Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nytt beskjentskap for meg.

The Carolina Dog is a wild dog first discovered by Dr Lehr.J. Brisbin. The dog named Horace has attracted his attention. It surprised him that its appearance resembles a dingo. Because of that, they are sometimes called American Dingo, Dixie Dingo or Indian’s Dog.

The unique features of these dogs are very valuable for their survival in swamps and the forests of the Southeastern side of theUnited States. It is medium in length, has a well-developed chest and well-tucked belly.

The dog has an elongated neck, powerful jaws in its head shaped wedge-like, almond eyes and large, very mobile ears. It has a lot of muscles and power for its size. It is incredibly flexible in its movements and this allows it to turn instantly.

Unique to this breed is their fish-hook tail that never slack even in their various moods. The color of their coat is typically a deep red with light beige markings on their shoulders and sides of their muzzles, and even lighter shades on the underside, throat and their chest. It can live for 12 up to 14 years.

The Dixie Dingo is usually a pariah dog. It is not owned by anyone but the dog is ready to accompany anybody on a hunt since it has a well-developed hunting nature although it is not aggressive. It is very strong and capable to survive on its own. Though this dog has always been a free animal in the savannahs, swamps and forests, it has been know that it can adapt easily, be domesticated and makes a rather exceptional pet.

They can be loyal dogs when properly socialized. This dog is very suitable for a family framework as they usually go in packs. It is gentle, bonds and plays easily with children, very clean and not destructive. It also intelligent and learns easily. The dog must think of you as his leader to ensure that the relationship will become successful.

There must be rules and the humans must be the one to make the decisions. The dog will give much importance to its pack therefore may be shy and suspicious of strangers and unfamiliar places. It may also howl at certain noises.

The Carolina Dog is not suggested for those who live in apartment as they prefer to have plenty space. They can live outside if it’s not too cold but they can easily adapt in hot and sunny climates. They should be taken on long daily walks as exercise.

But remember to walk beside or in front of them as in their mind, you are the leader. Bathe the dog only when necessary but brush occasionally as the coat takes good care of itself. The dogs can be registered with the United Kennel Club or American Rare Breed Association.

Kilde: http://huntingdogbre...rolina-dog.html

Mer info: http://en.wikipedia...ki/Carolina_dog

Bilder:

American_Dingo_aka_Carolina_Dog1.jpg

Scout.JPG

MISERY+1.jpg

DSCN7572.JPG

804692410.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...