Gå til innhold
Hundesonen.no

Ormekur


Annegru
 Share

Recommended Posts

Hvor ofte gir dere ormekur?

Den forrige veterinæren vår (som vi har byttet fra, fordi det plutselig ikke var åpent fordi det var fint vær (!) og fordi de ikke ringer tilbake når man legger igjen beskjeder på "vakt"-telefonen sin) mente vi skulle gi forebyggende ormekur ca. hver tredje-fjerde uke til valpen ble ett år. Den nye veterinæren sier at det må vi ikke finne på, og bare gi kur når vi har fått sjekket at det faktiske er orm i systemet hans.

Utrolig vanskelig at de skal være SÅ uenige, da. Hvem skal jeg stole på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir kun ormekur hvis hunden viser tegn på å ha innvollsorm. Dog kan det være greit å gi valper ormekur litt oftere, spesielt hvis de spiser på mye rart. En ved 6 mnd og en ved 12 mnd kanskje?

Ellers så virker ikke en ormekur forebyggende akkurat. Dvs. at den tar (forhåpentligvis) den ormen som finnes i systemet der og da, men virker ikke frem i tid, så i teorien så kan hunden bli infisert på nytt uken etter man har gitt ormekur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror min og får i seg mye rart, han skal spise på alt hele tiden. Men han viser ikke mye tegn til å ha orm som jeg kan se iallefall. Det bare hørtes så styrete ut å måtte ta med avføringsprøve til veterinæren når man mistenker det. Men det er kanskje det som er best?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det andre symptomper enn at de kan finne på å ake seg bortover bakken? Vår gjør det en gang i mellom, men ikke sånn veldig ofte (altså, kanskje en gang eller to i uken..). Men det var noen som sa at siden han hikket så mye hadde han nok orm. Men... Jeg mener da å ha lest å hørt at det er vanlig at de hikker?

Ha i bakhodet at jeg er veldig fersk hundeeier, altså, jeg er ikke nødvendig vis så dum som jeg fremstiller meg selv som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

*kremt* et symptom på orm er at du ser masse ekle hvite marker kryper rundt i møkka hans, eller kryper ut rompa :x (har bare hatt orm på katt jeg, men behandles katten, så får bikkja en omgang samtidig).

Men nei, du trenger ikke se det. At hunden blir tynn, eller tynn og allikevel bulende mage kan være symptomer, men da har den hatt orm en stund.

Nye regler i Norge sier at hunder ikke skal behandles mot orm hvis det ikke er påvist at hunden har orm. Unntaket er små valper, de bør behandles regelmessig. Men å skulle behandle uten misstanke annenhver mnd til hunden er ett år syns jeg høres både unødvendig og dumt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på ormen bør man virkelig ikke overmedisinere. Om den blir resistent, så har vi et problem. Og det er jo nettopp derfor ormkur har blitt reseptbelagt, slik at man skal kutte ned på antallet unødvendige behandlinger. Det er jo ikke forebyggende.

Ellers så må orm via mellomvert for å komme til hund/katt/menneske. Det kan altså ikke smitte mellom katt-hund-menneske etc. Så om man finner orm hos en, trenger ikke de andre dyrene i huset medisin de heller. Mellomvert kan være mus/fugl e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. han er tykk og god fortsatt, så det er nok ingen fare for det nå iallefall. Og ikke har jeg lagt merke til orm hverken i rompa eller i avføringen. Mye rart, men ikke mark!

Jeg er foreløpig ikke bekymret, blir bare litt forvirret av disse veterinærene med såpass varierende syn på ting. Vil jo gjøre det beste for ham, ikke unnlate å gi når han trenger, men ikke gi for mye når han ikke trenger osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min veterinær sa at jeg skulle gi ved 3 mnd og en gang ved 1 år :) Det har jeg gjort. Deretter skal du IKKE gi med mindre hunder har påvist orm, dette er nok litt for å unngå at det blir videreutvikling hos ormene og at de blir immune/motstandsdyktige mot medisinene våre, og det er jo unødvendig å gi ormekur til en hund som ikke har orm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle fikk en omgang når katten hadde, også har Bodil fått når hu var 3 mnd og når hu var 6 mnd. Ellers så får de kun de ganga vi er i Sverige (og der er vi et par turer i året) synes jeg gir dem altfor mye pga Svensketurene, men regler er regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk beskjed av dyrlegen å gi ved 3 mnd, 6 mnd og så ved 12 mnd. Og så etter det ved mistanke om orm da, ikke noe fast. Tydeligvis mye forskjellige meninger da om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm på både hunden og katten får jeg beskjed om å gi en gang,hver vår :S De får det samtidig. Hesten får til våren + ved sommerbeite. Er så rart at folk får så mange forskjellige beskjeder. Så skal man bruke forskjellig type annenhver gang, for å unngå at de blir resistente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...