Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppdrar du valpen din?


Mäkimura
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på hvordan dere oppdrar deres valp. Hvilke rutiner dere har, hva gjør dere dersom det oppstår ett adferdsproblem? Hva gjør dere når hunden tisser inne, biter på møbler og sko? Hvordan belønner dere valpen? Hvordan lærer dere inn å klippe klør og slike ting?

Jeg skal ha meg valp til høsten og skal prøve på det beste å forbrede meg godt til dagen kommer når valpen skal hentes.

Hva gjør dere den dagen valpen skal bli med dere hjem? Har oppdretteren gjort en bra jobb?

Har dere lest valpebøker på forhånd, i såfall hvilke?

På forhånd takk for svar :D

post-6776-0-17653400-1339407618_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nettopp en bok som heterValpeskolen. Den var kjøpt fra Europris, men finnes andre steder. Jeg syns det var en veldig fin bok og godt oversiktlig. Du kan låne bøker på biblioteket også. Det finnes mange valpebøker, og de fleste nye bøker er alle gode, så les gjerne noen forskjellige. Så må man bare ta det som det kommer. Ofte kan man ha forberedt seg skikkelig på forhånd, men alt blir annerledes når man har valpen i hus.

Bøker, oppdretter, valpekurs/hundeklubb og forum som dette kan være gode veiledere i en slik prosess.

9788245807172.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det krever en hel bok for å svare på alt det der! Boken "Kontakt kontrakt" har jeg hørt at skal være veldig bra. Ellers anbefaler jeg deg å melde på et valpekurs når hundene er blitt omtrent 3 måneder. Da kan du spørre om ting du lurer på undeveis :)

Kan svare kort på det du spør om innledningsvis:

- Tissing: valper må ut ofte. Kanskje hver 15. minutt når de er våkne (dette gjelder de første månedene). De må alltid ut etter å ha sovet, spist eller lekt. Når de tisser og bæsjer inne så tar jeg dem ut og tørker opp sølet. Om du tar valpen på "fersken" kan du forte deg å løfte den opp, dytte halen under rumpa og løpe ut slik at valpen kan gjøre seg ferdig ute. Ikke noe nei eller fy, for valpen er ikke istand til å kontrollere det. Du må bare sørge for å gå ut ofte nok. Det kan lett ta et års tid før hunden har full kontroll, men den klarer å holde seg lenger og lenger tid når den blir eldre.

- Biting på møbler: Da sier jeg nei med steng stemme og tar bort valpen. Det er skjeldent noe problem hvis du har lovlige lekesaker liggene. F.eks "Kong" eller en tomflaske med litt godis inni og noen andre leker valpen kan få tygge på.

- Biting på folk: Til valpen er omtrent 10 uker gammel bryr jeg meg ikke så mye, men sier "AU!" hvis valpen biter for hardt. Grunnen til at jeg godtar en del er fordi jeg vil at valpen skal føle seg tygg på meg. Etterhvert tolererer jeg mindre biting og sier "Nei" og løsner bittet når valpen lekebiter i klær, hender osv. Når valpen er veldig leken må være tålmodig og gi hunden en annen leke.

- Belønning: Jeg roser og gir hunden godbiter eller leker. Med små valper belønner jeg først og fremst med godbiter (bittesmå pølsebiter, fiskepudding, ost o.l.).

- Stell: Her lærer jeg hunden å ligge på ryggen mellom beina mine. Jeg starter treningen når valpen er søvning. Da kan man legge den på fanget og bare styke og kose på labbene o.l. Etter noen uker med slik trening kan man også klippe en klo eller to av gangen. Poenget er å gjøre hele situasjonen koselig og få hunden til å forbinde det med en del av kosen.

- Når valpen kommer hjem er det viktig å ha mye tid til å være sammen med valpen. Valpen modnes mye fra den er 8 uker til 10 uker, men de 2 første ukene der trenger de veldig mange tisseturer og mye selskap. Det eneste som foregår den første uka er sove, kose, spise, tisse og kanskje leke litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par ting som ikke er lov, og resten tas ad hoc. Feks synes jeg ikke noe om lyd, så det er ikke lov å bjeffe eller bære seg bare fordi en kan. Det er heller ikke lov å bite på mennesker bare for å være atal. Jeg har overraska meg sjøl ved å være helt ekstremt tålmodig og konsekvent, og det trur jeg er viktig. I tillegg er jeg aldri sinna eller brå med valpene, men stødig og trygg, sånn at det ikke skal være så viktig å diskutere alle avgjørelser jeg tar (sjøl om de gjerne prøver seg likevel).

Fordi jeg har den rasen jeg har, bruker jeg enormt mye tid på håndtering. Jeg bærer valpene rundt mens jeg holder på med ting, susser i nakken, holder rundt poter og prater med dem, og lærer dem å være forsiktige med fjeset mitt. Jeg leker også veldig mye, drakamper og jaktleker i starten, og er veldig fysisk med bikkjene etterhvert som de blir større enn en vott. Dytter og dunker, ruller på gulvet og klør her og der, og lar det bli ganske voldsomt. Til dags dato leker vi på samme måte alle tre sammen, og de får fortsatt lov til å bite meg i hender og håndledd, fordi de helt fra de var valper har lært at de må være forsiktige.

Avhengig av hva slags rase du velger og hva slags aktivitetsnivå du ønsker å legge deg på, bør du også ha en tanke om samarbeid og det å knytte bånd til valpen utover å fôre og gå tisseturer. Fordi jeg alltid har hatt lyst til å trene med bikkjene, har jeg jobba mye med kontaktøvelser og det å være gøyal. Den eldste som blir 3 år, kan endelig belønnes med lek og herjing med bare meg, mens den lille alltid har likt å være sammen med meg, og har respondert på håndteringstrening og det å bare henge sammen på en helt annen måte enn Aiko. Jeg nærer et nærmest symbiotisk forhold til bikkjene mine, og veit at de føler det samme, sjøl om andre kanskje ikke helt ser den forbindelsen når de ser oss på treninger osv, hvor kelpiene og schäferne dør etter å gå tett på og være flinke for menneskene sine, mens mine heller vil vise meg noe kult i skauen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...