Gå til innhold
Hundesonen.no

Pariahunder vs. rasehunder


Hermes
 Share

Recommended Posts

sånn apropos

Boyko et al (2010). A Simple Genetic Architecture Underlies Morphological Variation in Dogs

http://www.plosbiolo...al.pbio.1000451

"Further, we show that the remarkable diversity of form in the dog, in contrast to some other species studied to date, appears to have a simple genetic basis dominated by genes of major effect."

litt mer utdypet:

"In contrast to the results from association mapping of quantitative traits in humans and domesticated plants, we find that across dog breeds, a small number of quantitative trait loci (≤3) explain the majority of phenotypic variation for most of the traits we studied. In addition, many genomic regions show signatures of recent selection, with most of the highly differentiated regions being associated with breed-defining traits such as body size, coat characteristics, and ear floppiness."

Fri oversettelse: det er relativt få gener, hver med stor effekt på egenskapen, som styrer hunders utseende, som kroppstørrelse, pels farge og lengde og øre"hengehet" - egenskaper som er med å definere en rase, og disse viser tegn til å nylig ha vært under sterk seleksjon. (og det stemmer jo godt med hva vi vet om hvor nylig de fleste raser er dannet, og at det i mange tilfeller er eksteriøre egenskaper som skiller raser, som pelslengde, farge, stå vs. hengeører etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Den artikkelen har jeg lagret i en mappe på maskinen min, men ikke lest enda :) Jeg syns Boyko og hans "team" sin forskning er interessant da han har satt søkelys på afrikanske løshunder/pariahhunder, og noe av forskningen hans utfordrer gjengse overbevisninger om den domestiserte hundens opprinnelse i Sentralasia/Sørøstasia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i mye av det som skrives her, men er slett ikke enig i at det er rart at de er like og at det er rart at de er genetisk differensiert :P

At de er så like tyder jo enkelt på at det utseendet der, er gunstig for å leve i det miljøet de gjør. Har man likt levemønster, blir man ofte lik i utseende. Det ser man også på tvers av arter som lever i samme type miljø, men ikke sammen (to arter som har akkurat samme nisje, kan ikke leve sammen, den ene vil utkonkurrere den andre). Men samme miljø kan finnes flere steder, og samme arter kan leve på de ulike plassene, og det ser man jo her med disse hundene. De lever spredt, men miljøene er ganske like, og utseendene er ganske like.

Størrelse, pels, hodefasong, ører... alt det er med på å justere fitnessen til individet (fitness = overlevelse + formering). Som det også nevnes over her er det svært få gener som styrer utseendet sammenlignet med totalen av gener. De aller fleste effektene er dog polygene (mange gener som styrer samme ting) noe som vil gi en normalfordeling av utseende innen populasjonene. Det blir et gjennomsnitt hvor flesteparten ligger, men med noen avvikere. De vil trolig ikke ha like høy fitness, og bli selektert vekk, og populasjonen vil gå mot et mer og mer homogent utseende (så lenge miljøet er stabilt). Og når miljøene er like, vil de samme effektene bli selektert for, og dermed får man like fenotyper i like miljøet, selvom de er geografisk ulikt plassert.

At derimot genotypene deres er så divergerende tyder på at det ikke er noen genflyt mellom populasjonene, altså individer fra ulike populasjoner som påvirker hverandres genpool. Er de skilt lenge nok, vil genmaterialet til slutt bli så ulikt hverandre at de ikke lengre kan krysses, og man har pr definisjon en ny art. Dette tar LANG tid, bare så det er sagt. Men at de allerede er ganske ulike, er et bevis på at man er i den retningen. Og så lenge det fortsetter å ikke være noen genflyt, så VIL DET bli dannet nye arter. Dette kommer av noe som heter genetisk drift, hvor nøytrale gener "driftes" i et tilfeldig rettning og blir til slutt fiksert. Mesteparten av genomet til et pattedyr består av nøytrale gener eller gener med svært liten påvirkningskraft alene. Dermed er det veldig mange gener som kan fikseres ved genetisk drift, og man får store genetiske forskjeller mellom sub-populasjonene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...