Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En venninne og hennes samboer har overtatt en omplasseringshund. Hunden har sikkert aldri fått klippet klørne tidligere, og de var veldig lange da de fikk hunden. Hunden går på bakerste delen av potene, da klørne er så lange at de "vipper" potene opp framme. Hun spriker også veldig med "tærne"... Venninnen min har klippet dem så kort hun kan uten å klippe i nervene, men de er fortsatt veldig lange, siden nerven inni klørne har vokst seg veldig lange. Så det vi lurer på, er om det er noen måte å få klørne kortere på, eller om de bare skal fortsette å klippe dem så kort det går?

Skrevet

Jeg mener det er mulig å gå til veterinær, gi hunden narkose, og "blodklippe" klørne. Da klippes de helt inn, og blødningene stoppes. Aldri gjort det selv, men har hørt om det fra et eller annet sted.

Skrevet

Jeg mener det er mulig å gå til veterinær, gi hunden narkose, og "blodklippe" klørne. Da klippes de helt inn, og blødningene stoppes. Aldri gjort det selv, men har hørt om det fra et eller annet sted.

Ja, det jeg eller så foreslår jeg at de feks kjøper en dremmel å sliper ned nesten hver dag så mye som de kan.

Skrevet

Ja, det jeg eller så foreslår jeg at de feks kjøper en dremmel å sliper ned nesten hver dag så mye som de kan.

Det hadde nok vært verdt å prøve dette først, så heller gå til mer drastiske metoder om det ikke går.

Skrevet

Du må ha hunden i narkose hos vet for å få tatt de godt nok. Jeg har hatt min omplasseringshund vanlig dopet så hun sov men vi fikk ikke tatt så mye av som jrg ønsket. Så jeg sliter fortsatt med lange klør.

Men å bruke dremel er veldig lurt og fungerer fint. Men har man råd er det kjekt å få blodklipt hos vet og begynne klostell derfra. Ø

  • Like 1
Skrevet

Dop og klipp til blods hos veterinær. Må sikkert gjøres i flere omganger. Gamlingen her har vært inne 4 ganger på 3 mnd,han var helt ekstrem.

Guest Yellow
Skrevet

Er sikkkert nødvendig som dere skriver, men blir bare uvel ved tanken, for må jo gjøre vondt i ettertid også om en overdriver det?

Men nerven trekker seg jo tilbake gradvis om en klipper innover, så er det ikke mulig å bare klippe litt og litt og nerven vil sakte trekke seg inn som normalt?

Skrevet

Men nerven trekker seg jo tilbake gradvis om en klipper innover, så er det ikke mulig å bare klippe litt og litt og nerven vil sakte trekke seg inn som normalt?

Vil da tru det er ein lang prosess? Og å gå på tur med ein hund som har såpass lange klør som TS beskriver, så må det vere ekstremt ubehageleg. Og om hunden skulle klare å trakke på ei rist o.l, så er det vel fort gjort at det ryker ei klo eller to.

Så blodklipping hos veterinær er nok til det beste.

Skrevet

Vi har en bisk med raskvoksende klør, og før jeg fant ut at jeg måtte klippe ham minst ukentlig så fikk han litt lang nerve i klørne (men slik jeg forstår det har jeg litt høye standarder for hvor korte klør skal være for jeg haaater gulvklikking :P ). Det har tatt ca et halvår å få nervene til å trekke seg merkbart tilbake, med veldig nøyaktig klipp 1-2 ganger i uka. Han har hvite klør, så det har vært enkelt å klippe veldig nært nerven uten å klippe feil.

Jeg stemmer for veterinær :)

Skrevet

Varga hadde slik du beskriver, at hun gikk hælen. Definitivt for lange klør, men ikke urovekkende. Klipte klørne en til to ganger i uken i et par mnd samt at hun fikk jogge litt på asfalt og slipe klørne litt slik og det ble mye bedre. Nå fem mnd senere er hun helt fin. Litt lengre klør enn jeg liker, men det er min egen feil ettersom jeg har vært litt sløv på klippinga i det siste. Men er de ekstreme så er detvell like greit og dra til vet og få klipt skikkelig:-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...