Gå til innhold
Hundesonen.no

Pariahunder vs. rasehunder


Hermes
 Share

Recommended Posts

sånn apropos

Boyko et al (2010). A Simple Genetic Architecture Underlies Morphological Variation in Dogs

http://www.plosbiolo...al.pbio.1000451

"Further, we show that the remarkable diversity of form in the dog, in contrast to some other species studied to date, appears to have a simple genetic basis dominated by genes of major effect."

litt mer utdypet:

"In contrast to the results from association mapping of quantitative traits in humans and domesticated plants, we find that across dog breeds, a small number of quantitative trait loci (≤3) explain the majority of phenotypic variation for most of the traits we studied. In addition, many genomic regions show signatures of recent selection, with most of the highly differentiated regions being associated with breed-defining traits such as body size, coat characteristics, and ear floppiness."

Fri oversettelse: det er relativt få gener, hver med stor effekt på egenskapen, som styrer hunders utseende, som kroppstørrelse, pels farge og lengde og øre"hengehet" - egenskaper som er med å definere en rase, og disse viser tegn til å nylig ha vært under sterk seleksjon. (og det stemmer jo godt med hva vi vet om hvor nylig de fleste raser er dannet, og at det i mange tilfeller er eksteriøre egenskaper som skiller raser, som pelslengde, farge, stå vs. hengeører etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Den artikkelen har jeg lagret i en mappe på maskinen min, men ikke lest enda :) Jeg syns Boyko og hans "team" sin forskning er interessant da han har satt søkelys på afrikanske løshunder/pariahhunder, og noe av forskningen hans utfordrer gjengse overbevisninger om den domestiserte hundens opprinnelse i Sentralasia/Sørøstasia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i mye av det som skrives her, men er slett ikke enig i at det er rart at de er like og at det er rart at de er genetisk differensiert :P

At de er så like tyder jo enkelt på at det utseendet der, er gunstig for å leve i det miljøet de gjør. Har man likt levemønster, blir man ofte lik i utseende. Det ser man også på tvers av arter som lever i samme type miljø, men ikke sammen (to arter som har akkurat samme nisje, kan ikke leve sammen, den ene vil utkonkurrere den andre). Men samme miljø kan finnes flere steder, og samme arter kan leve på de ulike plassene, og det ser man jo her med disse hundene. De lever spredt, men miljøene er ganske like, og utseendene er ganske like.

Størrelse, pels, hodefasong, ører... alt det er med på å justere fitnessen til individet (fitness = overlevelse + formering). Som det også nevnes over her er det svært få gener som styrer utseendet sammenlignet med totalen av gener. De aller fleste effektene er dog polygene (mange gener som styrer samme ting) noe som vil gi en normalfordeling av utseende innen populasjonene. Det blir et gjennomsnitt hvor flesteparten ligger, men med noen avvikere. De vil trolig ikke ha like høy fitness, og bli selektert vekk, og populasjonen vil gå mot et mer og mer homogent utseende (så lenge miljøet er stabilt). Og når miljøene er like, vil de samme effektene bli selektert for, og dermed får man like fenotyper i like miljøet, selvom de er geografisk ulikt plassert.

At derimot genotypene deres er så divergerende tyder på at det ikke er noen genflyt mellom populasjonene, altså individer fra ulike populasjoner som påvirker hverandres genpool. Er de skilt lenge nok, vil genmaterialet til slutt bli så ulikt hverandre at de ikke lengre kan krysses, og man har pr definisjon en ny art. Dette tar LANG tid, bare så det er sagt. Men at de allerede er ganske ulike, er et bevis på at man er i den retningen. Og så lenge det fortsetter å ikke være noen genflyt, så VIL DET bli dannet nye arter. Dette kommer av noe som heter genetisk drift, hvor nøytrale gener "driftes" i et tilfeldig rettning og blir til slutt fiksert. Mesteparten av genomet til et pattedyr består av nøytrale gener eller gener med svært liten påvirkningskraft alene. Dermed er det veldig mange gener som kan fikseres ved genetisk drift, og man får store genetiske forskjeller mellom sub-populasjonene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...