Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere..

Jeg meldte meg inn i gruppen her, da jeg har en Jack Russel som jeg omplasserte til meg i oktober 2011. Når jeg snakket med de som hadde han fortalte de meg at han bjeffet veldig mye og var urolig. Han bodde der sammen med tre andre store hunder og var ikke en i gjengen, jeg tror det er mye av grunnen til at han oppførte seg slik han gjorde der.

Når han kom til meg merket jeg ingenting av de tingene som de fortalte meg. For meg virket han veldig glad og fornøyd. Greit at han bjeffer litt for å varsle at det banker på o.l, da svarer jeg han rolig og han blir fort rolig etter det + at der jeg bodde når jeg tok han til meg, hadde han muligheten til å løpe fritt og kose seg ute.. noe jeg ser han elsker.

For en ukes tid siden flyttet vi til Oslo og bor nå i blokk. Jeg ser på han at han er litt urolig, det er mye nytt for han. Mye mennesker utenfor hele tiden og mange som jogger/sykler forbi når vi er på turer og ikke minst mye mer trafikk/bråk ute enn hva han/vi er vant til.

Så kommer spørsmålene mine, jeg vil gjøre alt jeg kan for at han skal bli mer rolig med seg selv og trives i blokken sammen med oss (samboer og datter på fire år - som han elsker over alt).

- Når vi er i hagen utenfor blokka har vi langline så han kan løpe litt mer fritt enn hva han gjør når vi er på lengere turer, men på turene så trekker han veldig mye. Jeg har kjøpt sele til han, så det ikke skal stramme så veldig rundt halsen på han, men han trekker og trekker.. Jeg går med godbiter til han, som han får når han går pent. Når jeg går tur alene med han, går han noe mer rolig... fordi jeg gjør det.. men jeg ønsker at han kan være med oss alle på gå turer og at datteren min kan holde båndet.

Har dere noen tips her?

- Om han skvetter ute og plutselig ser noen/noe som han ikke var ops på, starter han å bjeffe en del. Jeg ber han da gå inn.. men syntes det blir litt "feil" av meg å "staffe" han og be han gå inn?

Kan også nevne at her i den nye leiligheten i Oslo har vi satt opp et større bur til han, hvor han er på natta og når vi er borte. Noe han syntes var litt trist i starten, men nå går det mye bedre og vi har satt inn mat/vann til han der.... Så det er hans plass. Vi føler det fungerer veldig bra.

All tips tar i mot med STOR takk! :-)

Skrevet

Hvor lenge har dere bodd slik?

Vil tro at det sikkert også er en tilpasning for ham og det kan jo ta varierende tid.

Når det gjelder å be ham gå inn når han bjeffer så syntes jeg det er en fin "straff", litt som timeout med barn. Nå kan det jo henne han er en litt usikker type og det er andre metoder som passer bedre, men der har jeg ingen erfaring men det har sikkert noen andre.

Også må jeg jo bare spørre hvorfor han settes i bur? Jeg syntes nemlig det er en uting, da hunder fortjener å ha litt friplass når de er alene, slik at de kan endre liggeplass og slikt. Og det finnes plenty av andre muligheter for å stenge av f.eks. sofa og lig. (les: kompostgrinder).

Det med å gå pent på tur er rett og slett trening, masse korte økter. Personlig foretrekker jeg å feste kobbel på halsbånd når hunden skal gå pent, og på sele når hunden kan gjøre litt som den vil, men man finner jo det som funker for en selv. Et kurs er ofte også en god ide, da får man masse god hjelp på veien :)

  • Like 2
Skrevet

Hvor mye har dere jobbet med å trene på å gå pent i bånd? Det er masse gode hundeskoler i Oslo, og det kan kanskje være verdt et kurs om dere ikke har fått det til ved hjelp av egen trening. Ellers kan du søke på "båndtrening" på forumet her og få en del tips.

