Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Beklager hvis emnet er feilplassert - fersk forumbruker her. Håper i alle fall på svar :)

Jeg har en frøken som ikke er noe glad i å drikke av vannskålen sin. I løpet av dagen slurper hun kanskje i seg en desiliter eller to i forbindelse med måltid, minimalt ellers. Størrelsesmessig er hun forøvrig en snerten sak på rundt 15 kg.

På tur, derimot, er det en helt annen sak. Hun drikker og drikker og drikker litt til. Tjern, elver, sølepytter og grøftekanter - alt skal taes en slurk av. Desto skitnere, desto bedre. Utrolig nok blir hun aldri dårlig i magen...

Naturlig nok er hun mer aktiv ute enn inne, og derfor mer tørst når hun er på tur. Likevel kan jeg ikke helt skjønne at hun får i seg nok vann i løpet av dagen. Jeg prøver selvfølgelig å ha tiltro til at hun klarer å regulere inntaket sitt selv, men hønemoren i meg finner jo alltid noe å gnage på.

Hvor mye væske bør hunden få i seg i løpet av dagen? Noen måte å gjøre vannskålen mer attraktiv enn sølevann? Er det i det hele tatt noe poeng i å bekymre seg? ;)

Skrevet

min bc er slik, hun drikker bare ute. drikker nesten aldri inne. pleier å passe på å helle godt med vann på maten for at hun får i seg :) hun har enda ikke dehydrert da. men vet ikke hvor mye de skal ha :P

Skrevet

etter hver tur her hjemme, spes nå på sommeren er det viktig at pelsen får nok vann, så jeg har lært han "drikk vann" så går vi sammen på kjøkkenet, jeg tar meg et glass vann og så drikker han. Så er jeg sikker på at han får i seg noe (han drikker uten komando altså, men han er faktisk veldig glad i å drikke vann samtidig som meg :P) så du kan jo prøve å trene inn så skåla får en positiv betydning sånn som alle bekkene på tur? Men noen ganger er hunder rare. Her hjemme kan det noen ganger virke som at han ikke vil spise av skåla si men bare fra gulvet. merkelig får´n si! :P et tips er jo også å ha vann i maten som AnnetteH foreslår :)

Skrevet

Hva fôrer du med? Tørrfôr eller våtfôr? Hunder som spiser vått trenger nesten ikke drikke i det hele tatt, de får mesteparten av væsken gjennom maten.

Jeg syns ikke det høres ut som din hund drikker lite. Det er som du sier at de er mer aktive ute, og så kan det jo hende at den syns det smaker bedre med "friskt" vann :P Hvis du er redd for at hunden er dehydrert kan du prøve å løfte en hudfold og se om den trekker seg rask tilbake igjen eller om den bruker lang tid.

Selv har jeg kjøpt en vannautomat til Aïda, som sirkulerer og filtrerer vannet slik at det alltid er rent vann i skålen. Syns å ha hørt at de heller drikker rennende vann, for instinktet sier at stillesstående vann kan være forgiftet mens rennende mer sannsynlig ikke er det.

Tips til varme sommerdager: frys ned utvannet buljong/kjøttkraft o.l. som isterninger og server, så får hunden i seg væske :)

Skrevet

Fôrer hovedsaklig tørt. Hun er forøvrig veldig glad i gress (som har et høyt vanninnhold), og får sannsynligvis i seg litt væske derfra. Men vannautomat var ingen dum idé, kanskje vi skal gi det et forsøk :) Isterninger viste seg å være veldig populært! Takk for utfyllende svar :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...