Gå til innhold
Hundesonen.no

Kor langt kan eg la det gå?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Har tenkt så det knakar i det siste, og føler meg i grunn berre dårleg av heile greia.

Min kjære, lille gullklump av ein pelsball har aldri vert heilt trygg på verken to eller firbeinte. Heilt i frå første gong eg tok ho med på sosialtrening har ho synest at andre hundar er skumle og pleide å gøyme seg bak beina mine. Ved 4 - 5 mnd. alder eskalerte det heile til det at ho begynte med å bjeffe på absolutt alt. Det kunne vere ein stor snøball til ei busk. Og så klart andre to og firbeinte.

Etter mykje jobbing er det svært få ting ho er skeptisk til, men det hender ho hoppar til og kjeftar fælt på f.eks. ei kjegle, ein pose o.l som skulle virke skummel.

Per dags dato er ho 1 år og 9 mnd.

Men når det kjem til mennesker, og då spesielt hundar, så har det ikkje slutta. Ser ho ein hund på gata går ho bananas, stressar, drar og bjeffar som ein gal. Oversjå? Godbit? Får ho på andre tankar? Ho er så godt som borte vekke for omverdenen.

På sosialtreningane som varer i rundt 1 time, er ho på ein dårleg dag nærmast umulig å få kontakt med. Og det endar stort sett med at eg går heim igjen med klumpen i halsen og tårene i augekroken etter 30 - 45 minutt utan resultat.

Har ho ein god dag er ho enklare, og det er lettare å få kontakt med ho. Men vi bør helst stå på god avstand til folk og andre hundar, ellers kan ein brå bevegelse frå dei øydelegge absolutt alt. Instruktørane må også bjeffast på, spesielt om dei nærmar seg!

Når det kjem til folk har ho også gode og dårlege dagar.

På dårlege dagar går ho bananas, stressar, bjeffar og prøvar å bykse mot folk som passerar oss. Prøvar dermed alltid å gå med ho på motsatt side av passerande folk, og i kort bånd. Har vi hugsa snop, så trenar vi også ein god del kontakt, og ho får ellers godis om ho er flink ved passering.

På ein god dag kan eg derimot gå med ho i slakt bånd og ho er berre careface ovenfor folk som passerar, og det anten dei går tett inntil oss eller ikkje.

Har vi besøk av folk ho sjeldant eller aldri har møtt før, så er det full baluba heilt til personen(ane) har satt seg ned, då kan ho fint sette seg på fanget for og få kos. Men om personen skulle finne på og reise seg igjen, då er det full baluba igjen. Ho har også funne ut at ho kan gå etter buksebeinet til folk, noko ho så absolutt ikkje får lov til!

I august flyttar eg og Pia sidan eg begynner på skule igjen, og vi skal då bu saman med to andre hundar og personar. Har ein plan når det kjem til første hilsemøte mellom hundane, nemleg tur og frislepp i hagen då det er det som har funka best i møte med andre hundar tidlegare. Har dermed eit håp om at ho skal klare å gå overrens med hundane i løpet av kort tid. Av tidlegare erfaring har dette gått veldig bra her heime i vert fall.

MEN, kor lenge kan eg la dette fortsette? Å ha ein hund som stressar kvar gong ho ser ein hund, kvar gong vi får besøk, o.l i 10 år kan jo ikkje vere eit godt liv? Om eg ikkje klarar å få ho over på "rett kjøl" etter flyttinga, så lurer eg på å la det vere hennar siste sjanse. :cry::no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode? :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode? :)

Mulig. Var det å finne ein person med slik erfaring også då...

Håpar flyttinga skal få ei litt positiv virking med tanke på at vi sikkert kjem til å bryte mange kvardagslege vanar vi har no.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye har du fått hjelp til dette arbeidet? Har du vært hos en adferdsekspert? Har dere jobbet og trent systematisk etter noen plan? Hvis ikke synes jeg det bør være første forsøk (forutsatt at hun er undersøkt av veterinær, noe jeg egentlig går ut fra).

Flyttinga kan også bli en god start, i stedet for en siste sjanse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye har du fått hjelp til dette arbeidet? Har du vært hos en adferdsekspert? Har dere jobbet og trent systematisk etter noen plan? Hvis ikke synes jeg det bør være første forsøk (forutsatt at hun er undersøkt av veterinær, noe jeg egentlig går ut fra).