Om han er stueren og ikke ødelegger er det bedre å ha ham i et rom eller to enn i bur når han er alene. Kanskje med et par trygge leker eller noe å tygge på.

Skrevet

Kan også nevne at her i den nye leiligheten i Oslo har vi satt opp et større bur til han, hvor han er på natta og når vi er borte. Noe han syntes var litt trist i starten, men nå går det mye bedre og vi har satt inn mat/vann til han der...

Kan jeg få spørre HVORFOR dere sperrer han inne i bur store deler av døgnet? Først hele natta, så hele arbeidsdagen deres?

Har han gjort noe galt mens dere har vært borte og han ikke har vært i bur? Hva gjør han i så fall?

Det er dessverre blitt nærmest en uting det der, å skulle sperre hunder inne i bur størstedelen av døgnet. Det er en hel del hunder som tilbringer mer tid inni et bur enn utenfor, om man regner det sammen og sammenligner med døgnets timer... Har du noengang tenkt over det der?

Det verste er de menneskene som rent rutinemessig og helt uten GRUNN og helt uten å tenke over det engang, bare sperrer hunden inne. Selv om hunden aldri har gitt dem noen grunn engang, og kanskje oppfører seg helt fint om den får gå fritt i huset!

Skrevet

Takk for svar..Skal prøve å svare på alt :)

- Vi har bodd i blokk en uke idag. Så vil tro at det er en del som både han og vi må vende oss til..

- Når det gjelder "tulle bjeffinga" han har begynt med etter vi flyttet og jeg ber han gå inn.. så har han gitt seg og da får han så klart komme ut igjen på ballkongen. Så kan hende det fungerer?

- Jeg er faktisk helt enig med dere når det gjelder buret. Jeg er vokst opp med hunder (collier og huskyer blant annet) og vi har aldri hatt hunder i bur på natten og slikt... så dette er uvant for meg også. Men... jeg syntes det er fint om han får en "egen" plass som er i buret (døren er alltid åpen) og i stua. "Problemet" og grunnen til at vi har valgt at han er der på natten er fordi han små markerer mye og jeg håper han vender seg litt av det... Jeg har snakket med ett par forskjellige veterinærer ang de små markeringene han gjør å de anbefaller meg en kjemisk kastrering. Noen som har noen erfaring med det?

Han har også noen tygge bein/leker som ligger litt overalt som driver med + noen i buret

- Hundetrening/skole er noe jeg virkelig ønsker å ta han med på og kommer til å gjøre det :)

Vil bare si ifra også siden noen reagerer på dette med bur. Han har det veldig bra her, mye bedre enn hva han har hatt tidligere (det har de forrige eierne sagt også). Jeg er en veldig dyreglad jente og drevet aktivt med dyrevern. Jeg meldte meg inn i denne siden, for å få tips/råd og hjelp, for at min hund skal ha det godt her sammen med oss i Oslo... ikke får å få kritikk, misforstå meg rett :)

Skrevet

Kan starte med å svare at jeg bare er kritisk til unødvendig bruk av bur, og det er overhodet ikke ment som kritikk. Mer en oppfordring til å prøve å ha han løs, og også fordi jeg var nysgjerrig på grunnen.

Det finnes forresten utallige fine småløsninger mot markering inne, det er jo ikke helt uvanlig på Chihuahua. Du får nemlig et slags "mage"belte som går over tissefanten hans som man bare kan legge truseinnlegg på forresten, men du blir jo ikke kvitt problemet på den måten, men du slipper at ting inne blir tisset ned og at hunden kan gå fritt.

Hørtes ihvertfall ut som om du har riktig holdning, og det er nok det aller viktigste. Her er det jo bare å sile frem råd du føler deg komfortabel med og prøve dem ut. Jeg vil tro at med et kurs vil du også kunne spørre om de andre tingene, og vil foreslå et hverdagsdressur kurs.

Skrevet

Kan starte med å svare at jeg bare er kritisk til unødvendig bruk av bur, og det er overhodet ikke ment som kritikk. Mer en oppfordring til å prøve å ha han løs, og også fordi jeg var nysgjerrig på grunnen.

