Utageringstrening - trenger motivasjon

[laikamor]

Finner ikke den gamle tråden jeg hadde om utageringen til Laika.

Kan vel begynne her ved å si at hun utagerer både mot folk og hunder. Hunder er værst når hun er i bånd, løs er hun litt mer care i forhold til dem, men jeg merker at hun er veldig usikker og prøver å "tøffe" seg. Hun er veldig på å passe på ting for andre hunder, enten det er meg, leker, godbiter eller hva som helst.

Men, det største problemet er mennesker. Hun utagerer omtrent mot hver person vi møter, noen verre enn andre. Det er så utrolig slitsomt, og jeg går nesten rundt og gruer meg til å gå tur. Turene blir da ofte lagt til 9tiden på kvelden fordi jeg har funnet ut at det er da vi møter minst folk.

Vi har trent en hel del på dette, og det går litt opp og ned. Noen dager er vi kjempeflinke mens andre dager går det ikke bra i det hele tatt. Med andre hunder går det stort sett strålende. Jeg lar henne ikke hilse på hunder vi ikke kjenner eller som jeg vet at hun ikke liker. Med folk er det mye vanskeligere synes jeg... Jeg har fått utrolig mye kjeft av fremmede på tur fordi at jeg ikke legger hunden min i bakken eller noe slikt. De kan ikke forstå at jeg prøver å få hun til å oppføre seg ved hjelp av godbiter. Jeg sier nei før hun utagerer, når jeg ser at hun skal til å reagere, så prøver jeg å få fokus på meg og gi masse godbiter.

Der jeg får flest problemer er når folk kommer overraskende på, og jeg ikke klarer å tenke kjapt nok. Da blir jeg stresset og Laika ufokusert. Men så er det slik at selv om jeg føler jeg gjør alt helt riktig, så kan hun utagere. Jeg klarer ikke selv å finne ut hva jeg gjør feil!

En annen ting er familien min, som ikke har troen på positiv trening, ikke når det gjelder dette hverfall. Pappa kjefter fremdeles på henne, etter utallige diskusjoner med meg. Det gjør det veldig vanskelig fordi jeg føler Laika blir enda mer usikker da, at hun ikke vet helt hva hun skal gjøre.

Det største problemet mitt er vel det at jeg ikke kommer noe særlig videre. Vi kommer til et visst punkt men ikke lenger. Jeg synes det er utrolig tungt å måtte ha øyne i nakken hele tiden, og grue meg til å gå tur. Noen ber som har noen flere gode råd å komme med, og gi mer litt motivasjon?

[Emilie]

Kom på hundetrening på Os. Flere der som kan hjelpe og nærmt deg (?), kl 18, torsdager, på treningsbanen ved Fjellangerhallen. Der kan jeg nesten garantere at du får mer motivasjon, supre folk

[Djervekvinnen]

Jeg skjønner veldig godt din fustrasjon! Det er ikke noe moro når det er slik. Jeg har selv hatt to utagerende hunder, en mot folk og hunder, en mot hunder. Og en ting er sikkert: Kjefting og hardhet fungerer ofte ikke i det hele tatt, men kan gjøre det værre. I de fleste tilfeller er det fryktagressjon og får de straff, så kan de blir mer usikker. Dette er ofte med hunder i bånd, hvor hundene har fått mye rykk og kjeft og da forbinder de båndet med ubehag, samtidig som den tingen de reagere på kommer imot så da blir det dobbelt opp med dårlig opplevelse.

I slike tilfeller må man trene step by step med avstand og sakte tilnærming. Det er et vanskelig problem å løse, men det kan bli bedre. Man må legge bak seg alt det som har skjedd og se fremover, med ny giv. Tren når du er tålmodig og rolig, ta med noe godt hunden liker, bygg opp tillitsforholdet så godt du kan, så hunden vet at feiler den, så skjer det ikke ubehag. Her må nok alle i familien være enig for ellers går det ikke!