Flyttinga kan også bli en god start, i stedet for en siste sjanse. :)

Har forhørt meg med klubben om det går an til å få til eit kurs der ein kunne få ekstra hjelp til blant anna eit problem som dette, og dei skulle ta det opp på eit møte. Meir har eg ikkje hørt. På sosialtreningane har eg ikkje fått så mykje hjelp, det er heller ros om dei merkar framgang og enkelte gir meg heller eit killer-blikk om alt går rett i dass igjen.

Instruktøren som eg føler hjalp oss ein del, har desverre flytta :(

Var i kontakt med adferdsspesialist i januar. Fikk beskjed om at dei skulle vidareformidle beskjeden til ho som har konsultasjonane, og så skulle ho ringe meg. Har enda ikkje fått den telefonen, og etter å ha googla litt har eg dog også funne ut at det vist nok er enkelte andre som heller aldri har blitt kontakta opp igjen.

Om nokon veit om andre adferdsspesialistar i S&F eller i/rundt vestfold så værsågod, skrik ut!

Sånn ellers prøvar vi å trene systematisk, men må til tider gjere ein vri her og der.

Ingenting som feilar frøkna utanom det at ho har PL på eine bakfoten, men det har aldri vert til plage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres mye ut som lille Kua mi, (minus hundebiten, hun bryr seg ikke mye om hunder).

Kua er per dags dato (nesten ett år etter at jeg fikk henne) mye bedre, vi kan stort sett passere alt av mennesker uten et knyst, vi kan få besøk og balubaen varer MYE kortere. Hun kan være sammen med barn (som hun tidligere har vært livredd for og har hatt lyst til å bite) og sitte på fanget dems, bli gått tur med av de osv.

Det jeg har gjort er litt forskjellig. I starten var Kua akkurat som din, gjemte seg bak bena mine osv som etterhvert eskalerte til å kjefte.

Jeg begynte med kindereggmetoden, men kom ikke igjennom med det. Prøvde en periode at alle vi hilste på fikk godbiter, fungerte dårlig dette også. Det siste jeg har gjort (og fortsatt gjør) er å korrigere henne. Hun får ikke LOV å bjeffe selvom hun er redd. Det er uakseptabelt å gneldre, fnyse osv. Hun får lov å være nyskgjerrig, men hun får ikke lov å lage en lyd. Dette gikk overaskende fort. Enkelt og greit så ble hun korrigert når hun prøvde seg, men utrolig viktig å gjøre det FØR hun rekker å gire seg opp, da er det allerede forsent.

Det var (og er) veldig viktig at JEG er rolig, likeglad og ikke ser på menneskene vi skal gå forbi, men helt og holdent fokusert på Kua. Det vanker alltid masse godbiter om passeringer er vellykkede.

I tillegg til dette over (som i mitt hode kun fjerner mye av symptomene men ikke så mye av årsaken) har vi sosialisert masse med mennesker jeg kjenner, men som Kua ikke kjenner. Får vi besøk så sitter Kua i bur når besøket kommer inn og til de får satt seg, så sitter alle med godbiter som Kua kan sanke inn, men ingen får ta på henne, snakke til henne eller noe. Kua får lov å lukte og bli kjent med folk i sitt tempo.

Det samme gjør vi ute, folk får ikke hilse på Kua, men Kua får lukte på folk. Etter et halvår med dette er det mange som kan klappe og hilse på Kua uten at Kua trekker seg unna. Og hun har gått fra å aldri kunne helt like folk til å godta folk etter bare noen minutter med noen godbiter og husker dem til neste gang.

Selvsakt har vi også langt igjen, men Kua er en lykkelig hund i kjente omgivelser, og hun er ikke lenger redd for å gå forbi folk osv. Jeg har ikke tenkt tanken på å gi opp fordi hun virker så glad og er en så hærlig hund i mange andre situasjoner.

Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg syns Kua har blitt en riktig så grei hund med tiden og hun overasket stort da hun på 17 mai kunne være med ut uten å kjefte, og uten å være redd!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har prøvd en del ting, skal jeg prøve å komme med noen litt andre forslag: Først og fremst hadde jeg oversatt atferden og bare dratt henne med i båndet bort til det som er "skummelt", latet som ingenting helt til hunden undersøker. Deretter bare gå videre. Hverken kjefte, rose eller belønne, men bare signalisere at dette ikke er farlig.

