Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En venninne og hennes samboer har overtatt en omplasseringshund. Hunden har sikkert aldri fått klippet klørne tidligere, og de var veldig lange da de fikk hunden. Hunden går på bakerste delen av potene, da klørne er så lange at de "vipper" potene opp framme. Hun spriker også veldig med "tærne"... Venninnen min har klippet dem så kort hun kan uten å klippe i nervene, men de er fortsatt veldig lange, siden nerven inni klørne har vokst seg veldig lange. Så det vi lurer på, er om det er noen måte å få klørne kortere på, eller om de bare skal fortsette å klippe dem så kort det går?

Skrevet

Jeg mener det er mulig å gå til veterinær, gi hunden narkose, og "blodklippe" klørne. Da klippes de helt inn, og blødningene stoppes. Aldri gjort det selv, men har hørt om det fra et eller annet sted.

Skrevet

Jeg mener det er mulig å gå til veterinær, gi hunden narkose, og "blodklippe" klørne. Da klippes de helt inn, og blødningene stoppes. Aldri gjort det selv, men har hørt om det fra et eller annet sted.

Ja, det jeg eller så foreslår jeg at de feks kjøper en dremmel å sliper ned nesten hver dag så mye som de kan.

Skrevet

Ja, det jeg eller så foreslår jeg at de feks kjøper en dremmel å sliper ned nesten hver dag så mye som de kan.

Det hadde nok vært verdt å prøve dette først, så heller gå til mer drastiske metoder om det ikke går.

Skrevet

Du må ha hunden i narkose hos vet for å få tatt de godt nok. Jeg har hatt min omplasseringshund vanlig dopet så hun sov men vi fikk ikke tatt så mye av som jrg ønsket. Så jeg sliter fortsatt med lange klør.

Men å bruke dremel er veldig lurt og fungerer fint. Men har man råd er det kjekt å få blodklipt hos vet og begynne klostell derfra. Ø

  • Like 1
Skrevet

Dop og klipp til blods hos veterinær. Må sikkert gjøres i flere omganger. Gamlingen her har vært inne 4 ganger på 3 mnd,han var helt ekstrem.

Guest Yellow
Skrevet

Er sikkkert nødvendig som dere skriver, men blir bare uvel ved tanken, for må jo gjøre vondt i ettertid også om en overdriver det?

Men nerven trekker seg jo tilbake gradvis om en klipper innover, så er det ikke mulig å bare klippe litt og litt og nerven vil sakte trekke seg inn som normalt?

Skrevet

Men nerven trekker seg jo tilbake gradvis om en klipper innover, så er det ikke mulig å bare klippe litt og litt og nerven vil sakte trekke seg inn som normalt?

Vil da tru det er ein lang prosess? Og å gå på tur med ein hund som har såpass lange klør som TS beskriver, så må det vere ekstremt ubehageleg. Og om hunden skulle klare å trakke på ei rist o.l, så er det vel fort gjort at det ryker ei klo eller to.

Så blodklipping hos veterinær er nok til det beste.

Skrevet

Vi har en bisk med raskvoksende klør, og før jeg fant ut at jeg måtte klippe ham minst ukentlig så fikk han litt lang nerve i klørne (men slik jeg forstår det har jeg litt høye standarder for hvor korte klør skal være for jeg haaater gulvklikking :P ). Det har tatt ca et halvår å få nervene til å trekke seg merkbart tilbake, med veldig nøyaktig klipp 1-2 ganger i uka. Han har hvite klør, så det har vært enkelt å klippe veldig nært nerven uten å klippe feil.

Jeg stemmer for veterinær :)

Skrevet

Varga hadde slik du beskriver, at hun gikk hælen. Definitivt for lange klør, men ikke urovekkende. Klipte klørne en til to ganger i uken i et par mnd samt at hun fikk jogge litt på asfalt og slipe klørne litt slik og det ble mye bedre. Nå fem mnd senere er hun helt fin. Litt lengre klør enn jeg liker, men det er min egen feil ettersom jeg har vært litt sløv på klippinga i det siste. Men er de ekstreme så er detvell like greit og dra til vet og få klipt skikkelig:-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...