Det finnes forresten utallige fine småløsninger mot markering inne, det er jo ikke helt uvanlig på Chihuahua. Du får nemlig et slags "mage"belte som går over tissefanten hans som man bare kan legge truseinnlegg på forresten, men du blir jo ikke kvitt problemet på den måten, men du slipper at ting inne blir tisset ned og at hunden kan gå fritt.

Hørtes ihvertfall ut som om du har riktig holdning, og det er nok det aller viktigste. Her er det jo bare å sile frem råd du føler deg komfortabel med og prøve dem ut. Jeg vil tro at med et kurs vil du også kunne spørre om de andre tingene, og vil foreslå et hverdagsdressur kurs.

Trooor damen har JRT :whistle:

Skrevet

Er som sagt mange gode hundeskoler i Oslo, kan anbefale Canis, Gooddog.no og HundeAkademiet for eksempel. Alle har hyggelige kurs med positiv forsterkning og flinke instruktører. :)

  • Like 1
Skrevet

Greit jeg bare skyter inn en liten kommentar ang bur?? :)

Jeg syns man skal se an hunden før man bruker buret, vi brukte bur på begge BC her i starten av "hjemme alene treningen". Vi merket veldig tidlig att de likte seg bedre i buret enn løst siden naboer sa til oss "nå idag har bikkja deres bjeffa mye!" å da var han ikke i bur, var han i bur så var han stille. De pleide også å legge seg i buret frivillig når de ville sove eller ha ro.

Jeg tenker att de føler seg tryggere i bur for da har de ikke ett så stort område å passe på og da blir det ikke noe stress.

Men etterhvert så slutta vi med buret så nå står det i garasjen, vi trengte det ikke lenger siden han nå sover/er i ro når han er alene.

MEN som jeg sa, det kommer helt an på hunden, noen blir jo helt paniske bare de sitter inne i 2 min...

Jeg syns buret skal brukes som ett "trenings apparat" istedet for "oppbevaring" som mange ofte gjør...

:) :) *Forbereder meg på endel refs nå..*

PS. dette var vell kanskje ikke heeelt tråd relatert...:P

Skrevet

Caro jeg syntes det er veldig bra det du skriver der.. For jeg tenker det samme. Altså.. vi mennesker har gjerne vært vårt rom/sted hvor vi kan søke ly... Det burde hundene ha også. Derfor tenker jeg at buret hans står åpent hele tiden når vi er hjemme, det er ingenting negativt som skjer der.. og det har han nok merket også, for han legger seg der når han vil "ligge litt i fred".

+ han har egen krok i stua, men han ligger helst i sofaen (har også prøvd å ha en sengen hans i sofaen, for å se om han legger seg der.. men det gjør han ikke). Han legger seg heller under alle sofa putene :-)

Jeg forsto ikke dette "mage" belte?! Hm...

Uansett med denne små markeringen han gjør, så tror jeg han gjør det mye pga han også er stresset.. det har vært mye som har skjedd i livet hans både før og etter han kom til meg.. Han er veldig glad i oss, det merkes og han små markerer ikke såå mye nå. Vi har faktisk ikke hatt ett uhell etter vi flyttet i blokka og han har stått i bur mens vi har vært borte.. Jeg tenker derfor som jeg skrev på avsnittet over.. At han kanskje føler seg mer trygg der og roer seg fint der når vi er borte og derfor små markerer han ikke sånn som han gjorde før.

Selvom jeg ikke er veldig fan av bur, så syntes jeg det virker som det fungerer litt på han nå... Så må vi så klart se an litt mer etterhvert hvordan vi gjør det.. Han er med oss på alt og sånn skal det fortsette å være, vi må bare jobbe med hverandre så ting vil fungere enda bedre her hjemme :-)

Meeeen! Jeg tror jeg ønsker å prøve kjemisk kasterering, ingen som har noen erfaring med dette? Han er tre år.

