Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har tenkt på å få en hund, og synes shetland sheepdog virker søte og passelige:) Men lurer på litt om rasen hvis noen hadde giddet å svare :)

Sheltier er jo ganske små men har lest at de er raske og trenger en del mosjon. I så fall kunne jeg tatt med den med på joggetur med de korte beina? :P Og genrelt hvor mye mosjon trenger de?

:):heart:

Skrevet

Vi har hatt tre sheltier til nå, og holder på å lete etter den fjerde :ahappy: En sheltie kan godt være med på joggetur, de er både raske og utholdende. Jeg jogger med min, og det er ikke hunden som er mest sliten etter en økt, for å si det slik :lol:

Vi har alltid hatt hundene med overalt, også på lange fjellturer. De er med på alt du er med på.

De trenger mosjon, men våre hunder har i allefall vært veldig fleksible. De er med på alt, også en uke på sofaen om det trengs. Men det er jo noe man må trene på. En hund som er vant til fire timer mosjon hver dag, vil også kreve det. Men om de er vant til at det ikke nødvendigvis trenger å være full fres hele tiden, så er de lette å ha i hus :)

Ganzie er i allefall vokst opp med at formen min kan være meget varierende. Det er alt fra lange turer (nesten) hver dag til ukesvis i sofaen med kun en tissetur på gresset utenfor døra. Da ligger hun oppå meg på sofaen og sover :wub:

158216.jpg

551181_363486240373199_1140693747_n.jpg

Når jeg ligger i sofaen, så er Ganzie med og passer på :wub:

Det er jo selvsagt individuelt, men jeg har inntrykk av at de er veldig tilpasningsdyktige.

Men man må jo huske på at de er intelligente hunder som gjerne vil ha både mental trening så vel som fysisk trening :)

Skrevet

Jeg har shetland sheepdog. Ang. hvor mye mosjon de trenger, så er alt relativt. Jeg går turer + at jeg sørger for at hun får løpe og leke løs med sine hundevenner og øse ut litt energi på den måten veldig ofte. Vi har inngjerdet hage som vi bruker flittig i båndtvangsperioden, så hun får løpe løs og herje med hundevennene sine i hagen. Vi har besøk flere ganger i uken av forskjellige hunder.

Du greier ikke løpe fra eller slite ut en sheltie med jogging og løping, så du trenger ikke være redd for de korte bena deres ;-) Den holder fint følge med deg, så ta den gjerne med på joggeturer! De kan være ganske raske når de setter inn høygiret, ja.

De egner seg veldig godt til aktiviteter som agility, men de egner seg også veldig godt som selskaps- og familiehunder. De har evnen til å tilpasse seg. Men de er ikke sofaslitere :-) De er lette å få lydige, for det er svært intelligente hunder, og de er trofaste. Stikker ikke av i hytt og vær, men holder seg helst rundt der de bor og rundt eieren sin på tur. Det er noe jeg setter veldig pris på ved rasen.

Skrevet

Jeg har en sheltie gutt på litt over året. Er super fornøyd med rasen :)

Morsomme, smarte, rare hunder med masse personlighet. Min hund er ekstremt selvstendig og tar seg gjerne en tur på egenhånd og stikker langt vekk fra meg, så alle sheltier holder seg ikke i nærheten, bare så det er sagt :P

Sånn i aktivitets nivå så kjeder min sheltie seg ganske fort, men det er fordi jeg ikke har trent så mye på lange perioder i ro, han vil gjerne være ute hele tiden, noe ikke jeg kan tilby han siden vi ikke har hage.

Jeg går 1.5 - 2 timers tur hver dag, ofte mer. Vi trener også aktivt innen agility og blodspor. Jeg synes ikke sheltien har noe særlig høyt energinivå, tvert imot skulle gjerne hatt mer :)

Skrevet

Min hund er ekstremt selvstendig og tar seg gjerne en tur på egenhånd og stikker langt vekk fra meg, så alle sheltier holder seg ikke i nærheten, bare så det er sagt :P

Oj, nå ble jeg overrasket :D Jaja, vel, der ser man. Ingen regel uten unntak! :- )

Skrevet

Morsomme, smarte, rare hunder med masse personlighet. Min hund er ekstremt selvstendig og tar seg gjerne en tur på egenhånd og stikker langt vekk fra meg, så alle sheltier holder seg ikke i nærheten, bare så det er sagt :P

Det er helt sant. De er forskjellige de også. Misty er mamma og pappas hund, hun kom til oss i mars i fjor, og nå er hun straks seks år. Hun er en hund som kan ta seg en tur på egenhånd om hun ser sitt snitt, og det er jo utrolig uvant for oss som er vant til Tara og Ganzie som aldri stikker av og som har en radius på maks 20 meter, og helst mindre. Men nå har jeg vært ganske konsekvent og trent på dette mens de enda var bittesmå, så de lærte fort at det var greit å holde seg i nærheten.

Misty er blitt mye bedre etter at jeg har trent mye med henne, men jeg kommer aldri til å stole på henne som jeg gjør med Ganzie.

Skrevet

Ja min kjære Casper leste desverre ikke rasebeskrivelsen da han kom til oss :)

Jeg har lest overalt at sheltien gjerne holder seg rundt eierene sine og ble ganske forskrekket da den 8 ukers gamle ballen føyk av gårde på eventyr på egnhånd :) plutselig så jeg bare en liten sort prikk langt der borte :) :) han dreit i meg.

Og sånn er han fortsatt, veldig selvstendig og veldig tøff :) han er ikke typen som gjemmer seg bak bena til mor, nei han kaster seg mot enhver "fare" :)

hihi...Min sheltie er mye tøffere, selvstendig og "hardere i hodet" enn min terrier/dachs blanding :P hehe...

Legger til : til TS, han er nok et lite unntak han raringen min, jeg har null problemer med å anbefale rasen på det varmeste!

Skrevet

Vår Sheltie elsket også å få jobbe med hodet. Han kunne få introdusert et triks en dag, ha et opphold, og så huske trikset (og ha forbedret det uten trening mellom) til neste gang. Litt tenking på karen og han var lykkelig. Han er nok den "smarteste" hunden familien har hatt :)

Edit: Glemte å nevne at det var en del pelsstell. Sier seg selv egentlig. Kvister, tistler, frø og alt mulig... Sheltie kan være litt "skogbunns-mopp", men er kjempekos å børste da :) Har ingenting å gjøre med mosjon, men det teller jo inn på hvor mye tid du bruker på hunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...