Om ikke det fungerer ville jeg hadde sagt i fra at det ikke er greit å bjeffe og oppføre seg som en idiot, og belønnet når hunden er stille - type kinderegg-metode. I tillegg ville jeg jobbet med trygghet der du har "statiseter" hun kan få hilse på når hun ikke bjeffer/stresser. Gjorde dette med en hund jeg trente med stor suksess. Ja, det var forsåvidt frykt, men når jeg sa "nei" med streng stemme, ba hunden om å sitte el.l., så ble det faktisk en trygghet for hunden. Jeg tok kontrollen isteden for å overlate alt ansvaret til hunden. Denne hunden var ikke generelt redd for mennesker, men oppførte seg som en idiot når det kom noen i møte på tur o.l. (egentlig all aktivitet utendørs).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått eit inntrykk av at korrigering er fyfy om hunden er usikker? Men I'll try it!

Skal prøve å få samla inn nokon som vil hjelpe til som "statist" også, sjølv om eg har på følelsen av at det sikkert blir enklare å finne folk etter at eg har flytta :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigering av en usikker hund er virkelig ikke smart. Hvis du leser 100 % positiv problemløsning så vil du finne flere ulike forslag til hvordan du kan jobbe med en usikker hund uten å korrigere den.

. Vel, på begge mine som har vært usikre har det vært det som fungerer absolutt best. De ser på meg som er trygg og tar tak i situasjonen og ikke dikkediller. Når jeg har styra med godbiter og BARE det har det ikke vært antydning til bedring. Dette alene og med folk som skal kunne det. Jeg trener stort sett positivt, bare for å ha sakt det.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått eit inntrykk av at korrigering er fyfy om hunden er usikker?

Regler og grensesetting er helt nødvendig for å gi hunder et lykkelig liv. Selv folka som preker 100% positiv trening bruker korreksjon, men er ikke nødvendigvis klar over det selv.. Hunder er veldig flinke til å lese signalene vi sender ut.

Ihht tilhengere av tradisjonell dressur er nettopp mangel på grenser en mulig grunn til at hunden er usikker. Hvis den ikke respekterer deg som leder tar den ansvar selv, og en hund klarer ikke styre en menneskefamilie. Google etter "small dog syndrome" og se om du kjenner igjen hunden i dogbreedinfo-artikkelen som dukker opp. Små hunder oppfører seg gjerne verre enn store, ettersom de slipper unna med mer.

Det er selvsagt viktig å vite hva du driver med. Poenget er å fortelle hunden at slik oppførsel ikke er ok, du vil ikke skremme den eller ødelegge tilliten den måtte ha til deg.

Jeg ville satt i gang med noen Cesar Millan -triks for å lære hunden sin plass. Funker dårlig med korreksjon hvis dyret ikke respekterer deg.

- Fór den etter at dere har spist, og ikke uten at den har lystret sitt/ligg. Ikke repeter deg selv, hunden hører hva du sier og tåler fint å hoppe over et måltid eller to.

- Lær den å gå bak deg på tur. Hunden skal aldri ut gjennom dører/porter etc. foran deg. Du bestemmer når dere skal stoppe for å gå på do. osv.

- Les artiklene på www.dogbreedinfo.com og se noen episoder fra første sesong av hundehviskeren.

Foreslår at du kutter ut godbitene inntil videre, det er ikke alltid lett å bruke belønning riktig. Bare overse hunden når den oppfører seg greit, og korriger med en gang når den skal til å gjøre noe du ikke liker. Vær konsekvent.

Du har alt prøvd metodene til de som kommer til å sprette opp som paddehatter her for å latterliggjøre/motbevise punkter innlegget mitt og mase om at korreksjon er dyreplaging. Det funker kanskje for dem, men du vet at det ikke gjør det med dine forutsetninger. CM-metoden funket flott for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Vel, på begge mine som har vært usikre har det vært det som fungerer absolutt best. De ser på meg som er trygg og tar tak i situasjonen og ikke dikkediller. Når jeg har styra med godbiter og BARE det har det ikke vært antydning til bedring. Dette alene og med folk som skal kunne det. Jeg trener stort sett positivt, bare for å ha sakt det.

