Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppdrar du valpen din?


Mäkimura
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på hvordan dere oppdrar deres valp. Hvilke rutiner dere har, hva gjør dere dersom det oppstår ett adferdsproblem? Hva gjør dere når hunden tisser inne, biter på møbler og sko? Hvordan belønner dere valpen? Hvordan lærer dere inn å klippe klør og slike ting?

Jeg skal ha meg valp til høsten og skal prøve på det beste å forbrede meg godt til dagen kommer når valpen skal hentes.

Hva gjør dere den dagen valpen skal bli med dere hjem? Har oppdretteren gjort en bra jobb?

Har dere lest valpebøker på forhånd, i såfall hvilke?

På forhånd takk for svar :D

post-6776-0-17653400-1339407618_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nettopp en bok som heterValpeskolen. Den var kjøpt fra Europris, men finnes andre steder. Jeg syns det var en veldig fin bok og godt oversiktlig. Du kan låne bøker på biblioteket også. Det finnes mange valpebøker, og de fleste nye bøker er alle gode, så les gjerne noen forskjellige. Så må man bare ta det som det kommer. Ofte kan man ha forberedt seg skikkelig på forhånd, men alt blir annerledes når man har valpen i hus.

Bøker, oppdretter, valpekurs/hundeklubb og forum som dette kan være gode veiledere i en slik prosess.

9788245807172.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det krever en hel bok for å svare på alt det der! Boken "Kontakt kontrakt" har jeg hørt at skal være veldig bra. Ellers anbefaler jeg deg å melde på et valpekurs når hundene er blitt omtrent 3 måneder. Da kan du spørre om ting du lurer på undeveis :)

Kan svare kort på det du spør om innledningsvis:

- Tissing: valper må ut ofte. Kanskje hver 15. minutt når de er våkne (dette gjelder de første månedene). De må alltid ut etter å ha sovet, spist eller lekt. Når de tisser og bæsjer inne så tar jeg dem ut og tørker opp sølet. Om du tar valpen på "fersken" kan du forte deg å løfte den opp, dytte halen under rumpa og løpe ut slik at valpen kan gjøre seg ferdig ute. Ikke noe nei eller fy, for valpen er ikke istand til å kontrollere det. Du må bare sørge for å gå ut ofte nok. Det kan lett ta et års tid før hunden har full kontroll, men den klarer å holde seg lenger og lenger tid når den blir eldre.

- Biting på møbler: Da sier jeg nei med steng stemme og tar bort valpen. Det er skjeldent noe problem hvis du har lovlige lekesaker liggene. F.eks "Kong" eller en tomflaske med litt godis inni og noen andre leker valpen kan få tygge på.

- Biting på folk: Til valpen er omtrent 10 uker gammel bryr jeg meg ikke så mye, men sier "AU!" hvis valpen biter for hardt. Grunnen til at jeg godtar en del er fordi jeg vil at valpen skal føle seg tygg på meg. Etterhvert tolererer jeg mindre biting og sier "Nei" og løsner bittet når valpen lekebiter i klær, hender osv. Når valpen er veldig leken må være tålmodig og gi hunden en annen leke.

- Belønning: Jeg roser og gir hunden godbiter eller leker. Med små valper belønner jeg først og fremst med godbiter (bittesmå pølsebiter, fiskepudding, ost o.l.).

- Stell: Her lærer jeg hunden å ligge på ryggen mellom beina mine. Jeg starter treningen når valpen er søvning. Da kan man legge den på fanget og bare styke og kose på labbene o.l. Etter noen uker med slik trening kan man også klippe en klo eller to av gangen. Poenget er å gjøre hele situasjonen koselig og få hunden til å forbinde det med en del av kosen.

- Når valpen kommer hjem er det viktig å ha mye tid til å være sammen med valpen. Valpen modnes mye fra den er 8 uker til 10 uker, men de 2 første ukene der trenger de veldig mange tisseturer og mye selskap. Det eneste som foregår den første uka er sove, kose, spise, tisse og kanskje leke litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par ting som ikke er lov, og resten tas ad hoc. Feks synes jeg ikke noe om lyd, så det er ikke lov å bjeffe eller bære seg bare fordi en kan. Det er heller ikke lov å bite på mennesker bare for å være atal. Jeg har overraska meg sjøl ved å være helt ekstremt tålmodig og konsekvent, og det trur jeg er viktig. I tillegg er jeg aldri sinna eller brå med valpene, men stødig og trygg, sånn at det ikke skal være så viktig å diskutere alle avgjørelser jeg tar (sjøl om de gjerne prøver seg likevel).

Fordi jeg har den rasen jeg har, bruker jeg enormt mye tid på håndtering. Jeg bærer valpene rundt mens jeg holder på med ting, susser i nakken, holder rundt poter og prater med dem, og lærer dem å være forsiktige med fjeset mitt. Jeg leker også veldig mye, drakamper og jaktleker i starten, og er veldig fysisk med bikkjene etterhvert som de blir større enn en vott. Dytter og dunker, ruller på gulvet og klør her og der, og lar det bli ganske voldsomt. Til dags dato leker vi på samme måte alle tre sammen, og de får fortsatt lov til å bite meg i hender og håndledd, fordi de helt fra de var valper har lært at de må være forsiktige.

Avhengig av hva slags rase du velger og hva slags aktivitetsnivå du ønsker å legge deg på, bør du også ha en tanke om samarbeid og det å knytte bånd til valpen utover å fôre og gå tisseturer. Fordi jeg alltid har hatt lyst til å trene med bikkjene, har jeg jobba mye med kontaktøvelser og det å være gøyal. Den eldste som blir 3 år, kan endelig belønnes med lek og herjing med bare meg, mens den lille alltid har likt å være sammen med meg, og har respondert på håndteringstrening og det å bare henge sammen på en helt annen måte enn Aiko. Jeg nærer et nærmest symbiotisk forhold til bikkjene mine, og veit at de føler det samme, sjøl om andre kanskje ikke helt ser den forbindelsen når de ser oss på treninger osv, hvor kelpiene og schäferne dør etter å gå tett på og være flinke for menneskene sine, mens mine heller vil vise meg noe kult i skauen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...