Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få oppmerksomheten til hund i ringen?


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter fælt med å få opmerksomheten til hunden min i ringen. Han kikker alle andre veier på alt det spennende som skjer rundt og hører ikke på kommandoer i det hele tatt. Jeg vifter med favorittgodbiten (grillet kylling) men han gidder ikke spise den, og heller ikke se på meg hvis jeg har pipeleke. Nå er han 9,5 mnd og det kan sikkert ha noe med aldreren å gjøre, men jeg synes alle de andre hundene på samme alder oppfører seg eksemplarisk i forhold.. Noen som har noe tips til hvordan vi kan øve på dette?

I hverdagene trener vi mye på tur med å passere hunder uten å "bry oss om dem" og å stille opp med forstyrrelser rundt. Dette går så som så, og hvis det er flere hunder rundt får vi det ikke til. Bare en hund i synsrekkevidde er nok til at jeg mister oppmerksomheten hans, men noen ganger får vi det til. Problemet blir værre jo flere hunder det er og jo mer de er i bevegelse... fryktelig kjedelig altså! :P

Inne, eller ute uten hunder rundt, er han helt eksemplarisk og jobber kjempebra og ivrig. Stiller seg frivillig opp bare for ros og kos nesten.. men, kommer det en hund bortover veien i retning oss så er det "natta og hade bra" til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må rett og slett jobbe med forstyrrelser. :)

Alliér deg med en annen med hund, og finn dere et stort, øde område der dere kan trene. La så de med den andre hunden stå så langt unna at du fortsatt får kontakt med din egen hund, og så går dere gradvis, gradvis nærmere, slik at hunden din hele tiden har fokuset på deg. Når dere er nesten helt inntil - gratulerer! TO hunder neste gang. :P Det tar tid, men jeg tror nok at dette er den beste måten å gjøre det på.

Og forøvrig - ja, dette har nok noe med alderen å gjøre også. Kuro har sluttet å virke. :lol: Han er 7 mnd, og umulig å få kontakt med når vi er ute på tur uansett hvor spennende godbiter eller leker jeg har med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja veldig som dette, men din hund står jo ihvertfall riktig vei :D (Så nydelig han var ! ) Min snur seg like godt han.. eller stiller seg på tvers for å få bedre utsikt :thumbs: hehe

Ja det blir nok dette vi må øve på. Har ikke noen i nærheten jeg kjenner som jeg kan trene med, men kan jo høre med noen av de faste vi møter på tur. (Og hååååpe at han vokser det litt av seg over sommeren :P)

Det som er en del av problemet er å finne en belønning som er bedre enn de andre hundene. All verdens kyllingfilet og biff ville ikke gjort noen forskjell, og heller ikke pipeleker eller ball. Det eneste som får han litt mer interessert er pinner fordi han fikserer helt på dem... Mulig vi kan øve med pinne frem til vi får litt fremgang.. og kanskje bytte til noe annet når han begynner å skjønne litt mer av hva vi trener på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja veldig som dette, men din hund står jo ihvertfall riktig vei :D (Så nydelig han var ! ) Min snur seg like godt han.. eller stiller seg på tvers for å få bedre utsikt :thumbs: hehe

Ja det blir nok dette vi må øve på. Har ikke noen i nærheten jeg kjenner som jeg kan trene med, men kan jo høre med noen av de faste vi møter på tur. (Og hååååpe at han vokser det litt av seg over sommeren :P)

Det som er en del av problemet er å finne en belønning som er bedre enn de andre hundene. All verdens kyllingfilet og biff ville ikke gjort noen forskjell, og heller ikke pipeleker eller ball. Det eneste som får han litt mer interessert er pinner fordi han fikserer helt på dem... Mulig vi kan øve med pinne frem til vi får litt fremgang.. og kanskje bytte til noe annet når han begynner å skjønne litt mer av hva vi trener på.

Takk :)

Har du prøvd leverpostei, skinkeost på tube, disse små boksene med kattemat som alltid er på 10 kroners og slikt også?

Har i hvertfall opplevd selv at "håpløse" tilfeller kan bli veldig gira på disse. Ofte handler det bare om at det er noe "nytt".