Får eg spør korleis du korrigerter? Om udyret her har klart å kave seg opp og gjerne starta å gneldre også, så får eg sikkert meir ut av det å snakke til ein gråstein. Må fysisk ta tak i ho for og få nokon form for kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ligget langt unna CM-metoder, men det å ta kontroll og korrigere hunden ("det er ikke greit å gneldre på alle hunder du ser") kan godt hjelpe. Det er etter min mening litt forskjell på korreksjon og straff, korreksjonen sier "dette er feil adferd", straff sier "hvis du gjør sånn får du vondt". Veldig forenklet, selvfølgelig.

Ting som å spise først, drite først og gå foran på tur har jeg personlig lite tro på, men for all del, det skader ikke hunden å prøve. Bare dropp hælen i sida på hunden når han går forbi deg for å jagebort en annen hund. Du risikerer å gjøre det verre...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ligget langt unna CM-metoder, men det å ta kontroll og korrigere hunden ("det er ikke greit å gneldre på alle hunder du ser") kan godt hjelpe. Det er etter min mening litt forskjell på korreksjon og straff, korreksjonen sier "dette er feil adferd", straff sier "hvis du gjør sånn får du vondt". Veldig forenklet, selvfølgelig.

Og hva er dette om ikke CM-metoder..?

Ser du måtte legge til et avsnitt i innlegget ditt, ja. For alt du sier over er helt på linje med hva en hører fra CM og andre tilhengere av tradisjonell trening.. Men for all del, bæsj på hvem du vil om du føler behov for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får eg spør korleis du korrigerter? Om udyret her har klart å kave seg opp og gjerne starta å gneldre også, så får eg sikkert meir ut av det å snakke til ein gråstein. Må fysisk ta tak i ho for og få nokon form for kontakt.

Jeg kremter eller sier nei når jeg ser at hun er på vei å kave seg opp, hører hun ikke rasler jeg i båndet (rykker ikke til). Ros når hun er rolig å har kontakt med meg.

Nå er ikke Kua en hund som må snakkes til hardt for at hun skal høre etter. Med Tesh som er stor, sterk og tullebukk til tider må jeg snakke hardere. Før var jeg 100positiv, men for mine hunder fungerer ikke det i alle situasjoner. Fysisk tar jeg dem ikke. Jeg merker veldig godt på Tesh at hun er mye enklere og gladere (ja helt sant) etter at jeg ble strengere faktisk. Hun var usikker på folk og spesielt barn før, ikke nå lenger.

Hvem som får mat først eller går ut døra først bryr jeg meg lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regler og grensesetting er helt nødvendig for å gi hunder et lykkelig liv. Selv folka som preker 100% positiv trening bruker korreksjon, men er ikke nødvendigvis klar over det selv.. Hunder er veldig flinke til å lese signalene vi sender ut.

Ihht tilhengere av tradisjonell dressur er nettopp mangel på grenser en mulig grunn til at hunden er usikker. Hvis den ikke respekterer deg som leder tar den ansvar selv, og en hund klarer ikke styre en menneskefamilie. Google etter "small dog syndrome" og se om du kjenner igjen hunden i dogbreedinfo-artikkelen som dukker opp. Små hunder oppfører seg gjerne verre enn store, ettersom de slipper unna med mer.

Det er selvsagt viktig å vite hva du driver med. Poenget er å fortelle hunden at slik oppførsel ikke er ok, du vil ikke skremme den eller ødelegge tilliten den måtte ha til deg.

Jeg ville satt i gang med noen Cesar Millan -triks for å lære hunden sin plass. Funker dårlig med korreksjon hvis dyret ikke respekterer deg.

- Fór den etter at dere har spist, og ikke uten at den har lystret sitt/ligg. Ikke repeter deg selv, hunden hører hva du sier og tåler fint å hoppe over et måltid eller to.

- Lær den å gå bak deg på tur. Hunden skal aldri ut gjennom dører/porter etc. foran deg. Du bestemmer når dere skal stoppe for å gå på do. osv.

- Les artiklene på www.dogbreedinfo.com og se noen episoder fra første sesong av hundehviskeren.

Foreslår at du kutter ut godbitene inntil videre, det er ikke alltid lett å bruke belønning riktig. Bare overse hunden når den oppfører seg greit, og korriger med en gang når den skal til å gjøre noe du ikke liker. Vær konsekvent.

