Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her er min tante og onkel sin Laika (om det er øst eller vest husker jeg ikke). Steintøff hund som ikke bukker under for noe, med meget sterke innstinkter og mye selvstendighet. En hund for spesiellt interesserte, helt klart. Den brukes på elgjakt.

  • Like 2
Skrevet

sånn apropos

Boyko et al (2010). A Simple Genetic Architecture Underlies Morphological Variation in Dogs

http://www.plosbiolo...al.pbio.1000451

"Further, we show that the remarkable diversity of form in the dog, in contrast to some other species studied to date, appears to have a simple genetic basis dominated by genes of major effect."

litt mer utdypet:

"In contrast to the results from association mapping of quantitative traits in humans and domesticated plants, we find that across dog breeds, a small number of quantitative trait loci (≤3) explain the majority of phenotypic variation for most of the traits we studied. In addition, many genomic regions show signatures of recent selection, with most of the highly differentiated regions being associated with breed-defining traits such as body size, coat characteristics, and ear floppiness."

Fri oversettelse: det er relativt få gener, hver med stor effekt på egenskapen, som styrer hunders utseende, som kroppstørrelse, pels farge og lengde og øre"hengehet" - egenskaper som er med å definere en rase, og disse viser tegn til å nylig ha vært under sterk seleksjon. (og det stemmer jo godt med hva vi vet om hvor nylig de fleste raser er dannet, og at det i mange tilfeller er eksteriøre egenskaper som skiller raser, som pelslengde, farge, stå vs. hengeører etc)

Skrevet

Takk for tips. Den artikkelen har jeg lagret i en mappe på maskinen min, men ikke lest enda :) Jeg syns Boyko og hans "team" sin forskning er interessant da han har satt søkelys på afrikanske løshunder/pariahhunder, og noe av forskningen hans utfordrer gjengse overbevisninger om den domestiserte hundens opprinnelse i Sentralasia/Sørøstasia.

Skrevet

Jeg er veldig enig i mye av det som skrives her, men er slett ikke enig i at det er rart at de er like og at det er rart at de er genetisk differensiert :P

At de er så like tyder jo enkelt på at det utseendet der, er gunstig for å leve i det miljøet de gjør. Har man likt levemønster, blir man ofte lik i utseende. Det ser man også på tvers av arter som lever i samme type miljø, men ikke sammen (to arter som har akkurat samme nisje, kan ikke leve sammen, den ene vil utkonkurrere den andre). Men samme miljø kan finnes flere steder, og samme arter kan leve på de ulike plassene, og det ser man jo her med disse hundene. De lever spredt, men miljøene er ganske like, og utseendene er ganske like.

Størrelse, pels, hodefasong, ører... alt det er med på å justere fitnessen til individet (fitness = overlevelse + formering). Som det også nevnes over her er det svært få gener som styrer utseendet sammenlignet med totalen av gener. De aller fleste effektene er dog polygene (mange gener som styrer samme ting) noe som vil gi en normalfordeling av utseende innen populasjonene. Det blir et gjennomsnitt hvor flesteparten ligger, men med noen avvikere. De vil trolig ikke ha like høy fitness, og bli selektert vekk, og populasjonen vil gå mot et mer og mer homogent utseende (så lenge miljøet er stabilt). Og når miljøene er like, vil de samme effektene bli selektert for, og dermed får man like fenotyper i like miljøet, selvom de er geografisk ulikt plassert.

At derimot genotypene deres er så divergerende tyder på at det ikke er noen genflyt mellom populasjonene, altså individer fra ulike populasjoner som påvirker hverandres genpool. Er de skilt lenge nok, vil genmaterialet til slutt bli så ulikt hverandre at de ikke lengre kan krysses, og man har pr definisjon en ny art. Dette tar LANG tid, bare så det er sagt. Men at de allerede er ganske ulike, er et bevis på at man er i den retningen. Og så lenge det fortsetter å ikke være noen genflyt, så VIL DET bli dannet nye arter. Dette kommer av noe som heter genetisk drift, hvor nøytrale gener "driftes" i et tilfeldig rettning og blir til slutt fiksert. Mesteparten av genomet til et pattedyr består av nøytrale gener eller gener med svært liten påvirkningskraft alene. Dermed er det veldig mange gener som kan fikseres ved genetisk drift, og man får store genetiske forskjeller mellom sub-populasjonene.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...