Gå til innhold
Hundesonen.no

Mira- Verdens Snilleste Hund


Recommended Posts

Guest Hyper_Bærta
Skrevet

Mira var ikke min hund. Det hele begynte med at jeg og venninna mi ville ut på tur med hunder. Vi ringte på dør på dør og spurte om de hadde en hund. Da vi var kommet til et blått hus hørte vi noen bjeff...Vi ble glade og da eieren åpnet døra fikk vi se en svart hund- en VELDIG STO EN!!!

Vi spurte hva hun het og hvordan rase det var. Svaret vi fikk av eieren var Bouvier Des Flandres...Hun het Mira...Så spurte vi om vi fikk begynne å gå turer med henne. Eieren sa ja, så fint da. Hun tok på Mira et bånd og gå båndet til oss. Så giikk vi. Mira var litt usikker på oss i starten. På den andre turen var Mira helt trygge på oss. Hun elsket å gå tur med oss- og logra med den lille krøll halen sin konstant 24 timer i døgnet. Vi begynte ogsleppe Mira også. Hun kom hver bidige gang vi ropte, og for ikke noe langt av sted fra oss. Hun gjorde ALT vi sa, og hun elsket og gjøre det også. En dag ble vi bedt på bursdag til Mira. vi brukte ukepengene våre på hundegodis. Da vi kom hjem til eieren satte vi oss rundt bordet og spiste vafler, is, pølser, godteri og drakk brus. Etter på likte vi med Mira. Så hadde vi vannkrig ute i hagen. Ofte fikk vi nøkkelen til eieren for og bare komme og være hjemme til Mira mens eieren var på jobb. Julegaver fikk vi av eieren også. + At vi ble bedt på juleverksted osv.

Hver dag gik vi med Mira. En gang glapp vi henne, når hun så en katt,,katten hoppet opp på ryggen til Mira og klorte henne på nesen. Da hadde vi så dårlig samvittighet, særlg når hun blødde så mye. Men da vi kom fram til eieren måtte hun nesten flira da hun så det lille blodet som lå på nesen til Mira.

En dag når jeg og en annen venn var ute og red så møtte vi på eieren. Hun sa at Mira hadde blitt avlivd på Lang Fredag...Hun hadde fått kreft, og de kunne ikke gjøre no!

Hvil I Fred Lille Venn..

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...