Så kan man oppsøke feks hundetreninge hvor man kan selv trene på god avstand der hunden ikke reagerer, eller i rolige gater med god oversikt. Ser du folk eller hunder kommer, så gå rolig en annen vei, ikke stress og bli nervøs, men vær rolig og bestemt. Gå så ned i grøften og så langt unna du kommer for å unngå å få reaksjon. (ikke bry deg om hva andre syns) Lokk med noe godt og ros masse når hunden fokuserer på deg. Ikke ha stramt bånd, ofte gir stramt bånd spenninger.

Noen ganger kan en grime hjelpe deg med å føle at du har 100% kontroll, og dette vil smitte over på hunden. Og hvis du er lei en dag, så gå på et sted eller tidspunkt der det er lite folk.

Husk at tilbakefall kan skje, men ikke gi opp! Fortsett å tren ofte. Innsats vil gi resultater. Det er ofte der folk gir opp, for de ønsker en rask løsning. Syns du dette er vanskelig, søk hjelp på kurs eller hundetreninger.

Lykke til!

[laikamor]

Jeg bor ikke på Os lenger, har bare glemt å endre det her inne... Men jeg har tenkt å være med på noen treninger her når de starter opp, og håper jeg får trene positivt uten klager fra andre der.

Kjeftingen av pappa fungerer på henne så lenge det er han som har henne, men hun blir ikke mindre usikker av det. Hun tør bare ikke vise det... Men det får stor innvirkning på når jeg da har henne (oftest meg som går men pappa går om jeg har det travelt). De har jo selvfølgelig tro på det siden hun da oppfører seg. Men jeg er redd det en dag ender opp med at hun biter om hun straffes mer for det.

Grime har jeg prøvd, men hun klarte å vri seg utav den... Var festet i halsbåndet også men grimen hjalp ikke noe.

Jeg skal bli flinkere til å trene, for i det siste har jeg vært veldig lei. Har passet andre hunder og opplevd hvor enkle de er i forhold til min.

Får finne meg en pinne jeg kan ha med på hver tur og dra frem når vi møter folk... Hun er pinnefrelst! Men er ganske sikker på andre tror jeg slår henne med den pga stilen hennes når jeg løfter deg, hun får slik gjeterhundstil :-P

Jeg vet at det tar tid, men etter flere år uten å kommestort lenger så blir man lei...

[Zitka]

Uten at jeg skal rakke ned på noen metoder eller starte en diskusjon her, så mener jeg det at det kan absolutt hjelpe at hunden får tilbakemelding på oppførselen sin at det der er faktisk ikke lov, og så selvfølgelig ros når ønsket adferd er tilstede. For gjerne er slik utagerende atferd noget selvbelønnende. Ikke minst vil din atferd også (kanskje du blir mer stresset, begynner å nøste henne inn osv.) bidra til å bare styrke henne tro på at dette er faktisk noe å reagere på..

Men igjen, jeg har jo ikke sett hvordan du er i situasjoner og slikt, så ta til deg det som passer Absolutt ikke vondt ment altså

[Jauda.]

Kindereggmetoden.

[Djervekvinnen]

Uten at jeg skal rakke ned på noen metoder eller starte en diskusjon her, så mener jeg det at det kan absolutt hjelpe at hunden får tilbakemelding på oppførselen sin at det der er faktisk ikke lov, og så selvfølgelig ros når ønsket adferd er tilstede.

Selvfølgelig skal hunden få tilbakemeling. Men ofte gir folk tilbakemelding som ikke går inn, eller er helt feil for hunden i den situasjonen eller med timingen og da gjør man det værre. Derfor så mange sliter med dette. Jeg ser folk kjefte og styre og hunden bare hisser seg mer opp. (og ja også folk som ikke gjør noe som helst, det er jo heller ikke bra) Jeg har selv gjort samme feilen og straffet hunden og gjort problemet mye værre. Tilslutt er man så lei at man bare går å rykker og kjefter og er sur. Enten kan man unnskylde seg og bare ha det sånn, eller akseptere det og bare la det stå til, eller så går man inn for å jobbe med det. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har selv gitt opp med den siste utagerings hunden og latt det stå til, men for meg har det gått an siden jeg bor her jeg bor, og at man ikke treffer hunder her så ofte at litt utagering nå og da har gått "bra". Jeg hadde nok jobbet mer med dette i en annen situasjon.

