Gå til innhold
Hundesonen.no

FA vs. MH


Rottis jentå
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på hvordan dere ser på de to testmetodene.

Jeg lurer på å gå FA med min rottweiler hannhund, men så satt vi å snakket om dette på en trening og det var flere som mente at å gå FA med en rottweiler var bare tull fordi "alle" dommerne var Schæfer folk og de dømte ikke rottisen rettferdig. Rottisen reagerer nødvendigvis ikke på samme måte som en schæfer, og da var det "galt". Da mente de at det var mye bedre å gå MH, både på grunn av en litt annerledes test som var mer passende for en rottweiler, og på grunn av dommerne.

Nå mener ikke jeg å trå på noens tær, men det er dette jeg har blitt fortalt.

Håper dere vil komme med meninger, erfaringer og gjerne innvendinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvordan dere ser på de to testmetodene.

Jeg lurer på å gå FA med min rottweiler hannhund, men så satt vi å snakket om dette på en trening og det var flere som mente at å gå FA med en rottweiler var bare tull fordi "alle" dommerne var Schæfer folk og de dømte ikke rottisen rettferdig. Rottisen reagerer nødvendigvis ikke på samme måte som en schæfer, og da var det "galt". Da mente de at det var mye bedre å gå MH, både på grunn av en litt annerledes test som var mer passende for en rottweiler, og på grunn av dommerne.

Nå mener ikke jeg å trå på noens tær, men det er dette jeg har blitt fortalt.

Håper dere vil komme med meninger, erfaringer og gjerne innvendinger.

At "alle" dommere er schäferfolk og ikke dømmer andre raser rettferdig, er en mye brukt unnskyldning for folk som har hunder som ikke har gått tester som de forventa, ikke bare på FA, men også på MH. Belgerfolk bruker også den unnskyldninga, belgeren avreagerer vissnok så fort at dommerene ikke får det med seg, eller har så store reaksjoner som de har fordi de er aktive og temperamentsfulle hunder osv osv. Det er bare en unnskyldning. En god dommer dømmer hunden den ser, ikke rasen den er, og en hund er bare en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at nå testes mange flere ulike raser på FA, og dommerne vil se forskjellige ting og har mer åpenhet med dette. Før i tiden var det nok slik at det var mest bruksraser som gikk. Jeg gikk FA med min greyhound, og tenkte litt tanken på om de ville "skjønne" hans reaksjon siden mynder ikke akkurat er noen schæfer.. Men det er jo ingen fasit på hvordan de skal reagere, bare at de ikke skal være pissredde eller agressive, og at de klarer å avreagere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvordan dere ser på de to testmetodene.

Jeg lurer på å gå FA med min rottweiler hannhund, men så satt vi å snakket om dette på en trening og det var flere som mente at å gå FA med en rottweiler var bare tull fordi "alle" dommerne var Schæfer folk og de dømte ikke rottisen rettferdig. Rottisen reagerer nødvendigvis ikke på samme måte som en schæfer, og da var det "galt". Da mente de at det var mye bedre å gå MH, både på grunn av en litt annerledes test som var mer passende for en rottweiler, og på grunn av dommerne.

Nå mener ikke jeg å trå på noens tær, men det er dette jeg har blitt fortalt.

Håper dere vil komme med meninger, erfaringer og gjerne innvendinger.

MH er en mentalbeskrivelse beregnet på unghunder i alderen 12-18 måneder (mellom 1. og 2. pub) og helst bør man teste så mange som mulig fra samme kull. Dette gir da oppdretter ett godt bilde på hva man har avlet. For eier så får man her et godt og ærlig svar på hundens nervekonstitusjon uten for mye miljøpåvirking. Så fremt hunden gjennomfører banen får den kjent mentalstatus uansett hvor dårlig/bra den reagerer.

FA er en test for voksne hunder som vil gi eieren en status på hundens nervekonstitusjon. Er den for dårlig så stryker hunden, er den god nok består man!

Det jeg er mest interessert i er å høre hvilke "type" miljø som hevder at FA for rottweiler er tull pga. at det er "schäfer dommere" ??? Det jeg også lurer på er hvordan man skal dømme en rottweiler vs en annen type hund slik at der en "rottweiler stryker" så består en annen? Merkelige greier spør du meg!