Du har alt prøvd metodene til de som kommer til å sprette opp som paddehatter her for å latterliggjøre/motbevise punkter innlegget mitt og mase om at korreksjon er dyreplaging. Det funker kanskje for dem, men du vet at det ikke gjør det med dine forutsetninger. CM-metoden funket flott for meg.

Trur ikkje det er mangelen på respekt som er problemet her. Og ang. dei triksa du kom med her, så er det slikt som vart innlært frå ho var lita :P

Er eg som trente opp den andre hunden i huset her også, samme metodar som ved frøkna mi, men allikavel har vi endt opp med to vidt forskjellige dyr mentalt ><

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ja, det var forsåvidt frykt, men når jeg sa "nei" med streng stemme, ba hunden om å sitte el.l., så ble det faktisk en trygghet for hunden. Jeg tok kontrollen isteden for å overlate alt ansvaret til hunden. Denne hunden var ikke generelt redd for mennesker, men oppførte seg som en idiot når det kom noen i møte på tur o.l. (egentlig all aktivitet utendørs).

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte :D Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare :D:bananas:

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig med tilførsel av diverse ubehag for å endre på atferd hos en hund i fryktsituasjoner. Jeg mener at det i hovedsak kun demper symptomer og gjør lite eller ingenting med årsaken. Det har også sjelden noe varighet over seg og må dermed gjentas - årsaken ligger jo der likefullt. Det kommer såklart an på både eiers kontroll/trening, hund, grad av frykt (og hvordan hundens personlighet gir uttrykk for denne) og situasjonene.

Jeg foretrekker å anbefale slik som den aller første i tråden gir forklaring for. Avbrudd av eksponeringen (skjerming) for deretter å trene såkalt sladretrening når man går inn for ny tilnærming. På den måten kan man endre på opplevelsen slik at hunden får mer trygghet, en oppgave og tillæring av alternativ atferd.

Å tro at man får en 100% trygg hund som heretter tar alt på strak labb vil man neppe oppnå på den ene eller andre måten, men jeg mener at med en positiv og kontrollert måte kan få et bedre resultat hos hunden. En slik trening for å endre på hundens opplevelse krever litt fra eieren både med å lese litt om metode og deretter legge tilrette. Det kjekke er at det er kan bli en fin aktivisering for hunden og gode resultater :)

Jeg tror også at NEI, rykk og andre reaksjoner hos eier kan være direkte feil på en hund med frykt da dette med høy risiko kan slå feil. Man har en hund som det ruser over av hormoner (frykt) i utgangspunktet, og det å tilføre ubehag er kjent som å øke stressnivået - så blir det å putte stress oppå stress.

Det krever ofte en mye mer presis og øvd hundetrener for å oppnå gode resultater med korrigeringer, bare så det er sagt...

Jeg anbefaler denne artikkelen for de som ønsker å lese litt om straff og hvorfor man ikke tyr så lett til de virkemidlene som innebærer positiv straff (tilførsel av ubehag):

http://www.fjellange...mid=128&lang=nb Det er forsåvidt mange fine artikler der :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsovit enig med deg Hundevennen, men på noen hunder, som min lille Ku så var det veien å gå. Vi trener fortsatt på at mennesker er kule, og hun må gjerne la vær å hilse etc men gneldring er ikke lov Uansett hvorfor. Og jeg har gått fra gneldrebikkje deluxe til en som kan gå på tur midt på 17 mai uten frykt og uten lyd, ved å både korrigere og ved å rose i en kombinasjon. Å nei, jeg trenger faktisk ikke å gi henne noen beskjed lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigering av en usikker hund??? :blink:

"hey, du får straff ved å vise usikkerhets tegnene dine"!

hva med å heller lære hunden alternative måter å takle usikkerheten?

jeg skal ikke late som jeg er noen form for adferdsekspert for det er jeg overhode ikke...men jeg tror som regel at ting kan løses best uten straff...

I 2/12 utgaven av Canis bladet leste jeg en svært interessant artikkel om BAT (behavior Adjustment Training)

Dette dreier seg om at hunder lærer seg å knurre, gjøre utfall osv ved å oppleve at disse handlingene får konsekvenser (feks mennesket trekker seg unna) og hunden får en økt følelse av kontroll over sin egen situasjon...

Ivertfall så går BAT utpå hvordan man kan bruke disse "konsekvensene" til å lære hunden å ta andre valg....