Grimen skal ikke hunden klare å komme seg ut av, så da må du få en som passer. Prøv gjerne en type som heter gentle leader, den syns jeg selv er best. Også dette må du venne hunden litt til og ikke la den få viljen sin.

men det krever litt erfaring for å trene dette "riktig", så få gjerne hjelp hos erfarne hundefolk.

[Malamuten]

Har ikke så mye og komme med annet enn at jeg skjønner din frustrasjon. Jeg har holdt på i flere år med min hundeaggressive hund og det blir ikke bedre, tvert i mot så synes jeg det går feil vei innimellom. Jeg sier gjerne, rolig og bestemt, nei om jeg rekker det før han flyr ut, men utover det ikke noe negativt da det bare forsterker reaksjonen yteligere. Men jeg ville ikke satt igjen hunden til en som er hard i de situasjonene hvor han er usikker, fordi jeg vet at det på sikt bare forverrer det hele, og det er ikke verdt det.

Kindereggmetoden er fin, problemet er bare at det er så vanskelig og styre omgivelsene når man ikke er på trening.

[Zitka]

Selvfølgelig skal hunden få tilbakemeling. Men ofte gir folk tilbakemelding som ikke går inn, eller er helt feil for hunden i den situasjonen eller med timingen og da gjør man det værre. Derfor så mange sliter med dette. Jeg ser folk kjefte og styre og hunden bare hisser seg mer opp. (og ja også folk som ikke gjør noe som helst, det er jo heller ikke bra) Jeg har selv gjort samme feilen og straffet hunden og gjort problemet mye værre. Tilslutt er man så lei at man bare går å rykker og kjefter og er sur. Enten kan man unnskylde seg og bare ha det sånn, eller akseptere det og bare la det stå til, eller så går man inn for å jobbe med det. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har selv gitt opp med den siste utagerings hunden og latt det stå til, men for meg har det gått an siden jeg bor her jeg bor, og at man ikke treffer hunder her så ofte at litt utagering nå og da har gått "bra". Jeg hadde nok jobbet mer med dette i en annen situasjon.

Grimen skal ikke hunden klare å komme seg ut av, så da må du få en som passer. Prøv gjerne en type som heter gentle leader, den syns jeg selv er best. Også dette må du venne hunden litt til og ikke la den få viljen sin.

men det krever litt erfaring for å trene dette "riktig", så få gjerne hjelp hos erfarne hundefolk.

Selvfølgelig hjelper ikke tilbakemelding til feil tidspunkt, men dette gjelder ros også. Og selvfølgelig er det mange som er veldig dårlig på timing, men da bør man faktisk bare unngå alle slike situasjoner der man potensielt kan møte andre hunder. For et hvert møte med en hund og hunden får utaggere, så blir problemet bare mer befestet. For dårlig timing gir heller ingen god belønning til hunden, hva hjelper det med en klikker hvis man ikke klarer å klikke til riktig tidspunkt? Og klarer man ikke å nå inn, da har man rett og slett startet for sent med kommandoen..

Men ellers er jeg veldig enig med deg om at det er lurt å oppsøke noen som kan hjelpe.. så slipper man at problemet blir større i alle fall

[laikamor]

Vi deltar nå på lydighetstrening en gang i uka, og utstillingstrening en gang i uka med den lokale hundeklubben. Det foregår på to forskjellige parkeringsplasser. Lydighetstreningen går som regel bra, selv om hun ikke trives i pausene, ved å stå å se på rottweilere og diverse. Da utagerer hun.

På onsdager er det utstillingstrening, noe jeg tenkte måtte være godt for henne, selv om hun ikke kan stilles. Det er nok godt for henne å trene på at fremmede tar på henne, og å være rolig rundt de andre hundene. Håper på å få henne trygg.

