Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Teit spørsmål fra en grønnskolling.... Det jeg lurer på er om man må holde tispa/hjelpe hannen til å finne fram osv. Eller ordner de som regel sakene sjølv?

Jeg har høyløpsk tispe hos meg nå og hun vrenger villig vekk halen og lar Amigo prøve seg. Men hun skvetter unna sjølv om jeg holder henne og stakkars Amigo treffer ikke - han er noe større enn henne. Og han hopper ikke opp på henne når jeg holder henne og ber ham hoppe; lurer på om han skjønner hva jeg vil...

Jeg er helt grønn på dette og trenger litt moralsk støtte her.

Et annet grønnskollespørsmål - hvor lang tid tar det før de henger fast? Sekunder eller minutter eller hva? Han har gjort noen forsøk som sagt med jukking og jeg vet ærlig talt ikke om han har vært inni henne før hun spratt vekk.

Sjølve henginga er grei - det er hvor fort de smekker sammen.

Føler meg litt stressa da jeg er alene og denne tispa har kommet langveisfra for parring. Begge hundene er uerfarne.

Skrevet

Håper du får svar fra noen mer parringskyndige enn meg, for jeg kan nok lede deg ut i uløkka, kjenner jeg :lol:

Skrevet

Jeg tenker jo som så at dette er instinkter og dyra vil fikse det sjølv (tenk på alle tjuvparringer som er - de får jo ingen assistanse :) ). Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

Har aldri sett en parring engang jeg *rødme*

Guest Kåre Lise
Skrevet
Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

De som sier dette er vel stort sett gærningene med ekstremraser som ikke klarer formere seg naturlig. Ta det rolig, har du snakket med eieren av tispa?
Skrevet

Eieren av tispa sitter i Finland og biter negler :) Hun mener jo også at vi skal la ting gå av seg selv.

Jeg får ei god venninne hit i morgen da som også er erfaren innen avl. så da kan jeg nok senke skuldrene mer :)

Skrevet

Vel. Når både tispa og hannhunden er uerfarne, så ville jeg ikke latt de gå alene uten oppsyn ihvertfall. Fordi det innimellom skjer at en av de får panikk fordi de plutselig sitter fast i hverandre, da er det veldig greit å kunne gå inn og holde fast og berolige dem.

At ting gjøres i naturen hele tiden - ja, det er helt riktig det. Jeg går ut fra at i naturen så blir både tisper og hanner skadd med jevne mellomrom også. Jeg tipper at det er ei tispe eller tre som dør under fødsel, eller valper som stryker med også, og det er helt naturlig. Men når disse bikkjedyra bor sammen med oss, da passer vi på. Vi sitter sammen med tispa under fødselen, sånn at vi kan hjelpe til OM det er nødvendig (og på de aller fleste raser, så går det som regel av seg selv). Vi reiser til veterinær hvis tispa får problemer, og vi tar keisersnitt om det er er det som trengs. Vi hjelper i gang svake valper, så de i det minste har en sjans til å leve opp, vi gir tispa tilleggsfor og god pleie så både hun og valpene sånn at valpene får en god start på livet og kullet ikke blir en belastning for tispa. Vi gir markkur og vaksiner, og vi opererer f.eks en hund som knekker beinet - dette er ting som ikke skjer i naturen.

I naturen ville ei tispe som fikk problemer under fødselen i beste fall miste en valp eller tre, i verste fall dø selv. I naturen ville en svak valp dø. I naturen vil tispa bli skinnmager pga lite mat, hun og valpene vil få mark, og i naturen vil ganske mange dø av kennelhoste, parvovirus og andre ting vi vaksinerer i mot. I naturen ville heller ikke ei tispe komme fra Finland for å parre seg med en hanne, hun ville ha funnet en i lokalområdet sitt, og var det flere potensielle maker, ville de sloss om henne, hvorav de tapende hannene i beste fall hadde blitt skadd, i verste fall drept.

Poenget mitt er at hundeavl er passe naturstridig. Derfor passer vi på, selv om de stort sett ordner selv.

