Gå til innhold
Hundesonen.no

Sette ut hund på fôravtale


Beautina
 Share

Recommended Posts

Vurderer å kjøpe en hund til som vi kan bruke til utstilling og avl. Problemer er bare at vi har ikke plass og tid til å ha en hund til hjemme. Derfor tenkte jeg å sette han ut på fôr. Har aldri gjort dette før, så vet ikke helt hvordan det funker... Har lest noen annonser på finn.no hvor folk setter ut hund på fôr, men da får fôrverten kjøpe hunden etter så og så mange år eller kull. Jeg vil jo ikke selge han, bare sette han ut på fôr til noen som har tid til å ha han, mens jeg har avlsretten. Er dette mulig? Synes dere jeg burde ta betalt for det? Noen som har noen erfaringer/tips?

Takker for svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal ha en hund i en 10 - 15 år, syns jeg det er kjekt at hunden er min, eller blir det innen et begrenset tidsrom. Er det et så bra eksemplar av rasen at man kan få noen fordeler utover det vanlige hundeholdet med hunden, vil jeg gjerne at disse fordelene tilfaller meg som har hatt alt arbeid og alle daglige utgifter med hunden. Ialfall innen et par år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det er en hannhund? Det jeg har erfart av sånne avtale som du beskriver at du ønsker er da at du kjøper hunden og de har den som "sin" hund. Den bor hos de og fungerer som deres hund. Du låner den med deg på utstillinger og til avl. Det er veldig greit å ha en grundig kontrakt der du beskriver hvordan du vil ha det.

Hvem står for vaksiner og veterinær?

Hvem betaler mat?

Skal du hente han når du vil bruke han eller må de stille opp på noen vis der?

Hva forventer du av de? Klipp, foring, hvordan hunde er i form osv.

Det jeg er mest vandt med er de har hunden som sin egen og betaler vaksiner, veterinær, mat, utstyr og ja alt enn må gjøre med egen hund. Hvis du skal ha den med til utlande som skrever ekstra vaksiner så står du for den utgiften

Du henter hunden når du vil ha han og som de som har han til vanlig blir ikke belastet på noe vis annet enn at de er hjemme og leverer hunden til deg når du skal hente han.

En forventer at hunden blir foret med et bra for og holdes i fin form og at den er normalt for med normal kondisjon og muskler.

Det jeg har vært borti så er det også da normalt at oppdretter vasker og klargjør hunden til utstilling selv :)

edit: Forsikring må du også ta med. Her er jeg også vandt med at de som har han dekker dette selv.

Da får noen en hund som de får gratis og kan ha som sin egen samtidig som de har en oppdretter i ryggen som de kan spørre om hjem og få veiledning av. Samtidig så stiller vell du gjerne opp som pass i ferier ol. Det synes jeg er en grei avtale selv om jeg aldri hadde hatt en hund på for selv da dette ikke er noe for meg.

Endret av Arielle
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har en fôrvert en oppdretter i ryggen noe mer enn en som eier hunden sin selv? Hva om valpen viser seg uegnet som avlshund? Da har du kjøpt katta i sekken og fôrverten er blitt glad i en hund de kanskje ikke har råd til å kjøpe ut. Jeg ser noen feller her. Jeg anbefaler deg å snakke med andre som har hunder ute på ulike fôravtaler, folk som selv er fôrverter og se om dette er en god løsning for dere.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir vel du som hovedsaklig må ta han til utstilling for å skaffe han de merittene du må ha for å bruke han i avl? For fôrvertene er vel ikke interessert i å bruke masse tid og penger på å merittere en hund som ikke deres egen hund til odel og eie, men som bare DU tjener på å få utstilt?

Som en avlshanne over tid og for å bli far til mer enn et eller to kull bare, bør han jo virkelig ha noen gode premier å skryte av? Man bruker jo ikke en middelmådig hund om og om igjen i avlen. Ikke om man vil være seriøs iallefall.

Alt dette er jo heller ikke noe du vet på forhånd når du kjøper denne valpen. Den kan være lovende, ja, men fremtiden kan jo ingen spå, så du vet jo ikke sikkert om den vokser opp og blir en hund verdig å være en avlshund.

