Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig stresset


Turbo
 Share

Recommended Posts

Hei igjen Alle sammen. Som dere sikkert vet så har ikke jeg turbo lengere men har kjøpt meg en ny hund å har fått et så sterkt bånd til det lille nurket mitt. Men siden jeg solgte turbo fordi jeg ble så redd av å se på han å solgte han til ei som hadde bedre tid til han når han var syk så ville hun ha han. Men når jeg gidde fra meg turbo så møtte jeg han en uke etterpå så ble han kjempe glad får å møte meg også gikk det 10 dager etter jeg solgte han å til jeg møtte han å han hadde helt glemt meg. Poenget mitt her er at jeg skal til Tyrkia på onsdagen men jeg er så utrolig redd for at hunden min skal glemme meg mens jeg er bort men jeg vet ikke om det var fordi hunden min var syk at den glemte meg eller hva det var for noe. Jeg satte den nye hunden min til tante i 5 timer fordi det er hun som skal passe på han når jeg er bort å han satt å skrek ut døra når jeg kom å hadde sittet der i 3 timer å satt i ruta å så ut når han ikke var utenfor døren. Så når Jeg kom tilbake ble han overlykkelig å siden har han ikke hatt øynene bort fra meg utenom når han sover. Han går i føttene på meg hele tiden og er med overalt der jeg er, da jeg var på do satte han også utenfor døra og skrek så måtte tante og onkel komme å stryke han og kose litt med han men det hjalp ikke. Jeg er har jo bare hatt han i 1 Mnd men jeg har hatt 3 hunder å ingen av de var som den lille tassen min, han er helt super duper og han er jo min andre egene hund utenom turbo som var syk stakkar ...:/ tror dere han glemmer meg den uka jeg er bort? Har lagt fram en topp jeg har brukt til han når han skal dra også :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ihvertfall lest et sted at det tar 1-2 uker for en hund å venne seg til et nytt liv, og 1-2 mnd å slå seg til ro med dette, så tviler på at hunden din glemmer deg mens du er i syden. Noen hunder er ikke såååå knyttet til eierne sine og da får man kanskje en sånn oppfattelse at "de har glemt deg", men jeg tror ikke det stemmer. Min gamle hund kunne ikke brydd seg om jeg var vekke noen dager, men det var bare sånn hun var. Du må ikke ta det personlig og slutt å menneskeliggjør hunden din, de tenker faktisk ikke slik som oss.

btw, hun omplassserte pga hunden var syk og hun taklet ikke å se på den lide sto det i teksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også fordi han ikke kunne være med på alt så jeg solgte han til ei som var mere hjem og rolig enn meg også går jeg skole så blir vanskelig å passe på han da mens hun har han med seg på jobben :) å det føler jeg selv at er bedre for hunden uannsett hvor glad jeg er i han så var det, det beste for hunden der og nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, han har ikke glemt deg :) Det tar ca to uker for en hund å omstille seg et nytt liv, men det betyr ikke at de glemmer det gamle. Min egen hund kikket meget rart på meg, da jeg kom tilbake etter en lang london ferie, og Storm kun hadde vært hjemme hos matfar den tiden, men han hadde ikke glemt meg. De forstår jo ikke helt hva som hender, og han ble skiplet da jeg plutselig fantes igjen :) Men det tok ikke mange minuttene før han hev seg over meg av gjensyn og glede.

Samme er det når han møter folk i slekta, som han liker, men ikke har sett på lenge. Det går litt tid før gjensynsgleden kommer, men du ser at han godt vet hvem vedkommende er:)

Det at hunden du omplasserte ikke gav deg så mye oppmerksomhet, da dere møttes, skal du heller se på som positivt. Da han har måttet omstille seg til et nytt liv, og en ny eier, er det godt å vite at han ikke går rundt og hele tiden savner og tenker på deg. Det ville jo blitt svært deprimerende for boffsen. Din nye voffs vil ikke glemme deg, kun fordi du reiser på en ferie. Han blir kanskje litt mer reservert den første dagen du kommer hjem, pga omstillinger, men gi ham mye oppmerksomhet og det vil fort gå over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen til svigemor var bort da hunden i 6 uker og han ble overlykkelig når han kom hjem igjen men han er 5 år gammel mens min er bare 4 Mnd nå. Jeg tenker jo Alltid det værste som kan skje når jeg går i fra noen jeg er så glad i men prøver å tenke poitivt igjen også men det er ikke like lett alltid :/ men han skal ha akkurat samme vaner og alt det der også skal jeg legge igjen noen klær jeg har brukt og han har jo med alt han har hos meg så kanskje jeg skal legge igjen en nøkkel så han kan komme innom en tur også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva så om han "glemmer" deg? Gjør det virkelig så mye?