Skrevet

Har hatt dem i hundegården og latt dem ta seg ut under oppsyn sjølvsagt. Men tispa vrir seg unna og piper høyt og da gir Amigo seg med en gang.

Det er jo mulig at hun ikke står ennå? Jeg ville latt dem prøve litt innimellom, men ellers holde dem adskilt.

Tipper at din venninne har litt mer å bidra med imorgen, lykke til det ordner seg helt sikkert!

Skrevet

Høres ikke ut som tispa er jhelt klar. Ikke la dem være sammen hele tiden, de bare kjaser seg ut. La dem få et par timers pause, slipp dem sammen- ny pause hvis det ikke løsner for dem. Når begge er uerfarne, blir det gjerne mye skrik og lite ull :-). Går sikkert bedre imorgen.

Guest LeenaM
Skrevet

Har ikke så veldig mye å komme med, da jeg har lite greie på dette... Men tenkte jeg kunne si at når tispa vår skulle bli parret, endte det med inseminasjon. Hannen viste lite interesse for henne, og hun skjønte sikkert ikke helt "greia" (han har hatt ett/to(?) kull etter seg, og det var første gang for tispa), så det ble slik for å være sikker på at hun ble drektig. Hun var hos han og eierne hans i to dager, og de prøvde flere ganger. Gikk fint her - hun fødte naturlig og uten komplikasjoner, og det kom syv friske valper :)

Det er vel best med naturlig parring, men jeg tenkte at inseminasjon kanskje er en mulighet om det ikke går noe bedre, spesielt siden hunden har reist såpass langt (jeg mener at det er kjedelig om den måtte reise såpass langt for "ingenting").

Skrevet

Takk! Frøkna vekket hele nabolaget så høyt hylte hun men det gav seg fort :) Deretter ble det bare godprating fra hennes side mens de hang. Jeg hjalp Amigo på plass og så støttet jeg henne hele tiden. De var så flinke atte og nå er jeg lettet!

post-206-0-27939000-1342348525_thumb.jpg

  • Like 5
Skrevet

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

Noen hanner liker å få hjelp *ler*

Bra at dere har fått til to parringer :).

Skrevet

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Jeg ville stoppet nå jeg - tre parringer holder. Grunnen til det er at det blir vanskelig å fastsette termin. Parer du hver dag i fem til seks dager så blir det vanskelig å finne termindato - har hun tatt seg på første paring så vil termin være fem dager før siste datoen. Og selv om ting helst går bra så er det greit å vite når man bør dra til veteriæren om ting ikke kommer igang om du skjønner hva jeg mener. Om oppdretter venter og venter fordi termine like godt kan være fem dager frem i tid så risikerer man f.eks. at ting går galt fordi man helst burde vært hos vetten fem dager tidligere.

Personlig så foretrekker jeg en paring, pause en dag og så paring igjen og deretter stopp. Reiser man utenlands parer man ved ankost og morgenen etter og drar hjem liksom. :)

Tror dette går bra jeg.

Skrevet

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Og her lo jeg høyt :lol: :lol:

Godt de fikk det til selv etterhvert :)

Ellers har jeg ikke så mye fornuftig å si, annet enn at Belgerpia har et veldig godt poeng :)

Skrevet

Takk for gode innspill; jeg følte meg veldig liten og smånervøs skal jeg innrømme all den tid jeg aldri har SETT en parring engang. Største skrekken var jo om hundene skulle få helt panikk og prøve å dra seg fra hverandre og jeg var alene om det.

Men det gikk nå heldigvis bra; tispa har sikkert gitt meg permanent nedsatt hørsel for i dag morges ulte hun rett inn i øret mitt helt til han hadde festa seg. Og skarpe ul 10 cm fra trommehinna er voooooooondt!

Dessuten tenkte jeg seriøst at nå kommer politiet og sjekker hva slags husbråk som foregår her til alle tider ;)

Amigo fikk litt krampe i låret på slutten og måtte få massasje underveis og jeg med min elendige rygg - vel jeg KJENNER at jeg har drevet workout :)

post-206-0-33792900-1342438583_thumb.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...