Da benytter man noe de kaller for funksjonell belønning, det kan feks være at hunden får gå fremover som belønning for at den ikke trekker i båndet...Osv...

I denne artikkelen så tar de også opp forskjellige eksempler med hunder som reagerer på en uønsket måte...feks en hund som er redd for barn og reagerer med å bjeffe veldig.

Jeg tenkte ivertfall at kanskje denne artikkelen kunne vært interessant for deg.

http://functionalrewards.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte :D Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare :D:bananas:

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Hurra! At de går bananas når det ringer på kan være fordi det er veeeldig spennende også. Kanskje du kan lære henne og gå til et konkret sted hver gang det ringer på? Heng en lapp utenpå døra som sier at du trener hunden på å roe seg når det ringer på, så folk må belage seg på å vente en stund før du åpner. Så kan du lære hunden å f.eks legge seg i senga hver gang den hører ringeklokka.

Jeg er uenig med tilførsel av diverse ubehag for å endre på atferd hos en hund i fryktsituasjoner. Jeg mener at det i hovedsak kun demper symptomer og gjør lite eller ingenting med årsaken. Det har også sjelden noe varighet over seg og må dermed gjentas - årsaken ligger jo der likefullt. Det kommer såklart an på både eiers kontroll/trening, hund, grad av frykt (og hvordan hundens personlighet gir uttrykk for denne) og situasjonene.

I mange situasjoner er det skummelt å bruke straff mot frykt, ja. Men nå er det ikke voldsom straff å kjefte/avbryte når hunden bjeffer som en gal for å kunne kommandere sitt og belønne dette. Det er jo nettopp symptomene (bjeffingen) vi VIL fjerne. Hunden er jo ikke livredd så lenge det går an å kommandere hunden i sitt og få en positiv for ventning til belønning hver gang den sitter og er stille. Og ikke minst - det fungerer! Jeg har gjort det med flere hunder som ikke bare har sluttet å bjeffe, men som etter denne treningen har fått er helt avslappet forhold (livet ut) til å passere folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp symptomene (bjeffingen) vi VIL fjerne

Da tenker vi nok veldig ulikt, for symptomet er for meg et utløp fra årsaken - så når det kommer til frykt (og da mener jeg ikke forventing, varsling osv) så er det ikke bare passivisering eller slukke symptomet jeg vil jobbe med, jeg vil jobbe med årsaken. Så jeg vil altså fjerne årsaken og får inn ny assosiasjon = symptomet fjernes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men sluttmålet er jo at hunden skal ha fått en annen forventning til situasjonen og dermed slutte å bjeffe. For meg har det en sammenheng. Jeg ville merket om hunden bare skjulte symptomene og fortsatt var like redd, eller om hunden faktisk godtar at "ok, matmor fikser situasjonen og jeg (hunden) slappe av". Dessuten - målet er ikke at hunden skal dempe seg, men jeg vil avbryte bjeffingen for å si at SÅNN løser vi ikke problemet, og deretter fortelle hunden at den skal sitte og være stille og dermed oppnå belønning.

Jeg har også påpekt at om hunden har en generell frykt for mennesker er det VELDIG viktig å trene sosialisering med folk i tillegg slik at hunden generelt blir trygg på mennesker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest om BAT (http://functionalrewards.com/)? Enkelt sagt så lar man hunden jobbe for å oppnå avstand til det den ikke liker...

Det kan väre at den type trening fungerer på din hund.

Ellers så skal jeg väre hard nå. Jeg hadde en hund som ble så lydredd at han ble paranoid, jeg måtte til slutt avlive ham for det. Jeg tenkte som så: Hvordan var dagen idag når det gjaldt redsel 1-10. Hvordan har denne uka värt? Hvordan har denne måneden värt?

Når det ble sånn at jeg kunne si at 60-70% av en måned så hadde han värt redd minst en gang ilöpet av dagen, da kom jeg fram til at det ikke var etisk forsvarlig å ha ham lenger... Det var det värste jeg har gjort i hele mitt liv. Men jeg vet at jeg tok riktig beslutning...

Ikke for at jeg tror din hund er så ille, men å ha et sånt system i bakhodet gjör også at du kan kartlegge fremgang og tilbakegang ganske lett - skriv dagbok feks, tall vurdering og et lite notat per dag - gjör at man lett ser hvilken vei det går.

OG MASSE LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...