Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppdrar du valpen din?


Mäkimura
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på hvordan dere oppdrar deres valp. Hvilke rutiner dere har, hva gjør dere dersom det oppstår ett adferdsproblem? Hva gjør dere når hunden tisser inne, biter på møbler og sko? Hvordan belønner dere valpen? Hvordan lærer dere inn å klippe klør og slike ting?

Jeg skal ha meg valp til høsten og skal prøve på det beste å forbrede meg godt til dagen kommer når valpen skal hentes.

Hva gjør dere den dagen valpen skal bli med dere hjem? Har oppdretteren gjort en bra jobb?

Har dere lest valpebøker på forhånd, i såfall hvilke?

På forhånd takk for svar :D

post-6776-0-17653400-1339407618_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nettopp en bok som heterValpeskolen. Den var kjøpt fra Europris, men finnes andre steder. Jeg syns det var en veldig fin bok og godt oversiktlig. Du kan låne bøker på biblioteket også. Det finnes mange valpebøker, og de fleste nye bøker er alle gode, så les gjerne noen forskjellige. Så må man bare ta det som det kommer. Ofte kan man ha forberedt seg skikkelig på forhånd, men alt blir annerledes når man har valpen i hus.

Bøker, oppdretter, valpekurs/hundeklubb og forum som dette kan være gode veiledere i en slik prosess.

9788245807172.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det krever en hel bok for å svare på alt det der! Boken "Kontakt kontrakt" har jeg hørt at skal være veldig bra. Ellers anbefaler jeg deg å melde på et valpekurs når hundene er blitt omtrent 3 måneder. Da kan du spørre om ting du lurer på undeveis :)

Kan svare kort på det du spør om innledningsvis:

- Tissing: valper må ut ofte. Kanskje hver 15. minutt når de er våkne (dette gjelder de første månedene). De må alltid ut etter å ha sovet, spist eller lekt. Når de tisser og bæsjer inne så tar jeg dem ut og tørker opp sølet. Om du tar valpen på "fersken" kan du forte deg å løfte den opp, dytte halen under rumpa og løpe ut slik at valpen kan gjøre seg ferdig ute. Ikke noe nei eller fy, for valpen er ikke istand til å kontrollere det. Du må bare sørge for å gå ut ofte nok. Det kan lett ta et års tid før hunden har full kontroll, men den klarer å holde seg lenger og lenger tid når den blir eldre.

- Biting på møbler: Da sier jeg nei med steng stemme og tar bort valpen. Det er skjeldent noe problem hvis du har lovlige lekesaker liggene. F.eks "Kong" eller en tomflaske med litt godis inni og noen andre leker valpen kan få tygge på.

- Biting på folk: Til valpen er omtrent 10 uker gammel bryr jeg meg ikke så mye, men sier "AU!" hvis valpen biter for hardt. Grunnen til at jeg godtar en del er fordi jeg vil at valpen skal føle seg tygg på meg. Etterhvert tolererer jeg mindre biting og sier "Nei" og løsner bittet når valpen lekebiter i klær, hender osv. Når valpen er veldig leken må være tålmodig og gi hunden en annen leke.

- Belønning: Jeg roser og gir hunden godbiter eller leker. Med små valper belønner jeg først og fremst med godbiter (bittesmå pølsebiter, fiskepudding, ost o.l.).

- Stell: Her lærer jeg hunden å ligge på ryggen mellom beina mine. Jeg starter treningen når valpen er søvning. Da kan man legge den på fanget og bare styke og kose på labbene o.l. Etter noen uker med slik trening kan man også klippe en klo eller to av gangen. Poenget er å gjøre hele situasjonen koselig og få hunden til å forbinde det med en del av kosen.

- Når valpen kommer hjem er det viktig å ha mye tid til å være sammen med valpen. Valpen modnes mye fra den er 8 uker til 10 uker, men de 2 første ukene der trenger de veldig mange tisseturer og mye selskap. Det eneste som foregår den første uka er sove, kose, spise, tisse og kanskje leke litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par ting som ikke er lov, og resten tas ad hoc. Feks synes jeg ikke noe om lyd, så det er ikke lov å bjeffe eller bære seg bare fordi en kan. Det er heller ikke lov å bite på mennesker bare for å være atal. Jeg har overraska meg sjøl ved å være helt ekstremt tålmodig og konsekvent, og det trur jeg er viktig. I tillegg er jeg aldri sinna eller brå med valpene, men stødig og trygg, sånn at det ikke skal være så viktig å diskutere alle avgjørelser jeg tar (sjøl om de gjerne prøver seg likevel).

Fordi jeg har den rasen jeg har, bruker jeg enormt mye tid på håndtering. Jeg bærer valpene rundt mens jeg holder på med ting, susser i nakken, holder rundt poter og prater med dem, og lærer dem å være forsiktige med fjeset mitt. Jeg leker også veldig mye, drakamper og jaktleker i starten, og er veldig fysisk med bikkjene etterhvert som de blir større enn en vott. Dytter og dunker, ruller på gulvet og klør her og der, og lar det bli ganske voldsomt. Til dags dato leker vi på samme måte alle tre sammen, og de får fortsatt lov til å bite meg i hender og håndledd, fordi de helt fra de var valper har lært at de må være forsiktige.

Avhengig av hva slags rase du velger og hva slags aktivitetsnivå du ønsker å legge deg på, bør du også ha en tanke om samarbeid og det å knytte bånd til valpen utover å fôre og gå tisseturer. Fordi jeg alltid har hatt lyst til å trene med bikkjene, har jeg jobba mye med kontaktøvelser og det å være gøyal. Den eldste som blir 3 år, kan endelig belønnes med lek og herjing med bare meg, mens den lille alltid har likt å være sammen med meg, og har respondert på håndteringstrening og det å bare henge sammen på en helt annen måte enn Aiko. Jeg nærer et nærmest symbiotisk forhold til bikkjene mine, og veit at de føler det samme, sjøl om andre kanskje ikke helt ser den forbindelsen når de ser oss på treninger osv, hvor kelpiene og schäferne dør etter å gå tett på og være flinke for menneskene sine, mens mine heller vil vise meg noe kult i skauen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...