Spørsmålet er jo hva du gjør da? Hvis det viser seg at chihuahuaen ikke holder mål likevel og ikke drar inn noen premier, så skal du vel ikke bruke han i avl uansett. Hva skjer med fôrverten da? Får de overta hunden for f.eks. halv pris eller hvordan hadde du tenkt deg det?

Med en fôrvert-avtale må man nesten komme frem til noe som lønner seg for begge parter. Den ene parten skal jo ikke bli utnyttet. Så du kan ikke forvente at en fôrvert skal løpe på utstilling og betale påmeldinger og dyre hotellopphold for å stille ut DIN hund så du kan tjene penger på å få valper etter den - skjønner du? :-)

Som fôrvert får man en gratis hund med hensyn til innkjøpspris, men vanligvis har man ellers alle de vanlige, løpende utgiftene man ville hatt normalt sett ved å eie en hund. Dvs vanlige veterinærutgifter (som ikke har med avl å gjøre), fôring, leker, utstyr, forsikring osv. Som gjenytelse for at man slapp å betale innkjøpspris for hunden, "låner man den ut" til eieren som får bruke den i avl (enten det er tispe eller hannhund).

Detaljer rundt det "hvem bringer hvor" må man avtale nærmere, men det vanlige er vel at eier selv henter hunden når det er behov, men har rett til å forvente at fôrvert da er hjemme med hunden og venter til avtalt tid.

Innfelt i kontrakten bør det fåes med at hunden skal stelles godt til enhver tid og ikke være møkkete, ustelt og mager, og heller ikke fôres for mye så den blir overvektig, + at den skal ha jevnlige kurer mot lopper, flått og lus f.eks. Dette er jo ting som er svært viktig, med tanke på at hunden jevnlig skal vises i utstillingsringen. Det vil jo være et avtalebrudd nærmest om eier kommer for å hente hunden før en utstilling, og finner den nesten trillende bortover bakken av overvekt...:- )

Så det er mye og passe på å få med i kontrakten. Var jeg eier og skulle ha hund ut til fôrvert, ville jeg passet på å få med i kontrakten rett til å se hunden og "kontrollere forholdene" jevnlig også, jeg...Har bare lest om litt for mange fæle eier/fôrvert-tilfeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :) Tenkte at de som har hunden på fôravtale kan jo også stille han ut hvis de ønsker det. Så lenge jeg har retten til å bruke han til avl.

Det kan de og mange oppdrettere med mange hunder tar det som et stort pluss at forvertene vil stille ut :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har en fôrvert en oppdretter i ryggen noe mer enn en som eier hunden sin selv? Hva om valpen egner seg uegnet som avlshund? Da har du kjøpt katta i sekken og fôrverten er blitt glad i en hund de kanskje ikke har råd til å kjøpe ut. Jeg ser noen feller her. Jeg anbefaler deg å snakke med andre som har hunder ute på like fôravtaler, folk som selv er fôrverter og se om dette er en god løsning for dere.

En har ikke nødvendigvis det men enn har vell kanskje gjerne litt mer med oppdretter å gjøre så lenge oppdretter faktisk skal bruke hunden. Det er også viktig å ha et godt åpnet forhold til de som har hunden for å vite hvordan den er og for å vite mest mulig om den. Hvis ikke valpen blir en god alvshund så er i hvert fall de avtale jeg har vært borti sånn at da får de hunden, og det synes jeg er en grei avtale og noe annet synes jeg vil bli feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg vurderer å kjøpe er en 1 år gammel hanne, er allerede junior champion og har hatt 1 kull. Han er en veldig spesiell hund med veldig bra stamtavle uten norske aner. :)

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang!

Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig å finne en slags balanse, slik at ingen utnytter hverandre, som MiO sier. Håper bare at det er noen seriøse folk der ute som faktisk er villig til å ta på seg ansvaret. :icon_confused: Jeg ønsker jo at fôrverten bor i nærheten slik at vi enklere kan treffes og holde kontakten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang!

Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

Ja, han er 1 år og fire mnd gammel nå og valpekullet er 2,5 mnd :) Og ut fra det jeg har fått med meg er det helt normalt å bruke hanner i avl fra de er 1 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang!

Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

Vanvittig, destruktivt for nattesøvnen, burde være restriksjoner for å poste sånt så sent.

http://www.nchk.no/index.php/avl/9-avlsetiske-retningslinjer

"Hannhunder som skal benyttes i avl bør være minst 1 år og ha oppfylt helse- og utstillingsanbefalinger."