Igjen! En MH er en unghundtest beregnet på hunder som enda ikke har blitt voksne. En FA er en test beregnet på voksne hunder. Test momentene er relativt like, selv om FA har flere og noen tøffere momenter i seg. Men det skulle bare mangle for en voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vist folk lagt mye mer i hva jeg til å begynne med skrev i denne tråden. Jeg har ikke "sitert" noen og det jeg har hørt og blitt fortalt kommer ikke fra noe bestemt miljø. Mange har forskjellige meninger om de forkjellige testene, og de var de meningene jeg ville høre fra dere. Ikke få teleforner fra folk som er lei seg, for de igjen har fått telefoner fra andre som mener jeg har sitert dem i dette innlegget!

Uansett, jeg har tenkt å gå FA med min rottweiler. Jeg har også lyst å gå en MH. Når jeg leser det som skrives her så er det jo flere som har gjerne har tenkt samme tankene som jeg gjør, og har en bakgrunn for å gjøre det. Derfor er det jeg har spurt etter andre sine meninger, slik at jeg kan høre slikt. Og så vite at likevell ble hunden testet, og det gikk bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har misstanke om at hunden stryker på en FA, er det da vits i å ta den? Eller er det greit å gjøre det for at oppdretter skal få se at hunden har dårlig nervekonstitusjon? Merkelig spørsmål, men bare en tanke som dukket opp :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror aldeles ikke at han kommer til å stryke! Jeg har bare aldri vært med på verken FA eller MH, men hørt så mange forskjellige meninger om det, derfor jeg spør.

Hadde i utgangspunktet ingen planer om å gå FA, men så var det en oppdretter som vil bruke min hannhund og ønsket at jeg gikk en FA med han først. Derfor jeg har spekulert og ønsket å høre hva andre mener.

Jeg burde vis begynnt hele tråden med "slik jeg har forstått det" eller noe i den dur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror aldeles ikke at han kommer til å stryke! Jeg har bare aldri vært med på verken FA eller MH, men hørt så mange forskjellige meninger om det, derfor jeg spør.

Hadde i utgangspunktet ingen planer om å gå FA, men så var det en oppdretter som vil bruke min hannhund og ønsket at jeg gikk en FA med han først. Derfor jeg har spekulert og ønsket å høre hva andre mener.

Jeg burde vis begynnt hele tråden med "slik jeg har forstått det" eller noe i den dur...

Hei!

Sorry jeg ble litt OT her :D

Det er ikke DIN hund jeg mente! Jeg mente om man selv har mistanke om at sin ege hund ikke klarer å gjennomføre testen.

Jeg har lyst til å teste min, men har sterk misstanke om at hun stryker. Likevel syns jeg det kan være greit å "vise" oppdretter at hun faktisk ikke har så sterk nervekonstitusjon.

Men kommer nok til å ta turen for å se på en test før jeg bestemmer meg :) Igjen, sorry. Skulle laget en helt ny tråd, men det bare plumpet ut her :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testresultatet kommer på stamtavlen, så da har man det svart på hvitt. Men jeg syns at det er bare å kjøre på uansett, enten pga avel eller fordi man lærer litt mer om hunden sin. (og har man ingen planer med hunden sin, er det jo ingen krise hvis man får Ikke-bestått på stamtavlen) Særlig hvis man ønsker å poengtere noe til en vanskelig oppdretter, er det jo også en bra måte. Noen oppdrettere er sta og vil ikke innse at det er noe iveien med sine hunder(avkom), og at de insinuerer at det er eier det er problem med. Da vil en test bekrefte det en gang for alle, hvis man har en nervøs/agressiv hund feks.

Men å dra å være tislkuer på testen er veldig lærerikt det også, og gjør at det kanskje ikke virker så skummelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testresultatet kommer på stamtavlen, så da har man det svart på hvitt. Men jeg syns at det er bare å kjøre på uansett, enten pga avel eller fordi man lærer litt mer om hunden sin. (og har man ingen planer med hunden sin, er det jo ingen krise hvis man får Ikke-bestått på stamtavlen) Særlig hvis man ønsker å poengtere noe til en vanskelig oppdretter, er det jo også en bra måte. Noen oppdrettere er sta og vil ikke innse at det er noe iveien med sine hunder(avkom), og at de insinuerer at det er eier det er problem med. Da vil en test bekrefte det en gang for alle, hvis man har en nervøs/agressiv hund feks.