Jeg skal absolutt sjekke ut dette med kurs osv.. men i mellom tiden, har noen noe tips ang at han trekker veldig på turer?

(Igjen.. takk for svar=) )

  • Like 1
Skrevet

Tips til bånd trening: jeg bare stopper å rygger til hunden kommer etter meg hvis han trekker, da han er på siden min roser jeg og går videre. repeterer ++++, så tilslutt trenger jeg bare å stoppe og da kommer hunden bort og stiller seg ved siden min å holder seg der en stund, igjen repeterer ++++ Nå går voffen pent i bånd (ikke perfekt lydighet's stil men med slak line). Det er en gørr kjedelig måte å gjøre det på, men funka for oss ihvertfall. :):) Lykke til da. :)

  • Like 1
Skrevet

For det første vil jeg si at man må ikke menneskeliggjøre hunder - de har ikke behov for sin egen lille hule etc slik vi har. Å ha mindre å passe på er derimot et poeng. Mange hunder blir rolige i bur pga resignasjon ("indusert hjelpesløshet" er visst den formelle termen, dyret bare gir opp å protestere t.o.m.), men dere har jo døren åpen så da er det veldig greit.

For det andre: klart han blir urolig av slik flytting. Det er bare gått en uke jo. Har dere feks vendt han til langsomt å være alene på nytt sted? Jeg vil tro at han med tiden forstår at dette er "hjem" og vil roe seg etterhvert.

Vedr båndtrening. Der vil jeg anbefale å ha både sele og halsbånd. Går han med sele har han lov å trekke det han vil, er båndet festet i halsbåndet er det ikke lov. Det er en tålmodighetsprøve å stoppe hver gang bikkja trekker det minste, for i førsten kommer man ikke av flekken. Derfor er det helt vesentlig å ha sele også, slik at når tålmodigheten begynner å bli tynsslitt, så kan man koble om og la bikkja trekke til den stuper. Men metoden der funker ikke alltid. Hunden jeg har nå, funket det ikke på - han ble så sinnsykt frustrert av å ikke komme avgårde at det ble helt stopp for læring i skolten hans. Så han får trekke, men når jeg har bruk for at han ikke trekker får han kommando "gå bak", hvilket i praksis betyr at han går ved siden av meg (vi hadde 2 hunder og den andre hunden hadde plassen bak, så derfor måtte Strider gå på siden). Det kan være et alternativ, hunden blir ikke luftet av det fordi den går da ikke og snuser og koser seg og tisser etc, men det er nå kjekt allikevel.

Og så regner jeg med at dette med at 4-åringen skal kunne gå med han i bånd, er kun for moro skyld og skjer alltid under strengt oppsyn? (I Norge har forøvrig ikke barn under 12 år lov å gå med hund alene uten voksen tilstede.. obskur men veldig viktig og riktig lov).

Lykke til videre ihvertfall!

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Caro - kjempe fint! Skal virkelig prøve det, tusen takk :-)

TonjeM - det er akkurat det, det er det jeg er vant med også. Har hunden på sele skal den få lov til å trekke, men det blir feil at han skal trekke når vi går på tur.. men jeg fortrekker sele uansett, for meg virker halsbånd veldig ubehagelig. Alle nervene til kroppen er jo i halsen og da håper jeg at han vil gå pent i både sele/halsbånd...

Når det gjelder dattera mi så er det ren for moro når vi alle er på tur. Hun syntes det er stas å ta han... men så klart aldri alene :-)

Utover det vil jeg bare at vi nå har bodd her lenger og buret står på stua enda, med døren åpen så han kan gå ditt når han vil. Han liker nok den plassen veldig godt, det har hendt at han har lagt seg der selv når det f.eks er veldig varmt i leiligheten for å søke litt ly + når vi pusser tennene etter kveldsturen, så forstår han at det er natta og da går han faktisk å legger seg i buret selv. Så jeg tror han liker buret godt og slik ting er nå :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...