Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kaizer blir en gang i blant kvalm, og for andre gang på ett år har han blitt kvalm i løpet av natta mens jeg sov og ikke merket noe.. Jeg våknet til oppkast på stua, en istykkertygd mp3spiller, øretlf er borte og han har spist av sløyfene på alle snøreskoa i gangen! Mp3spilleren er hel, men knust.. Sist gang spiste han kodebrikken til nettbanken,men den kom ut igjen på vei til vetrinæren!

Har noen her opplevd noe lignende? Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre for å unngå at han spiser ting?(vil ikke stappe han i et bur).

Denne gangen fikk jeg beskjed av vetrinæren om å se an situasjonen, siden dyret virkel helt fin og alt kom ut på naturlig måte sist! Men jeg er redd for hva han kan finne på å spise neste gang:/

Skrevet

Ha han på rommet sammen med deg og rydde bort ting som kan spises. ? Og om det skjer ofte, så prøv og finn ut om det er en grunn til at han blir kvalm. For lenge mellom måltider feks kan gjøre at hunder blir kvalme.

Skrevet

Jeg tenkte på det samme som Hampus.

En annen mulighet kan være at han leter febrilsk etter noe som kan fungere som gress (cellulosefiber) for å få ut det som forårsaker kvalmen. Bare en tanke.

Skrevet

Han spiser ting definitift for å klare å kaste opp.. Han har nemlig vært slik et par ganger mens jeg har vært våken også, å det starter alltid me at han kaster opp og om han fortsatt er kvalm etter det begynner han å spise alt han finner:/ er jeg våken/hjemme når han begynner slik, så går vi ut så han får gresse. Så vil tro han spiser ting som erstatning for gress..

I dag endte det med dyrlegebesøk, med røngten og tømming av magen, og dyrlegen fikk seg en god latter av alt som kom ut:p

Jeg fikk også beskjed om å holde han i bur om natta og mens jeg er på jobb, siden han kanskje ikke er like heldig neste gang.. Men å holde han i bur 16 timer i døgnet er noe jeg virkelig ikke ønsker! Soverommet gjøres nå tomt for ting han kan spise, så blir han der om natta! Men det er lite der, og han er vant til å ha hele leiligheten å tusle på, og han sitter nesten hele dagen å ser ut av vinduet.. Kan det være en løsning med munnkurv mens jeg er på jobb? Eller bør jeg stenge han inne på soverommet eller i bur?

Beklager om det ble litt uoversiktelig, men jeg har ny tlf å sliter litt med alt på den:p

Skrevet (endret)

Kanskje plukke en liten bukett med gress hver morgen/kveld og ha tilgjengelig for ham i tilfelle han blir kvalm? :D

Edit: ellers kan du lage deg et sånt fint, minimalistisk zen-aktig gressblomsterbed inne?

grass-planters.jpg

Endret av Pim
Skrevet

Da får han holde seg i mørket på soverommet, og kanskje jeg skal plante litt gress til han i tillegg:D de hadde jo vært kjempe morro! Men klarer de ikke å drikke med munnkurven på?

Skrevet

Til katter finnes det noe som kalles kattegress. Det er gress en planter inne, så innekatter kan bruke det til å regulere fordøyelsen. Kanskje det funker for hunder også?

Skrevet

Som resten sier var det lurt med kattegress eller plukke gress selv;)Om han ikke tar skikkelig store ting kan det jo hende det holder rydde unna det værste av ting så han fremdeles kan være løs og ha tilgang til vinduet når er alene som er vant til?;)

Mi hilser og sier at brikke til nettbanken og alt som eventuelt kan finne seg på stuabordet er godt når er alene så det må bort;) Hjelper ikke at er 6 år nei!hehe.Hun ligger mest i sofaen og sitter titter ut av vinduet når er alene så tror ikke hun har likt det nå særlig om ikke fått fortsette med det når er alene.

Lykke til håper det går bra!

Skrevet

Som resten sier var det lurt med kattegress eller plukke gress selv;)Om han ikke tar skikkelig store ting kan det jo hende det holder rydde unna det værste av ting så han fremdeles kan være løs og ha tilgang til vinduet når er alene som er vant til?;)

Mi hilser og sier at brikke til nettbanken og alt som eventuelt kan finne seg på stuabordet er godt når er alene så det må bort;) Hjelper ikke at er 6 år nei!hehe.Hun ligger mest i sofaen og sitter titter ut av vinduet når er alene så tror ikke hun har likt det nå særlig om ikke fått fortsette med det når er alene.

Lykke til håper det går bra!

Hehe, er voksen hund(4,5år) det er snakk om her også:) blir nok planting av gress(har en potte som er ypperlig til det formålet), alt han kan finne på å spise er flyttet fra benker og hyller han når opp til og i morgen blir det innkjøp av tyggeting som han får frem kun når jeg er på jobb! Regner med han holder seg unna ting han ikke skal spise om han har gress og grisehale o.l. tilgjengelig!

Er heldigvis ikke ofte han er dårlig, dette er tredje gangen på 14mnd han har vært dårlig uten at det er en åpenlys grunn(som at han har spist råtten kråke ol.).

Får poste bilde av gressplanten når den har grodd til! Er vel ikke ofte man ser vanlig gress i en stor potte på gulvet i en stue:p

Takk for tips:D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...