Men å dra å være tislkuer på testen er veldig lærerikt det også, og gjør at det kanskje ikke virker så skummelt :)

Hei! Min oppdretter er ikke vanskelig i det hele tatt, men ikke like opptatt av slike tester som det jeg er . hehe

Vi har tatt både K-test og MH, så om hun stryker så har ikke det noe å si om vi skal starte Brukskonkurranse :)

Men jeg syns selv det er viktig å teste hunder, helst hele kull for å få oversikt over oppdrettet sitt. Jeg er også opptatt av at flest mulig som har min rase tester dem, slik at vi kan følge med på avlen. Å teste en hund her og der sier ikke så mye for rasen eller oppdretter, men kan jo hjelpe hundeieren kanskje :)

Tenk for en drøm om alle måtte ta fks MH på sine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har misstanke om at hunden stryker på en FA, er det da vits i å ta den? Eller er det greit å gjøre det for at oppdretter skal få se at hunden har dårlig nervekonstitusjon? Merkelig spørsmål, men bare en tanke som dukket opp :innocent:

Har du så dårlig forhold til oppdretteren din at h*n ikke tror deg om du sier det? :P

Men ja. Jeg hadde tenkt å gå FA med min terv, selv om jeg visste at hun hadde røket på skuddet. Jeg aner ikke om hun ville bestått på de andre momentene man kan stryke på, men jeg veit at hun hadde røket på skuddet, og jeg ville gå allikevel. Fordi det er gøy, og fordi det er morsomt å se hvordan de utvikler seg på noen år. Hun gikk MH når hun var 16 mnd, og jeg veit hun er en hund med store reaksjoner (alt er veldig mye med henne, hun er veldig glad når hun er glad, og hun skvetter skikkelig når hun skvetter. Jeg aner ikke hvor sint hun kan bli, til nå har jeg aldri sett henne sint, men jeg antar hun blir dritforbanna om hun blir forbanna :P ), men med bra avreagering, så jeg var egentlig nysgjerrig på resten. Motet, forsvarslysta, skarphet osv.

Nå ble det ikke helt sånn, for hun har nok hatt en hard vinter/vår og vært veldig "følsom" (ja, det er en fin måte å si at hun reagerer på mer nå enn før). Hun har hatt noe greier på ene foten, som hun har klødd og stressa litt med, og siden jeg ikke visste om det med foten var noe "alvorlig", eller en overslagsgreie fordi hun er litt sartere enn hun var før, så ville jeg ikke kjøre henne gjennom en test. Jeg veit hun har store redsler, jeg trenger ikke å være slem med henne bare fordi det er gøy med testing når jeg ikke veit om hun er helt i form eller ikke. Nå er hun straks 4 år, og da får vi ikke gå offisiell FA mer, så da blir det nok ingen på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger man absolutt ha et dårlig forhold til sin oppdretter fordi om man vil vise dem og kommende valpekjøpere fakta?

Jeg selv kommer ivertfall til å være nøye ved neste valpekjøp. Da skal tester og ikke tester leses opp og ned i mente :P Om noen ikke er testet, så spør man hvorfor. Finner jeg ikke det jeg leter etter så kjøper jeg ikke valp :) Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger man absolutt ha et dårlig forhold til sin oppdretter fordi om man vil vise dem og kommende valpekjøpere fakta?

Jeg selv kommer ivertfall til å være nøye ved neste valpekjøp. Da skal tester og ikke tester leses opp og ned i mente :P Om noen ikke er testet, så spør man hvorfor. Finner jeg ikke det jeg leter etter så kjøper jeg ikke valp :) Enkelt og greit.

Hvis du leser det du skriver en gang til, er du sikker på at du lurer på hvorfor jeg spekulerte i forholdet ditt til oppdretteren din da? Må du ha et papir for å bevise at bikkja er dårlig, så tar vel kanskje oppdretteren deg ikke helt alvorlig? Og når du her igjen påpeker at du skal være nøye ved neste valpekjøp.. Vel.. Du fremstår ikke akkurat som en fornøyd valpekjøper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser det du skriver en gang til, er du sikker på at du lurer på hvorfor jeg spekulerte i forholdet ditt til oppdretteren din da? Må du ha et papir for å bevise at bikkja er dårlig, så tar vel kanskje oppdretteren deg ikke helt alvorlig? Og når du her igjen påpeker at du skal være nøye ved neste valpekjøp.. Vel.. Du fremstår ikke akkurat som en fornøyd valpekjøper :)

Hehe, nei det kan se slik ut, men jeg syns også det er litt vanskelig å forklare hva jeg mener. Jeg tenker også sånn generelt.

Om jeg er en fornøyd valpekjøper? Ja og Nei. Så enkelt og så vanskelig :D

Tror jeg må lage en ny tråd om FA :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...