Gå til innhold
Hundesonen.no

Pariahunder vs. rasehunder


Hermes
 Share

Recommended Posts

sånn apropos

Boyko et al (2010). A Simple Genetic Architecture Underlies Morphological Variation in Dogs

http://www.plosbiolo...al.pbio.1000451

"Further, we show that the remarkable diversity of form in the dog, in contrast to some other species studied to date, appears to have a simple genetic basis dominated by genes of major effect."

litt mer utdypet:

"In contrast to the results from association mapping of quantitative traits in humans and domesticated plants, we find that across dog breeds, a small number of quantitative trait loci (≤3) explain the majority of phenotypic variation for most of the traits we studied. In addition, many genomic regions show signatures of recent selection, with most of the highly differentiated regions being associated with breed-defining traits such as body size, coat characteristics, and ear floppiness."

Fri oversettelse: det er relativt få gener, hver med stor effekt på egenskapen, som styrer hunders utseende, som kroppstørrelse, pels farge og lengde og øre"hengehet" - egenskaper som er med å definere en rase, og disse viser tegn til å nylig ha vært under sterk seleksjon. (og det stemmer jo godt med hva vi vet om hvor nylig de fleste raser er dannet, og at det i mange tilfeller er eksteriøre egenskaper som skiller raser, som pelslengde, farge, stå vs. hengeører etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Den artikkelen har jeg lagret i en mappe på maskinen min, men ikke lest enda :) Jeg syns Boyko og hans "team" sin forskning er interessant da han har satt søkelys på afrikanske løshunder/pariahhunder, og noe av forskningen hans utfordrer gjengse overbevisninger om den domestiserte hundens opprinnelse i Sentralasia/Sørøstasia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i mye av det som skrives her, men er slett ikke enig i at det er rart at de er like og at det er rart at de er genetisk differensiert :P

At de er så like tyder jo enkelt på at det utseendet der, er gunstig for å leve i det miljøet de gjør. Har man likt levemønster, blir man ofte lik i utseende. Det ser man også på tvers av arter som lever i samme type miljø, men ikke sammen (to arter som har akkurat samme nisje, kan ikke leve sammen, den ene vil utkonkurrere den andre). Men samme miljø kan finnes flere steder, og samme arter kan leve på de ulike plassene, og det ser man jo her med disse hundene. De lever spredt, men miljøene er ganske like, og utseendene er ganske like.

Størrelse, pels, hodefasong, ører... alt det er med på å justere fitnessen til individet (fitness = overlevelse + formering). Som det også nevnes over her er det svært få gener som styrer utseendet sammenlignet med totalen av gener. De aller fleste effektene er dog polygene (mange gener som styrer samme ting) noe som vil gi en normalfordeling av utseende innen populasjonene. Det blir et gjennomsnitt hvor flesteparten ligger, men med noen avvikere. De vil trolig ikke ha like høy fitness, og bli selektert vekk, og populasjonen vil gå mot et mer og mer homogent utseende (så lenge miljøet er stabilt). Og når miljøene er like, vil de samme effektene bli selektert for, og dermed får man like fenotyper i like miljøet, selvom de er geografisk ulikt plassert.

At derimot genotypene deres er så divergerende tyder på at det ikke er noen genflyt mellom populasjonene, altså individer fra ulike populasjoner som påvirker hverandres genpool. Er de skilt lenge nok, vil genmaterialet til slutt bli så ulikt hverandre at de ikke lengre kan krysses, og man har pr definisjon en ny art. Dette tar LANG tid, bare så det er sagt. Men at de allerede er ganske ulike, er et bevis på at man er i den retningen. Og så lenge det fortsetter å ikke være noen genflyt, så VIL DET bli dannet nye arter. Dette kommer av noe som heter genetisk drift, hvor nøytrale gener "driftes" i et tilfeldig rettning og blir til slutt fiksert. Mesteparten av genomet til et pattedyr består av nøytrale gener eller gener med svært liten påvirkningskraft alene. Dermed er det veldig mange gener som kan fikseres ved genetisk drift, og man får store genetiske forskjeller mellom sub-populasjonene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...