Av mine tre er en overlykkelig bare jeg kommer tilbake etter en tur på do, mens de to andre blir glade når jeg kommer hjem etter noen timer. Etter bare en helg hos mamma viser ikke hannhunden noe særlig gjensynsglede men glemt meg har han ikke. Hunder er forskjellige.

Jeg sendte bort granden min noen uker i fjord da jeg var syk, hun kjente meg igjen hun, glad ble hun også men jeg ble ikke overøst med lykkelig hund.

Jeg syns det er best at de kan være glade uansett hvem de er hos og vil ikke at de skal vente på meg hele tiden

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Den første hunden hennes var syk og trengte mye som TS ikke kunne gi, derfor ble den gitt til ei som hadde mer tid til å være hjemme med den syke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller, kan man ikke spørre?

Jeg skjønner godt at du lurer, og selvsagt kan en spørre, men sjøl om trådstarter er slepphendt med tegnsetting og er lite sammenhengende, noe som gjør innlegga slitsomme å lese, så ser du jo at det h*n lurer på er faren for at bikkja skal glemme eieren sin mens denne er på reise. Da er det ikke ALT som er like relevant å dra i gang en diskusjon om. Du får sikkert svar om du sender en PM. :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden hadde epilepsi så jeg går skole å da får jeg ikke til å passe på en syk hund som jeg ikke tørr å ha hjemme alene hvis det skulle skje han noe mens jeg ikke er til stede. Det er ikke noe galt i å spørre, men han var for mye og passe på til mg når jeg går skole så skulle jeg egentlig finne noen som kunne passe han mens eg er på skolen men ingen tørr når hunden er syk så måtte desverre hun ta han da. Men det var bedre for hunden og hun er flyttet og har barn mens jeg er 17 år å går skole og er ikke ferdig med lærling eller noe enda så det var smartere for meg og ikke minst for hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er krise hvis bikkja glemmer deg jeg? Er ikke det det beste som kan skje da? At valpen har det så bra at den helt glemmer deg, og slipper savne deg? Jeg ville ikke hatt hunder jeg ikke kunne overlatt til andre i ferier ol uten at de savnet meg, da hadde jeg fått altfor dårlig samvittighet.

Jeg er så rar at jeg er sånn med kidden også jeg. Jeg vil heller at han har det bra enn at han savner meg når jeg er på jobb eller han er hos pappaen..

Edit : hadde ikke hunden din vannhode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han hadde det men dyrlegen sa han var frisk å jeg trodde det var epilepsi så vi fikk medisin for det og da fungerte han så ble han flyttet til annen dyrlege og der fikk vi vits at det vR vannhode men vi trodde det var epilepsi. Å det er ikke jeg kan gjør med det at dyrlegen tok feil av det og at han mente den var frisk å rask.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg skrev epilepsi var fordi jeg snakket om hvorfor jeg solgte han så du har helt rett i det. Men skal aldri dra tilbake til den dyrlegen igjen, han ville ikke engang ta blodprøve av hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror TS stresser mest rundt det om hunden sin kommer til å glemme ham når han kommer hjem fra ferien sin. Og det vil nok ikke hunden gjøre :) Selv marsvina mine kjenner meg igjen etter en ferie hehe. Hunder har bare forskjellige måter å reagere på, så ikke ta noe på vei om han ikke nedøser deg med kjærlighet med en gang. Hunder lever i nuet, og når du plutselig er tilbake, kan den behøve å omstille seg litt. Men du blir ikke glemt :) Så reis på ferie med god samvittighet^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skal jeg gjør har tenkt på det mye i det siste men tenker som så at det er bedre han lærer å være vet fra meg nå enn aldri. Men han er så skeptisk til nye mennesker så derfor vil jeg ikke at han skal glemme meg og bli redd eller noe mens jeg er bort en uke. Men vi trener på å møt nye personer vær dag, men det begynner å gå framover nå også. Men det er jo de ungene som drikker seg dritings i skogen å kaster tom flasker på de som går forbi å alt mulig rart de skremmer oss med om kveldene.... Kunne funnet seg et bedre sted og slutte med det tullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

våre hunder har aldri glemt oss, når vi har vert borte. Men Sean er en liten raring, han over ser oss når vi kommer hjem. det tar lang tid før han vil ha noe med oss å gjøre. men da er han overlykkelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...