Gå til innhold
Hundesonen.no

Ordner hundene opp sjølv (parringa)


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Teit spørsmål fra en grønnskolling.... Det jeg lurer på er om man må holde tispa/hjelpe hannen til å finne fram osv. Eller ordner de som regel sakene sjølv?

Jeg har høyløpsk tispe hos meg nå og hun vrenger villig vekk halen og lar Amigo prøve seg. Men hun skvetter unna sjølv om jeg holder henne og stakkars Amigo treffer ikke - han er noe større enn henne. Og han hopper ikke opp på henne når jeg holder henne og ber ham hoppe; lurer på om han skjønner hva jeg vil...

Jeg er helt grønn på dette og trenger litt moralsk støtte her.

Et annet grønnskollespørsmål - hvor lang tid tar det før de henger fast? Sekunder eller minutter eller hva? Han har gjort noen forsøk som sagt med jukking og jeg vet ærlig talt ikke om han har vært inni henne før hun spratt vekk.

Sjølve henginga er grei - det er hvor fort de smekker sammen.

Føler meg litt stressa da jeg er alene og denne tispa har kommet langveisfra for parring. Begge hundene er uerfarne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo som så at dette er instinkter og dyra vil fikse det sjølv (tenk på alle tjuvparringer som er - de får jo ingen assistanse :) ). Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

Har aldri sett en parring engang jeg *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

De som sier dette er vel stort sett gærningene med ekstremraser som ikke klarer formere seg naturlig. Ta det rolig, har du snakket med eieren av tispa?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Når både tispa og hannhunden er uerfarne, så ville jeg ikke latt de gå alene uten oppsyn ihvertfall. Fordi det innimellom skjer at en av de får panikk fordi de plutselig sitter fast i hverandre, da er det veldig greit å kunne gå inn og holde fast og berolige dem.

At ting gjøres i naturen hele tiden - ja, det er helt riktig det. Jeg går ut fra at i naturen så blir både tisper og hanner skadd med jevne mellomrom også. Jeg tipper at det er ei tispe eller tre som dør under fødsel, eller valper som stryker med også, og det er helt naturlig. Men når disse bikkjedyra bor sammen med oss, da passer vi på. Vi sitter sammen med tispa under fødselen, sånn at vi kan hjelpe til OM det er nødvendig (og på de aller fleste raser, så går det som regel av seg selv). Vi reiser til veterinær hvis tispa får problemer, og vi tar keisersnitt om det er er det som trengs. Vi hjelper i gang svake valper, så de i det minste har en sjans til å leve opp, vi gir tispa tilleggsfor og god pleie så både hun og valpene sånn at valpene får en god start på livet og kullet ikke blir en belastning for tispa. Vi gir markkur og vaksiner, og vi opererer f.eks en hund som knekker beinet - dette er ting som ikke skjer i naturen.

I naturen ville ei tispe som fikk problemer under fødselen i beste fall miste en valp eller tre, i verste fall dø selv. I naturen ville en svak valp dø. I naturen vil tispa bli skinnmager pga lite mat, hun og valpene vil få mark, og i naturen vil ganske mange dø av kennelhoste, parvovirus og andre ting vi vaksinerer i mot. I naturen ville heller ikke ei tispe komme fra Finland for å parre seg med en hanne, hun ville ha funnet en i lokalområdet sitt, og var det flere potensielle maker, ville de sloss om henne, hvorav de tapende hannene i beste fall hadde blitt skadd, i verste fall drept.

Poenget mitt er at hundeavl er passe naturstridig. Derfor passer vi på, selv om de stort sett ordner selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt dem i hundegården og latt dem ta seg ut under oppsyn sjølvsagt. Men tispa vrir seg unna og piper høyt og da gir Amigo seg med en gang.

Det er jo mulig at hun ikke står ennå? Jeg ville latt dem prøve litt innimellom, men ellers holde dem adskilt.

Tipper at din venninne har litt mer å bidra med imorgen, lykke til det ordner seg helt sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke ut som tispa er jhelt klar. Ikke la dem være sammen hele tiden, de bare kjaser seg ut. La dem få et par timers pause, slipp dem sammen- ny pause hvis det ikke løsner for dem. Når begge er uerfarne, blir det gjerne mye skrik og lite ull :-). Går sikkert bedre imorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Har ikke så veldig mye å komme med, da jeg har lite greie på dette... Men tenkte jeg kunne si at når tispa vår skulle bli parret, endte det med inseminasjon. Hannen viste lite interesse for henne, og hun skjønte sikkert ikke helt "greia" (han har hatt ett/to(?) kull etter seg, og det var første gang for tispa), så det ble slik for å være sikker på at hun ble drektig. Hun var hos han og eierne hans i to dager, og de prøvde flere ganger. Gikk fint her - hun fødte naturlig og uten komplikasjoner, og det kom syv friske valper :)

Det er vel best med naturlig parring, men jeg tenkte at inseminasjon kanskje er en mulighet om det ikke går noe bedre, spesielt siden hunden har reist såpass langt (jeg mener at det er kjedelig om den måtte reise såpass langt for "ingenting").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Frøkna vekket hele nabolaget så høyt hylte hun men det gav seg fort :) Deretter ble det bare godprating fra hennes side mens de hang. Jeg hjalp Amigo på plass og så støttet jeg henne hele tiden. De var så flinke atte og nå er jeg lettet!

post-206-0-27939000-1342348525_thumb.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

Noen hanner liker å få hjelp *ler*

Bra at dere har fått til to parringer :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Jeg ville stoppet nå jeg - tre parringer holder. Grunnen til det er at det blir vanskelig å fastsette termin. Parer du hver dag i fem til seks dager så blir det vanskelig å finne termindato - har hun tatt seg på første paring så vil termin være fem dager før siste datoen. Og selv om ting helst går bra så er det greit å vite når man bør dra til veteriæren om ting ikke kommer igang om du skjønner hva jeg mener. Om oppdretter venter og venter fordi termine like godt kan være fem dager frem i tid så risikerer man f.eks. at ting går galt fordi man helst burde vært hos vetten fem dager tidligere.

Personlig så foretrekker jeg en paring, pause en dag og så paring igjen og deretter stopp. Reiser man utenlands parer man ved ankost og morgenen etter og drar hjem liksom. :)

Tror dette går bra jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Og her lo jeg høyt :lol: :lol:

Godt de fikk det til selv etterhvert :)

Ellers har jeg ikke så mye fornuftig å si, annet enn at Belgerpia har et veldig godt poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill; jeg følte meg veldig liten og smånervøs skal jeg innrømme all den tid jeg aldri har SETT en parring engang. Største skrekken var jo om hundene skulle få helt panikk og prøve å dra seg fra hverandre og jeg var alene om det.

Men det gikk nå heldigvis bra; tispa har sikkert gitt meg permanent nedsatt hørsel for i dag morges ulte hun rett inn i øret mitt helt til han hadde festa seg. Og skarpe ul 10 cm fra trommehinna er voooooooondt!

Dessuten tenkte jeg seriøst at nå kommer politiet og sjekker hva slags husbråk som foregår her til alle tider ;)

Amigo fikk litt krampe i låret på slutten og måtte få massasje underveis og jeg med min elendige rygg - vel jeg KJENNER at jeg har drevet workout :)

post-206-0-33792900-1342438583_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...