Gå til innhold
Hundesonen.no

Kor langt kan eg la det gå?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte :D Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare :D:bananas:

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten som å høre om min egen hund! Hun utaggerer mot alle hunder, og utaggerte mot mennesker før, men det er hun slutta 99% med. Følger med om det kommer noe gode råd her jeg :D

Og kjenner meg veldig igjen i "eg går heim igjen med klumpen i halsen og tårene i augekroken etter 30 - 45 minutt utan resultat". :cry:

Dere får ha lykke til! Dette må vi klare :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Tror jeg ville prøvd å få alle til å ignorere henne, i en periode. Og tatt henne i bånd, så hun ikke fikk mulighet til å oppsøke de/bite i bukseben osv. Evt be henne legge seg i kurven sin e.l hvis hun kan det:) Det hjalp veldig for oss. Lykke til uansett:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår har vært akkurat på samme måte som det du beskriver at hunden din er. Utageringen mot mennesker begynte når han var 4-5 måneder og mot andre hunder når han var ca 1,5 år.

Vi har brukt mye tid på sladretrening og hele tiden forsøkt å gi ham den avstand til det "farlige" som han har trengt. Det ville ha følts helt feil å korrigere ham for at han sa fra at han var redd og det ville neppe ha hjulpet ham. Han har trengt å kunne se og sjekke ut ting på et avstand som er komfortabelt for å kjenne trygghet. Alt har tatt sin tid og det har vært mye frustrasjoner under veis, men til slutt har det gitt resultater. Han er 4 år i dag og har blitt veldig mye tryggere på fremmede.Så jeg vil absolutt støtte alle dem som har gitt deg råd om å bruke sladretrening.

Når det gjelder besøkende som ikke kan reise seg opp uten å få kjeft av hunden din (dette kjenner jeg også igjen), vil jeg anbefale deg å ha hunden i bånd ved besøk en tid. Si fra til gjestene dine at de må si fra før de reiser seg opp. Umiddelbart når gjesten reiser seg sier du Bra! (eller bruk klikker hvis du klikk-trener hunden din) til hunden din og gir den en godbit, altså før hunden rekker å reagere. Dette hjalp veldig på hunden min, så det kan være verdt et forsøk.

Husk også at tiden jobber for deg; jo eldre hunden blir desto tryggere blir den etter hvert, hvis du legger ting litt til rette. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode? :)

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Nå har jeg skummet det siste her, men alt det snakket om usikkerhet gjør meg litt oppgitt. De fleste normale hunder, som har etablert "drittoppførsel", har nok på et eller annet tidspunkt vært usikre og så har denne bjeffinga, glefsinga, utfallene etc. vist seg å være rimelig effektive for å få folk, hunder, sykler, biler unna, masse styr blir det og før eller siden er atferden etablert fordi den har vist seg lønnsom i en liten hundehjerne. Da er det ikke lengre en atferd styrt av frykt, altså fluktatferd, men en operant atferd som er forsterket over tid. Jeg har ei tullehund selv, men er jeg i forkant og får henne i sitt eller slik, er hun fokusert på meg og ikke drittbikkja til naboen eller hva det nå er. Går hun med Ia, er et kremt nok, så går hun pent (æsj, at datra er flinkere med hunden enn jeg er :baby: ). Hvor redd kan hun egentlig være, da?

Slutt å dull med henne. Jobb i forkant, med å etablere alternativ atferd (sitte, kontakt, leke etc) ved passering, men ikke vær redd for å være litt streng når hun har utfall.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Ei helg vi var i Bergen for å stille, så var ho ein heilt anna hund når vi gjekk på ein sen dotur midt i sentrum. Der ensa ho ikkje hunden vi passerte ein gong, og det er nesten så eg begynner å tru ho ikkje såg den, enda den passerte tett inntil oss. Men der oppførte ho seg i vert fall eksemplarisk.

Så det er vel eit ørlite håp om at vi kan få ein fin start på østlandet også?

Ho har forsåvidt slutta å bjeffe i det siste føler eg, men ho lagar ein heilt haug med klagelydar. Om ho ser folk som eigentleg burde kjeftast litt på, og eg får ho i sitt før det eskalerar og "held" ho der, så hender det ho slepar seg framover på rumpa fordi ho er så ivrig og småstressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

Trenar ein del lydighet med ho, for eg hadde eit ønske om å ta bronsemerke med ho og muligens starte å konkurrere om det gjekk bra, så har jo trent ho opp til det. Ho jobbar veldig bra om det kun er meg og ho, og i det siste har vi endt opp med forstyrrelsar i form av fremmede ungar som springer rundt og hyler, og dei har ho ikkje ensa.

Men ho koblar fort ut om det skulle komme ein hund forbi, og ingen godbit i heile verden klarar å halde på kontakten hennar då. Leik har ho ikkje så stor interesse for når vi er ute.

Men føler ho har blitt litt betre i det siste då. Ho har for det meste slutta å bjeffe, og lagar heller andre klagelydar som ikkje er fullt så høglytte. Klarte jo å "kræsje" rett inn i lydighetstreninga som var i parken i går, og til tross for at ho stressa og kava ein del, så gjekk det mykje betre enn det ville for nokre månader sidan. Og ho roa seg ganske raskt når vi fikk dei på litt meir avstand :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...