Men, når vi er på utstillingstrening virker det som det blir alt for mye for henne. Vi har kun vært der to ganger, men begge gangene har hun bare sittet med halen mellom beina og skulvet (å skjelve, hvordan bøyes det? ). Jeg har gitt henne mer plass, prøvd å trene litt lydighet lenger borte osv, men hun er ikke med. Ikke fokus i det hele tatt. Jeg må jo ærlig si at jeg synes det er deilig når hun ikke reagerer på de andre hundene ved å bjeffe og styre, men det ser jo virkelig ikke ut som hun har det bra. På slutten av treningen i går sto vi en hel gjeng med hundene og snakket sammen. Laika satt fint ved føttene mine, selv om det var andre hunder som bjeffet og lekte rett rundt henne.

Hvordan skal jeg takle denne situasjonen, når hun trekker seg helt inn i seg selv. Det er deilig at hun er stille, men det ser jo ikke ut som hun har det bra. Jeg får ikke kontakt med henne, og godtbitene spytter hun ut igjenn. Dette pleier hun ikke å gjøre, så det tyder vel på at hun stresser.

[Turb]

Hva med sele som har feste på brystet - hvis hun da bykser mot andre hunder eller folk så vendes hun automatisk mot deg igjen. De skal ikke väre ubehagelige for hunden, slik som mange hunder synes grimen er (ekkel å ha på seg).

Jeg gikk på kurs om hundemöter i fjor der jeg fikk mange gode tips og en god oppskrift på hvordan man skulle gjöre.

Belönn hunden for at den er rolig og ser på en annen hund/menneske - belönn i retning av den andre hunden slik at din hund ikke må ta blikket fra det den synes er ekkelt men får alikevel til å spise godbiter. Bruk harde, store godbiter - tygging roer ned hunden. Om hunden blir opprört er du for näre, da går du raskt lengre bort og vender hunden mot den mötende igjen og fortsetter.

Etterhvert kan du holde igjen litt på godbitene og vente på at hunden kaster et blikk på deg også gi godbit (fortsatt i retning av den mötende). Enklest å begynne når dere står stille også trene på å gjöre det i bevegelse etterhvert...

En annen metodikk som mange har suksess med når det gjelder redde hunder er BAT

http://www.youtube.com/watch?v=bwf53xwyndw

Og finns en bra hjemmeside og bok om tema:

http://functionalrewards.com/

[laikamor]

Takk for flere tips om utageringen :-) Det er noe lignende jeg driver med, bare at jeg ikke har en slik sele.

Men, hva gjør jeg når hun bare sitter og skjelver med halen mellom beina? Skal jeg ignorere, skal jeg belønne for at hun i det minste er rolig?

[Turb]

Jeg ville tatt henne bort fra situasjonen. Når hun reagerer sånn så er hun for redd til å klare å läre noe, så ök avstanden til du kommer til en avstand der hun er mottagelig for trening igjen

[Goggis]

Det er så situasjonsbetinget at det nesten er vanskelig å svare på.

men, jeg må inrømme at pelsen her er akkurat som din. utagerer, tøffer seg og er usikker og kan fyke inn i skjelvemodus på null komma niks.

Kan skrive litt om hvordan jeg har jobba:

dersom det kommer en møtende hund, sjekker jeg meg selv først, at jeg er rolig og at pulsen ikke går opp. puster! det er viktig for meg.

jeg leser goggen, ser at det kommer små tegn (ører fram, høyere hale) = korreksjon (her er det nulltoleranse!) og jada, jeg vet at det kan være nysgjerrighet, men med sånne hunder som hopper opp på to føtter kan man ikke tillate sånt med det samme. med et lite napp til siden (ikke med overdreven intensitet eller lyd - kun litt mer enn det han viser meg). Målet er at ørene legger seg tilbake i vanlig possisjon, samme med halen.

