Gå til innhold
Hundesonen.no

Napping av ørepels


trulte
 Share

Recommended Posts

Oppdretter til min beardis har sagt jeg skulle begynne med ørepelsnapping rundt disse tider (hunden er straks 1/2 år), mens en vetrinær sa jeg IKKE skulle gjøre noe med ørepels med mindre det ble problemer.

Vil kanskje tro oppdretteren vet best, mens vetrinærene ser de som har problemer med/etter nappede øreganger.

Så, hva gjør dere med deres hunder med pels i ørene? Hvis dere napper, når starter dere nappingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Napper ørehårene på mellompuddelen nå som de begynner å løsne. Å la de bli der er ikke et tema, øregangene hennes er så fulle av hår at det er å be om problemer.

Skjønner ikke helt tankegangen til veterinæren du har snakket med. Velstelte ører er et langt mindre problem enn ustelte ører, har i hvertfall vært på alle pelsstell-jobber jeg har hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det etter behov,

hannhunden min er 8år nå og antallet ganger jeg

har nappet i ørene hans kan jeg telle på en hånd..

Tispen jeg har nå har kraftigere pels, og hun napper jeg

litt nå og da, kanskje hver tredje måned..

Men, har også hatt en tispe som måtte nappes mye og ofte,

hun hadde mye pels og det tovet seg i øregangene!

Så se litt an, stapp fingertuppene nedi og se hva du får tak i,

de synes gjerne det er litt ubehagelig de første gangene,

men det er en vanesak, mine syns det er deilig å bli kost med i ørene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Å nappe for ofte er ikke bra, men på raser der pelsen/hårene vokser og vokser skal det gjøres innimellom.

Og husk at det kun er inne i selve øregangen hårene skal plukkes ut, og absolutt ikke rundt øregangen (skal vel være unødvendig å si, men er flere som misforstår dette.)

Så kun hårene som vokser i selve øregangen, disse løsner svært enkelt. :) Og kun med 2-3 måneders mellomrom eller så.

Ørerensing derimot skal kun gjøres om nødvendig, det er kun gnikking utenfør øregangen med enden av en klut eller håndkle som skal gjøres hver gang hunden har hatt hodet under vann, og da kommer også ørevoks ut sammen med væsken om det skulle være noe der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner med ørenapping når valpetennene løsner - det er en gammel "huskeregel" i puddelmiljøet. Tanken er at ørehåret løsner lettere da - jeg ser ikke helt sammenhengen - annet enn at ved 4-5 mnd alderen er det kommet nok hår til å kunne nappes vekk og puddelvalper må vennes til pelsstell tidlig uansett.

Når jeg har valp napper jeg litt nå og da, samt masserer ørene ofte. Når hunden blir voksen/ fortrolig med ørenapping tar jeg heller en god sjau ved behov fremfor å pille i ørene titt og ofte siden mye ørekos og pilling kan øke ørevoksproduksjon. Når jeg nå napper slutter jeg alltid å nappe før øret er helt rent og jeg bruker kun fingrene min. Min erfaring er at ører som blir nappet "kirurgisk" rent ofte blir irriterte og lettere betente. Jeg bruker alltid ørenappepulver fra Biogroom og skyller øret med CleanAural etter napping. Dette fungerer for min hund og andre hunder jeg steller.

Om Sølve skal dopes ned av en eller annen grunn (hd røntgen/tannrens) bestiller jeg som regel dyp ørerens også slik at jeg er sikker på at alt ørehåret jeg ikke får tak i blir fjernet. Sølve har fått ørene sine dyprenset to ganger på snart 5 år og hver gang har det vært en del hår ved trommehinnen. Jeg synes det er greit at veterinæren fjerner håret som er så langt nede, det er ikke et sted jeg har lyst til å pille på - og det er lett å skade øregangen/trommehinne med peang/pinsett når hunden er våken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardisører MÅ nappes, ja - ellers har du en livstid med øreproblemer... Det blir så mye pels nedi der at det blir en enste stor propp av pels og ørevoks, og ja - allskens problemer.

Det finnes et fantastisk produkt som heter ørepudder - noen drypp med sånt nedi øregangen, litt ørekos, og så forsiktig napping av noen få hår av gangen - så går det så bra, så.

Jeg begynner forsiktig å nappe litt nå og da - så fort man får tak i håret.. Men kun et "napp", så litt øremassasje og kos, så et napp til, osv.. Etterhvert blir det bare en vane, og jeg sjekker alltid i ørene når de blir stelt ellers. Napper kun ved behov - så kanskje 3-4 ganger i året, eller noe slikt?

Sjelden jeg sier dette, men i dette tilfellet må du IKKE høre på veterinæren din.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen! Får høre på dere som har rasen og andre pelsraser, og ikke vetrinær :-)

Hva gjør dette ørepulveret? Hva heter det? Ørepudder bare? Er det for å få bedre tak på hårene? (hvis ja, er det kanskje samme pulveret som brukes til napping av terrierpels? Nappekritt, kalles det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vedlikeholdsnapper ørene jevnt og trutt (, og på min hunderase så er jeg også påpasselig med håret rundt området også), Jeg har vent han til ørenapping sammen med kos, og han anser ørenapping som noe som er veldig hyggelig og godt. Han sukker og lager koselyder helt fra magen når jeg gjør det :)

Hvis jeg ikke napper og steller rundt ørene hans, så er det gulle fint miljø for bakterier og sopp etter en stund.

Ingen veterinær har sagt til meg at jeg ikke skal stelle ørene slik jeg gjør, tvert imot så har jeg fått skryt for nettopp ørestell hos veterinærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...