Generelt mye "bør" og lite "skal". Her er det fritt frem for det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En har ikke nødvendigvis det men enn har vell kanskje gjerne litt mer med oppdretter å gjøre så lenge oppdretter faktisk skal bruke hunden. Det er også viktig å ha et godt åpnet forhold til de som har hunden for å vite hvordan den er og for å vite mest mulig om den. Hvis ikke valpen blir en god alvshund så er i hvert fall de avtale jeg har vært borti sånn at da får de hunden, og det synes jeg er en grei avtale og noe annet synes jeg vil bli feil :)

Det er da ikke oppdretteren til hannen som skal bruke hunden, men en som ønsker å kjøpe en hann for å starte sitt eget oppdrett, leie ut hannen, eller iallfall bruke den i avl ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål til TS, når hunden har hatt de kullene den skal ha enten grunnet nok kull eller alder på hunden, kunne det ikke da vært en ide å la forvert få hunden til odel og eie?

Altså ikke vondt ment, men hva skal du med hunden da.

Sånn som det skisseres her, så ser jeg egentlig bare på det som et skikkelig langtidspass og hadde faktisk forventet at alle kostnader utenom det daglige falt på eier og ikke forvert, altså forsikring, veterinærkostnader som vaksiner etc. og utstilling går på eier, mens forvert betaler for, utstyr og det de måtte ønske til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke oppdretteren til hannen som skal bruke hunden, men en som ønsker å kjøpe en hann for å starte sitt eget oppdrett, leie ut hannen, eller iallfall bruke den i avl ;)

Nei det ble feil formulert men jeg så på TS som "oppdretteren" her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg vurderer å kjøpe er en 1 år gammel hanne, er allerede junior champion og har hatt 1 kull. Han er en veldig spesiell hund med veldig bra stamtavle uten norske aner. :)

Han er sikkert kjempespesiell. Men jeg får oppfatningen av at det er positivt at han har en stamtavle uten norske aner. Hvorfor det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er da at fôrvertene får (ikke trenger å kjøpe) hunden etter at avtalen er oppfyllt? Oppdretter har avlsretten så lenge avtalen er gjeldende. Er tispeavtaler jeg kjenner best til, og der er det vel 2 eller 3 kull så er hunden fôrvertens odel og eie. Vet om en som har hannhund ute på fôr, men vet ikke detaljene i avtalen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig man kan gjøre det som passer seg selv best. Tror ikke det er noen fasit på hva fôravtale egentlig er, etter hva jeg har fått inntrykk av her. Så lenge jeg finner noen som er villig til å passe hunden min og ta seg av han uten problemer, tror jeg man kan gjøre akkurat hva som passer best for begge. Man trenger jo ikke å være så innmari firkanta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig man kan gjøre det som passer seg selv best. Tror ikke det er noen fasit på hva fôravtale egentlig er, etter hva jeg har fått inntrykk av her. Så lenge jeg finner noen som er villig til å passe hunden min og ta seg av han uten problemer, tror jeg man kan gjøre akkurat hva som passer best for begge. Man trenger jo ikke å være så innmari firkanta :)

Selvsagt, men du kan få store problemer med å finne gode forverter du kan stole på om du ikke er villig til å ha en avtale som gavner forverten i det minste.. Bare sånn lite tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig man kan gjøre det som passer seg selv best. Tror ikke det er noen fasit på hva fôravtale egentlig er, etter hva jeg har fått inntrykk av her. Så lenge jeg finner noen som er villig til å passe hunden min og ta seg av han uten problemer, tror jeg man kan gjøre akkurat hva som passer best for begge. Man trenger jo ikke å være så innmari firkanta :)

Hvis du er ute etter noen som skal ha hanhunden boende hos seg hele livet, betale forsikringer, helsetester og fôr, samtidig som du skal ha "fri" bruk av hanhunden til avl og utstilling så tror jeg du blir å slite med å finne noen. Jeg håper nesten ikke du finner noen forå si det slik. Noe må fôrverten få for dette. Det vanligste er som nevnt tidligere at når du har benyttet den X antall ganger i avl så vil eierforholdet bli overført til fôrverten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...