Dersom jeg skulle være for treig til å spotte de tidlige tegnene, så gjør jeg fortsatt det samme som over, bare med noe høyere intensitet (siden hans har høynet) eventuelt så stopper jeg, går foran, og fører han bakover ved å gå mot han. her mister han fokus på hunden (forutsetter at hunden ikke er så alt for nære).

når jeg ser at hodet hans er vendt fra meg / vendt til siden, regelmessig pust, holdning avslappet, så går jeg videre, og passer på min egen holdning til situasjonen (det å ikke forutse en utagering, men å forutse...en perfekt hund som har skjønt tegninga!). Altså, jeg tar det hele med ro, og prøver å ikke stresse meg gjennom situasjonene.

ifht din far som har en annen tilnærmingsmåte; det er viktig at hele husholdningen, dersom alle går tur med hunden, utfører samme metode, eller så får én person holde seg til turene. hvis ikke blir hunden gjerne forvirra, og i ditt tilfelle har hun kanskje løst det med å utagere når hun ser andre hunder. ´Hvis du ikke får overtalt han til å bruke dine metoder, så tror jeg Nordenstam er den treneren som ligger nærmest hans måte å henvende seg til hunden på. boka "full kontroll" ligger ute på bokhylla.no kan hende du finner noe du kan bruke der også (husk at boka er gammel, så språket er veldig rett på ingen kjære mor)

og med skjelving: jeg har latt goggen gå gjennom det sjøl. ingen respons fra min side. jeg venter til han er ferdig med det. og det kan ta kortere tid enn du tror.

Hvis du ikke ønsker at pelsen skal gå gjennom noe selv, kan du prøve avledning, men her gjelder det å ha noe som er topp motivasjon for hunden! ikke noe middelmådig vil hjelpe deg. kun det beste av det beste. gjerne noe med sterk lukt. Du kan prøve med ei flaske som inneholder kjøttkraft eller en kjøttsmoothie og drypp på bakken som spor så hun må åpne nesa og bruke hodet. Kan også være noe ifht passering av hunder..! Du må hvertfall ikke sette deg ned og belønne og klappe på henne. det vil være som å si "så flink du er til å være redd!" logisk for meg er at det er destruktivt ovenfor hunden og dårlig kommunikasjon.

men lykke til! Finn deg en metode du liker og hold deg til den, helt til du ser forandringer, og hold deg positiv! ikke bli redd, men ta det som en utfordring! ha trua på deg sjøl og hunden, for dette klarer du :)

edit: sorry for langt innlegg!

[laikamor]

Har vært på lydighetskurs i helga, og allerede har det blitt bedre å trene sammen med andre. Hun utagerer enda, men er mye lettere å få kontakt med henne. Jeg må bare være flink til å ha kontakt med henne hele tiden, og gjerne ha veldig god avstand til de jeg vet hun reagerer mest på.

[laikamor]

Idag var meg og Laika og trente passering. Fikk med oss ei dame som har trent mange forskjellige hunder ved hjelp av kindereggmetoden. Hun hadde med seg en liten bichon, som Laika ikke reagerte noe på. Vi gikk bort og stilte oss med god avstand til inngangen av europris og klikket og belønnet masse! Kjempefornøyd.

Laika stresser endel pga redsler. Der vi møttes var rett ved stranda, og Laika sprang og gjemte seg i en hekk når bølgene slo mot land ( hadde langline for å gi henne en god opplevelse med hunden som hun var trygg på). Pga. Stresset ble vi anbefalt å prøve clomicalm, selvfølgelig sammen med masse trening. Så, da har jeg bestilit et halsbånd. Hvertfall verdt å prøve.

I morgen er det ny passeringstrening, da med rottiser som er en av våre større utfordringer!

Fremover tenker jeg å stillemeg jevnlig utenfor en butikk og trene på atfolk kan gå forbi oss

[laikamor]

Klarer ikke redigere innlegget fra mobilen, men jeg mente dap-halsbånd, ikke clomicalm.

[laikamor]

Oppdaterer litt her igjen nå...
Vi prøve dap-halsbånd, uten noen effekt. Men, vi trente masse kinderegg og følte vi hadde kjempestor fremgang. Meeen, så plutselig så har alt bare blitt verre, og jeg har omtrent gitt opp. Går og gruer meg hver dag for å gå tur, og treningene ser jeg ikke lenger vitsen i å gå på. Hun har blitt helt forferdelig, og den siste uka har jeg bare holdt henne i selen for å ha noenlunde kontroll på henne, i stedet på å trene. Hun er helt umulig å få kontakt med.

