Gå til innhold
Hundesonen.no

Ormekur


Annegru
 Share

Recommended Posts

Hvor ofte gir dere ormekur?

Den forrige veterinæren vår (som vi har byttet fra, fordi det plutselig ikke var åpent fordi det var fint vær (!) og fordi de ikke ringer tilbake når man legger igjen beskjeder på "vakt"-telefonen sin) mente vi skulle gi forebyggende ormekur ca. hver tredje-fjerde uke til valpen ble ett år. Den nye veterinæren sier at det må vi ikke finne på, og bare gi kur når vi har fått sjekket at det faktiske er orm i systemet hans.

Utrolig vanskelig at de skal være SÅ uenige, da. Hvem skal jeg stole på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir kun ormekur hvis hunden viser tegn på å ha innvollsorm. Dog kan det være greit å gi valper ormekur litt oftere, spesielt hvis de spiser på mye rart. En ved 6 mnd og en ved 12 mnd kanskje?

Ellers så virker ikke en ormekur forebyggende akkurat. Dvs. at den tar (forhåpentligvis) den ormen som finnes i systemet der og da, men virker ikke frem i tid, så i teorien så kan hunden bli infisert på nytt uken etter man har gitt ormekur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror min og får i seg mye rart, han skal spise på alt hele tiden. Men han viser ikke mye tegn til å ha orm som jeg kan se iallefall. Det bare hørtes så styrete ut å måtte ta med avføringsprøve til veterinæren når man mistenker det. Men det er kanskje det som er best?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det andre symptomper enn at de kan finne på å ake seg bortover bakken? Vår gjør det en gang i mellom, men ikke sånn veldig ofte (altså, kanskje en gang eller to i uken..). Men det var noen som sa at siden han hikket så mye hadde han nok orm. Men... Jeg mener da å ha lest å hørt at det er vanlig at de hikker?

Ha i bakhodet at jeg er veldig fersk hundeeier, altså, jeg er ikke nødvendig vis så dum som jeg fremstiller meg selv som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

*kremt* et symptom på orm er at du ser masse ekle hvite marker kryper rundt i møkka hans, eller kryper ut rompa :x (har bare hatt orm på katt jeg, men behandles katten, så får bikkja en omgang samtidig).

Men nei, du trenger ikke se det. At hunden blir tynn, eller tynn og allikevel bulende mage kan være symptomer, men da har den hatt orm en stund.

Nye regler i Norge sier at hunder ikke skal behandles mot orm hvis det ikke er påvist at hunden har orm. Unntaket er små valper, de bør behandles regelmessig. Men å skulle behandle uten misstanke annenhver mnd til hunden er ett år syns jeg høres både unødvendig og dumt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på ormen bør man virkelig ikke overmedisinere. Om den blir resistent, så har vi et problem. Og det er jo nettopp derfor ormkur har blitt reseptbelagt, slik at man skal kutte ned på antallet unødvendige behandlinger. Det er jo ikke forebyggende.

Ellers så må orm via mellomvert for å komme til hund/katt/menneske. Det kan altså ikke smitte mellom katt-hund-menneske etc. Så om man finner orm hos en, trenger ikke de andre dyrene i huset medisin de heller. Mellomvert kan være mus/fugl e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. han er tykk og god fortsatt, så det er nok ingen fare for det nå iallefall. Og ikke har jeg lagt merke til orm hverken i rompa eller i avføringen. Mye rart, men ikke mark!

Jeg er foreløpig ikke bekymret, blir bare litt forvirret av disse veterinærene med såpass varierende syn på ting. Vil jo gjøre det beste for ham, ikke unnlate å gi når han trenger, men ikke gi for mye når han ikke trenger osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min veterinær sa at jeg skulle gi ved 3 mnd og en gang ved 1 år :) Det har jeg gjort. Deretter skal du IKKE gi med mindre hunder har påvist orm, dette er nok litt for å unngå at det blir videreutvikling hos ormene og at de blir immune/motstandsdyktige mot medisinene våre, og det er jo unødvendig å gi ormekur til en hund som ikke har orm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle fikk en omgang når katten hadde, også har Bodil fått når hu var 3 mnd og når hu var 6 mnd. Ellers så får de kun de ganga vi er i Sverige (og der er vi et par turer i året) synes jeg gir dem altfor mye pga Svensketurene, men regler er regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk beskjed av dyrlegen å gi ved 3 mnd, 6 mnd og så ved 12 mnd. Og så etter det ved mistanke om orm da, ikke noe fast. Tydeligvis mye forskjellige meninger da om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm på både hunden og katten får jeg beskjed om å gi en gang,hver vår :S De får det samtidig. Hesten får til våren + ved sommerbeite. Er så rart at folk får så mange forskjellige beskjeder. Så skal man bruke forskjellig type annenhver gang, for å unngå at de blir resistente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...