Gå til innhold
Hundesonen.no

Ormekur


Annegru
 Share

Recommended Posts

Hvor ofte gir dere ormekur?

Den forrige veterinæren vår (som vi har byttet fra, fordi det plutselig ikke var åpent fordi det var fint vær (!) og fordi de ikke ringer tilbake når man legger igjen beskjeder på "vakt"-telefonen sin) mente vi skulle gi forebyggende ormekur ca. hver tredje-fjerde uke til valpen ble ett år. Den nye veterinæren sier at det må vi ikke finne på, og bare gi kur når vi har fått sjekket at det faktiske er orm i systemet hans.

Utrolig vanskelig at de skal være SÅ uenige, da. Hvem skal jeg stole på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir kun ormekur hvis hunden viser tegn på å ha innvollsorm. Dog kan det være greit å gi valper ormekur litt oftere, spesielt hvis de spiser på mye rart. En ved 6 mnd og en ved 12 mnd kanskje?

Ellers så virker ikke en ormekur forebyggende akkurat. Dvs. at den tar (forhåpentligvis) den ormen som finnes i systemet der og da, men virker ikke frem i tid, så i teorien så kan hunden bli infisert på nytt uken etter man har gitt ormekur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror min og får i seg mye rart, han skal spise på alt hele tiden. Men han viser ikke mye tegn til å ha orm som jeg kan se iallefall. Det bare hørtes så styrete ut å måtte ta med avføringsprøve til veterinæren når man mistenker det. Men det er kanskje det som er best?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det andre symptomper enn at de kan finne på å ake seg bortover bakken? Vår gjør det en gang i mellom, men ikke sånn veldig ofte (altså, kanskje en gang eller to i uken..). Men det var noen som sa at siden han hikket så mye hadde han nok orm. Men... Jeg mener da å ha lest å hørt at det er vanlig at de hikker?

Ha i bakhodet at jeg er veldig fersk hundeeier, altså, jeg er ikke nødvendig vis så dum som jeg fremstiller meg selv som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

*kremt* et symptom på orm er at du ser masse ekle hvite marker kryper rundt i møkka hans, eller kryper ut rompa :x (har bare hatt orm på katt jeg, men behandles katten, så får bikkja en omgang samtidig).

Men nei, du trenger ikke se det. At hunden blir tynn, eller tynn og allikevel bulende mage kan være symptomer, men da har den hatt orm en stund.

Nye regler i Norge sier at hunder ikke skal behandles mot orm hvis det ikke er påvist at hunden har orm. Unntaket er små valper, de bør behandles regelmessig. Men å skulle behandle uten misstanke annenhver mnd til hunden er ett år syns jeg høres både unødvendig og dumt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på ormen bør man virkelig ikke overmedisinere. Om den blir resistent, så har vi et problem. Og det er jo nettopp derfor ormkur har blitt reseptbelagt, slik at man skal kutte ned på antallet unødvendige behandlinger. Det er jo ikke forebyggende.

Ellers så må orm via mellomvert for å komme til hund/katt/menneske. Det kan altså ikke smitte mellom katt-hund-menneske etc. Så om man finner orm hos en, trenger ikke de andre dyrene i huset medisin de heller. Mellomvert kan være mus/fugl e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. han er tykk og god fortsatt, så det er nok ingen fare for det nå iallefall. Og ikke har jeg lagt merke til orm hverken i rompa eller i avføringen. Mye rart, men ikke mark!

Jeg er foreløpig ikke bekymret, blir bare litt forvirret av disse veterinærene med såpass varierende syn på ting. Vil jo gjøre det beste for ham, ikke unnlate å gi når han trenger, men ikke gi for mye når han ikke trenger osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min veterinær sa at jeg skulle gi ved 3 mnd og en gang ved 1 år :) Det har jeg gjort. Deretter skal du IKKE gi med mindre hunder har påvist orm, dette er nok litt for å unngå at det blir videreutvikling hos ormene og at de blir immune/motstandsdyktige mot medisinene våre, og det er jo unødvendig å gi ormekur til en hund som ikke har orm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle fikk en omgang når katten hadde, også har Bodil fått når hu var 3 mnd og når hu var 6 mnd. Ellers så får de kun de ganga vi er i Sverige (og der er vi et par turer i året) synes jeg gir dem altfor mye pga Svensketurene, men regler er regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk beskjed av dyrlegen å gi ved 3 mnd, 6 mnd og så ved 12 mnd. Og så etter det ved mistanke om orm da, ikke noe fast. Tydeligvis mye forskjellige meninger da om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm på både hunden og katten får jeg beskjed om å gi en gang,hver vår :S De får det samtidig. Hesten får til våren + ved sommerbeite. Er så rart at folk får så mange forskjellige beskjeder. Så skal man bruke forskjellig type annenhver gang, for å unngå at de blir resistente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...