig at man finner rett oppdretter og at denne har kunnskap nok til å finne rette individer til rett bruk! Både når det gjelder kaninene seg i mellom og hvordan kaninene er i forhold til mennesker.

Når det gjelder rase så må TS først finne ut hva slags kaninhold hun vil ha, så hvilken størrelse hun vil ha på kaninene, så type gemytt (aktive og oppfinnsomme eller daffe og godmodige), så type kanin (atletisk og slank med ståører, kort og kraftig med ståører, kort og kraftig med hengeører, kortpelset, langpelset, manket?) og så farge/tegning! Når TS har kommet frem til ca størrelse/type kan hun begynne å se etter oppdrettere. Hun vil først finne en skog av utstillingsoppdrttere, og så forhåpentligvis er noen av disse mer dyrevennlige og kaninkyndige og kan hjelpe henne med det hun trenger, nemlig sosiale og trygge kaniner som fungerer godt sammen og som er sosiale med mennesker :) Ikke sikkert hun finner ønsket rase i nærheten, men kanskje en liknende rase kan fungere like godt. Jeg ville lett etter rett gemytt fremfor rett utseende!

Skrevet

Vi har hatt kaniner i ca 15 år.

Alltid minst 2 sammen.

Vi hadde 4 på det meste, en hunne med sine 2 døtre samt pappa som ble kasterert rett etter at mor fødte.

En veldig harmonisk flokk hele veien.

Må sies at de ikke bodde i bur, men gikk løse i store deler av stallen og levde i huler i høyet.

Kaningården deres ble brukt som toalett og sted for å spise / drikke.

Det er vel muligens mye av grunnen til at de levde så bra sammen, nok av plass.

Har senere hatt to og to, alltid hunn og kasterert hanne.

I flere sammensetninger, alltid med samme gode resultat.

Ikke alle disse har vokst opp sammen, da dødsfall har gjort at jeg har valgt å venne nye individer til de som har blitt igjen.

Har vært krisehjem for dyrebeskyttelsen, og endt opp med å beholde 2 av kaninene jeg hadde inne da disse 2 gikk supert sammen med eksisterende dyr.

Jeg ville dog ikke valgt å ha to kaniner i et vanlig bur fra dyrebutikken.

Der er sjansen større for konflikter.

Og resultatet kan bli riktig så stygt.

Siden jeg ikke synes dyr skal leve alene, så hadde ikke kaninhold i vanlige bur vært et alternativ for meg.

Siden vi har sluttet med hest, syntes jeg kaninene fikk for lite kos og oppmerksomhet etter at stallen ble tom nå i vår.

Og da hannen døde valgte jeg å gi bort hunnen til ei som har kanin på samme måte som jeg har hatt.

Så nå lever Søtnos fint på landet med en ny kaninvenn.

Men jeg savner å ha kanin, i hvertfall nå på sommeren.

Kaniner er flotte dyr som jeg trives med...

Skrevet

Et veldig press her om kanin i hjemmet, fra datter! Mor lar seg jo lett rive med, men gjør aldri noe impulsivt :) Lest endel på nett, og alt bestilt Den store kaninboka. Funnet ut at det er masse jeg ikke vet om kaniner, f.eks at det ikke går helt greit med to hunner sammen (med mindre de er kastrert), samt at kanin nok vil overleve utendørs om vinteren - men neppe trives.

Skrevet

Jeg sier bare en ting. Den store kaninboka. Av Marit Emilie buseth. Hun har egen blogg også. Maritemilie.com

Når det gjelder to kaniner sammen så husk på at de ikke kan kastreres før de er rundt 6 mnd gamle, og da vil det gå en måned før kjønnssdriftene er borte. Voksne kaniner er kanskje en ide? Så slipper du tenårene der hanner kan bli ganske trasige. Husk også på at hvis dere skal ha dem ute hele året og de skal gå på gress så kan de grave seg ut hvis du ikke graver ned netting under bakken. Vanlig hønsenetting klarer de også å bite seg gjennom hvis de vil.

Skal ikke skrive i det store og det lange men Den store kaninboka er kjempebra.

  • Like 2
Skrevet

Nei. Jeg vil ikke ha voksne kaniner :) Halve gleden er jo å ha de fra de er små av. Og jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg kommer til å etterstrebe å ha så godt kaninmiljø hjemme som mulig, så er det å kjøpe inn en kaninbok og lese litt overkill for mitt bruk føler jeg faktisk. :)

Skrevet

Nei. Jeg vil ikke ha voksne kaniner :) Halve gleden er jo å ha de fra de er små av. Og jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg kommer til å etterstrebe å ha så godt kaninmiljø hjemme som mulig, så er det å kjøpe inn en kaninbok og lese litt overkill for mitt bruk føler jeg faktisk. :)

Det synes jeg er synd. En kan jo også låne bøker på biblioteket. Det finnes også andre bøker enn den nevnte, og det finnes en del informasjon på Internett. Jeg håper du ikke synes det er overkill å forsøke å sette seg litt inn i arten.

Jeg har hatt kaniner, og synes det er en veldig spennende og interessant art. Men det er også en art som krever en hel del kunnskap og forståelse, midler, plass og arbeidsinnsats om man skal gi dem en verdig tilværelse.

  • Like 1
Skrevet

Nei. Jeg vil ikke ha voksne kaniner :) Halve gleden er jo å ha de fra de er små av. Og jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg kommer til å etterstrebe å ha så godt kaninmiljø hjemme som mulig, så er det å kjøpe inn en kaninbok og lese litt overkill for mitt bruk føler jeg faktisk. :)

Helt ærlig synes jeg det er en dårlig holdning, når man skal skaffe seg ett levende dyr. Ikke det at jeg mener at du absolutt bør kjøpe den boka (jeg også anbefaler den på det sterkeste!), men at du synes den innsatsen er overkill. Kaniner er faktisk en del mer kompliserte enn det man kanskje skulle tro, og det er en del å tenke på i forhold til å gi de ett best mulig liv. Med kaniner er det faktisk ganske mange ting man kan gjøre feil...

Skrevet

Vil bare skyte inn at da vi skulle få marsvin leste jeg en veldig god marsvin bok, selv om jeg trodde jeg visste det meste fra før. Det er jeg veldig glad for, for forfattere som virkelig bryr seg og kan mye om disse små dyrene har mye å komme med. Jeg ble mer glad i marsvin som art etter å ha lest boka og fikk liksom større respekt for dem, noe jeg har tatt med inn i marsvinholdet. Syntes det har gjort marsvinholdet bedre og mer interessant. :)

Skrevet

Altså- Jeg har ingen planer om å la kaninene våre gå for lut og kaldt vann bare fordi jeg ikke tar meg tiden til å sette meg ned med en kaninbok, så ro dere ned :)

Det er jo helt tydelig at jeg interesserer meg for kaninenes vel og beste med tanke på at jeg engang opprettet denne tråden, og jeg har lest mye rundt på internett når jeg har tid til det. Men den dagen jeg faktisk har tid til å sette meg ned og lese en hel bok så blir ikke det en kaninbok med det første.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...