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også jobbe jobbe jobber i ringen. Snur han seg tar du en piruett og får han med. Jobb med godbitene og få han til å stå litt ol. Sett mange slimåler og kålhuer i sin beste alder leke seg rundt og ofte tar jo dommeren det med et smil men :-p

også har der kanskje muligheten til å bli med på ringtreninger der dere bor vja Hundeklubb ol? Det er gull verdt.

Og til slutt vil jeg legge til at corgien min 9 mnd gammel hadde drakamp i ringen med genseren min. Løp i sirkler og generelt oppførte seg helt bajs :-P 10 mnd gammel hanket hun inn stor cert og et lite. Forskjellen var at jeg ga hun til min venninne som handlet henne ti ganger bedre og amiga skjerpet seg. Såpass at jeg kan se på resultatlisten hennes og vite når venninnen min stiller kontra meg/andre :-P

amiga syne jo det var driiiiit gøy å dingle fra genseren min i ringen :-P

kjenner jeg får angst av at jeg skal stille hun selv nå som hun er godt over 2 år :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahah morsomt å høre :P De er jo fryktelig sjarmerende også da når de er i beste (værste) pubertetsalder :baby: ( Min satte seg ned og snudde seg rundt ørten ganger og avsluttet med å bæsje (for andre gang på en time) i ringen i dag :banana:.. det er kanskje ikke like sjarmerende :P )

Det har nok en del å si om man er en erfaren handler eller ikke da, men vi begynner jo alle på bar bakke :) Så må man bare øve og stille masse for å bli god.

Jeg har tenkt på kurs og skal melde meg på om det dukker opp noe fremover. Tenker det er veldig bra å ha med seg :)

Skal ta en tur i butikken og kjøpe inn litt forskjellig digg og se om noe er populært på tur etterpå :) Tusen takk for mange fine tips og råd! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe på snart 9 mnd, så jeg skjønner godt hva du snakker om!

Vi trener hele tiden, overalt, på at hun skal se på meg for å få en godbit! Når jeg tar på utstillingsbåndet gir jeg henne en godbit hver gang hun ser på meg! På få dager hadde hun lært at hvis hun ikke ser på godbiten, men meg, får hun den. Det var veldig vanskelig å ikke se på godbiten i begynnelsen, men hun tok det veldig lett. I begynnelsen fikk hun noe bare hun så et brøkdels sekund på meg, men nå kan jeg la henne se på meg en god stund før hun får noe. Hun har forstått hva det går ut på.

Når hunden har forstått det, kan du begynne å legge til forstyrrelser. Begynn f.eks med å sette en matskål på bakken og begynn å gå forbi. Hvis hunden din ser på skåla eller begynner å gå mot den, stopper du opp og tar et lite skritt bakover. Når hunden snur seg for å se hvorfor du stopper, gir du den en godbit. Det tar ikke mange repitisjoner før hunden forstår at den skal se på deg når dere går forbi skåla. Så kan du legge til hunder. La det stå en person med hund ved siden av der du skal gå forbi med hunden. Snur hunden seg stopper du opp, og evt tar et skritt tilbake. Hunden skal ha godbit med én gang den snur seg og ser på deg. Etterhvert vil den skjønne at du er mye morsommere enn en hund...

I tillegg kan du kanskje gå en tur før du skal stille hunden, slik at den ikke er proppfull av energi og i lekemodus.

Har du ringtrening i nærheten er det helt supert å delta på. Der lærer hunden at den ikke får leke eller hilse på hunder i alle situasjoner, kun når du sier det er greit. Jeg går på ringtrening flere steder.

Den ene dagen har vi en trener som er veldig obs på dette med forstyrrelser, så det trener vi litt på i tillegg til å gå i ring, trekant linje og å stille opp.