Jeg føler meg som en totalt mislykket hundeeier, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med Laika... Føler jeg aldri noen sinne vil få henne trygg, og mye mindre at jeg noen gang kan kunne stole på henne. Før har hun aldri vært så gale at hun har vært truende til å bite fremmede, men nå føler jeg nok hun hadde gjort det om hun fikk sjansen... VANSKELIG!!

[Malamuten]

Jeg vet hvordan det føles.. Kan ikke gi deg så mange råd egentlig, til sist er det bare du som kan avgjøre hvordan ting blir, så det eneste jeg har tenkt og komme med er .

[laikamor]

Jeg vet hvordan det føles.. Kan ikke gi deg så mange råd egentlig, til sist er det bare du som kan avgjøre hvordan ting blir, så det eneste jeg har tenkt og komme med er

Takk Tenker å prøve clomicalm, da jeg har blitt anbefalt dette (og trening selvfølgelig), og om ikke dette fungerer så får vi nesten bare se hvordan det blir...

[Perro]

Hunden vår har også vært veldig skeptisk til fremmede mennesker og har bjeffet og gjort utfall på tur. Veldig slitsomt, så jeg skjønner godt at du synes at det er tøft.

Vi begynte også å bruke Clomicalm, sammen med trening (vi bruker sladre-metoden), og det har hjulpet veldig. Det har imidlertid vært viktig i den her tiden å ikke utsette hunden for noe den ikke har mestret. Det har i vårt tilfelle betydd å hele tiden ha god nok avstand til folk som vi har passert. Mange ganger har vi vært nødt til å gå lange omveier eller hoppe ut i skauen for å unngå folk (folk har mange ganger sett veldig rart på oss, ja, he, he, he!). Vi flyttet t.o.m ut fra storbyen til et sted der vi hadde god oversikt og der vi kunne trene i det tempoet som hunden vår taklet. Steder med mye folk har vi unngått helt.

Vi begynte også å gå mye spor, noe som vår hund er kjempegiret på. Etter hvert som hunden ble mer trygg begynte vi også på agility. Det å gå spor og det å klare de ulike hindrene i agility, ga hunden mye selvtillit. Men etterhvert ble agility-treningen alt for stressende for han og stressen førte til mer utagering! Så nå er det kun spor som gjelder.

Selv med Clomicalm har det tatt sin tid. Men nå sladrer han som bare det og vi har begynt å gå turer i mer urbane strøk med stort hell. Vi har jo også blitt flinkere til å se situasjonen an og ha "øyner i nakken".

Jeg håper virkelig at Clomicalm hjelper, slik at treningen når bedre fram. Lykke til!

[Illiya]

Oppdaterer litt her igjen nå...

Vi prøve dap-halsbånd, uten noen effekt. Men, vi trente masse kinderegg og følte vi hadde kjempestor fremgang. Meeen, så plutselig så har alt bare blitt verre, og jeg har omtrent gitt opp. Går og gruer meg hver dag for å gå tur, og treningene ser jeg ikke lenger vitsen i å gå på. Hun har blitt helt forferdelig, og den siste uka har jeg bare holdt henne i selen for å ha noenlunde kontroll på henne, i stedet på å trene. Hun er helt umulig å få kontakt med.

Jeg føler meg som en totalt mislykket hundeeier, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med Laika... Føler jeg aldri noen sinne vil få henne trygg, og mye mindre at jeg noen gang kan kunne stole på henne. Før har hun aldri vært så gale at hun har vært truende til å bite fremmede, men nå føler jeg nok hun hadde gjort det om hun fikk sjansen... VANSKELIG!!

Det er ikke alle hunder som blir bedre, uansett trening og uansett hvem som er hundeeier. Så dette har ikke noe med at du er mislykket. Det har med gemyttet og psyken hennes å gjøre. IKKE føl at det er du som feiler her, for du har gjort en god jobb i lang tid.