Hunden min var helt i hundre første gang vi skulle stille oss i en sirkel og en og en hund skulle gå i siksak mellom de andre. Den som gikk skulle hele tiden ha kontakt med sin hund, og det skulle de som stod i ringen også. Alt var tillatt, både godbit, leker, eller rett og slett å legge seg på bakken og leke med hunden. Poenget var at DU skulle være gøyere enn de som gikk forbi. Første gang, var hunden helt vill, og helt ål. Neste gang var det mye lettere å få oppmerksomheten hennes. Jeg står på huk og småprater med henne og dytter i henne godbiter. Å, som hun koste seg. Etterhvert trengte jeg ikke å gi henne noe hele tiden, og nå går det veldig bra. Tredje gang kunne jeg faktisk stille henne opp og stå og småprate med henne mens hun stod og stirret på meg. Hver gang en hund hadde passert ga jeg henne en godbit. Så fra å dytte i henne godbiter hele tiden, hadde vi på tre treninger gått over til å premiere når det passerte en hund.

Når du går tur og det kommer andre folk eller dyr som vil hilse på, kan du trene på at hunden må vente til du sier det er greit.

Lykke til, øvelse gjør mester!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At yndlingsgodbiten ikke betyr noe er en indikasjon på at miljøet er sterkere enn hunden er vant (ev til å trene) med. I tillegg til å trene med forstyrrelser, så oppsøk lignende miljøer slik som stevner, utstillinger, hundeklubben osv for miljøtrening og hold dere gjerne i utkanten slik at du får etter hvert kan trene på kontakt og andre øvelser dere har trent godt inn i kjente miljøer. I begynnelsen er det sikkert nok at dere bare henger ut og "kjeder" dere sammen. Hunden din vil sikkert glo seg ferdig etter en stund også altså, og da er hunden klar for litt enkle øvelser med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si det at jeg ser ikke hvorfor hunden plent skal ha kontakt med handleren. Nå stiller jeg en rottweiler hannhund, og jeg står på siden av han, og ikke forran, men jeg krever ikke at han skal ha kontakt med meg i det hele. Slik jeg har lært, og selv mener, får hunden en mer naturlig holdning og profil om de bare får se rett frem. Og om du da ikke står forran hunden kan den finne noe den veien å se på. Finner de ikke det så "vifter" jeg med en forsterker forran nesa på han. Også stiller de seg oftest bedre og mer "rett" for hunden om de plutselig ser noe selv og strammer seg opp. Da pleier jeg la mine hunder stå, selv om de ikke står helt perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden TS sier hunden ser på alt annet i ringen, snur seg etter andre hunder osv, er det kanskje bedre at den ser på handler?

Jeg har heller ingen problemer med å stille opp min hund uten at hun trenger å se på meg, hun står som en prest, som man sier. Men når vi går har hun litt mer problemer med å ikke bli distrahert. Og da er det ganske greit at hun kan se på meg og ikke på alt rundt seg. Synes jeg da. Men at hundene MÅ ha blikkontakt med handler, det sier jeg ikke. Bare de klarer å konsentrere seg om det de skal, er jo ikke det det viktigste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si det at jeg ser ikke hvorfor hunden plent skal ha kontakt med handleren.

Med kontakt menes det ikke at man står med konstant blikk-kontakt med fører, men at hunden er lydhør og førbar for eieren. Utgangspunkt for å kunne ha kontroll på hunden i en slik setting skrives gjerne som kontakt. Slik jeg oppfatter trådstarteren, så får ikke eieren kontakt med hunden sin og denne er påvirket av miljøet i for stor grad - og da er det et dårlig utgangspunkt for å vise frem hunden fra sitt beste og vise den for dommeren..mener jeg ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si det at jeg ser ikke hvorfor hunden plent skal ha kontakt med handleren. Nå stiller jeg en rottweiler hannhund, og jeg står på siden av han, og ikke forran, men jeg krever ikke at han skal ha kontakt med meg i det hele. Slik jeg har lært, og selv mener, får hunden en mer naturlig holdning og profil om de bare får se rett frem. Og om du da ikke står forran hunden kan den finne noe den veien å se på. Finner de ikke det så "vifter" jeg med en forsterker forran nesa på han. Også stiller de seg oftest bedre og mer "rett" for hunden om de plutselig ser noe selv og strammer seg opp. Da pleier jeg la mine hunder stå, selv om de ikke står helt perfekt.

Husk at ikke alle raser stilles som rottisen da. Skulle du f.eks fristilt hunden din foran deg hadde du vel satt pris på litt kontakt? ;)

Ellers, som det sies over her. Kontakt går like mye på at hunden er med på det som skjer og er førbar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...