Det er langtfra sikkert at hun blir bedre noen gang. I så fall må du innse at hun er som hun er. Kanskje det faktisk fører til et mer avslappet forhold til henne også? Med at du vet at hun er sånn, så har du ikke forventninger som hun ikke greier, og dermed kan du senke skuldrene litt, og ikke føle sånt press selv. Om ingenting virker, så ta henne heller med på ting som hun har glede av.Turer i skogen med bare dere to...ja, jeg vet at det er ensomt i lengden, men kanskje er det sånne ting som gjør at hundeholdet får litt mer glede også.

[Malamuten]

Takk Tenker å prøve clomicalm, da jeg har blitt anbefalt dette (og trening selvfølgelig), og om ikke dette fungerer så får vi nesten bare se hvordan det blir...

Du har ingen mulighet til og sette henne bort en periode til noen du kjenner? Jeg vet bare fra mitt eget tilfelle at selv om hunden hadde problemer så ble det etter hvert verre fordi jeg begynte og 'forutse' situasjoner og dermed oppførte meg på en måte som gjorde alt litt værre, noe som er ganske naturlig, men akkurat det problemet kan jo bli litt mindre med en ny person. Dessuten så kan det være godt med litt fri for deg også til og samle nye krefter og ny motivasjon til og trene videre

[laikamor]

Det er ikke alle hunder som blir bedre, uansett trening og uansett hvem som er hundeeier. Så dette har ikke noe med at du er mislykket. Det har med gemyttet og psyken hennes å gjøre. IKKE føl at det er du som feiler her, for du har gjort en god jobb i lang tid.

Det er langtfra sikkert at hun blir bedre noen gang. I så fall må du innse at hun er som hun er. Kanskje det faktisk fører til et mer avslappet forhold til henne også? Med at du vet at hun er sånn, så har du ikke forventninger som hun ikke greier, og dermed kan du senke skuldrene litt, og ikke føle sånt press selv. Om ingenting virker, så ta henne heller med på ting som hun har glede av.Turer i skogen med bare dere to...ja, jeg vet at det er ensomt i lengden, men kanskje er det sånne ting som gjør at hundeholdet får litt mer glede også.

Jeg er klar over at hun kanskje ikke blir bedre men jeg vil virkelig prøve alt... Jeg orker ikke å leve med henne slik hun er nå i 10år til, rett og slett. Turer prøver vi ofte å få til alene, men jeg kan ikke garantere for at vi ikke møter noen, så jeg klarer ikke å slappe av. Agility og ellers trening liker hun kjempegodt, men det vil alltid være folk å møte... Hadde det vært mot bare hunder hadde alt vært mye enklere, men det er jo mot folk også. Mister så mye muligheter, og jeg ønsker ikke et hundehold hvor jeg ikke kan gå en liten tur uten å være livredd for å møte noen. Trøtt av å måtte gå med øyne i nakken og på tå hev hele tiden, og jeg er sikker på at det smitter over på Laika også. Men jeg klarer ikke å slappe av.

Så jeg håper virkelig at clomicalm virker!

[laikamor]

Du har ingen mulighet til og sette henne bort en periode til noen du kjenner? Jeg vet bare fra mitt eget tilfelle at selv om hunden hadde problemer så ble det etter hvert verre fordi jeg begynte og 'forutse' situasjoner og dermed oppførte meg på en måte som gjorde alt litt værre, noe som er ganske naturlig, men akkurat det problemet kan jo bli litt mindre med en ny person. Dessuten så kan det være godt med litt fri for deg også til og samle nye krefter og ny motivasjon til og trene videre

Hun er ofte på besøk hos min bror, og det er deilig. Men, hun har vært slik i 4år nå, så jeg har lagt det til en vane å forutse ting og forberede meg på det. Merker det om jeg går tur med andre hunder også, jeg har gjort det til en vane å bli anspent og trekke bort litt og evt korte inn bandet...