Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på hvordan dere ser på de to testmetodene.

Jeg lurer på å gå FA med min rottweiler hannhund, men så satt vi å snakket om dette på en trening og det var flere som mente at å gå FA med en rottweiler var bare tull fordi "alle" dommerne var Schæfer folk og de dømte ikke rottisen rettferdig. Rottisen reagerer nødvendigvis ikke på samme måte som en schæfer, og da var det "galt". Da mente de at det var mye bedre å gå MH, både på grunn av en litt annerledes test som var mer passende for en rottweiler, og på grunn av dommerne.

Nå mener ikke jeg å trå på noens tær, men det er dette jeg har blitt fortalt.

Håper dere vil komme med meninger, erfaringer og gjerne innvendinger.

Skrevet

Jeg mener at dette er tull.. Men at det er mye dårlig dømming og testing rundt omkring, definitivt. En FA er en test som du får godkjent eller ikke godkjent, mens en MH er bare en beskrivelse av det hunden gjør.

Skrevet

Jeg lurer på hvordan dere ser på de to testmetodene.

Jeg lurer på å gå FA med min rottweiler hannhund, men så satt vi å snakket om dette på en trening og det var flere som mente at å gå FA med en rottweiler var bare tull fordi "alle" dommerne var Schæfer folk og de dømte ikke rottisen rettferdig. Rottisen reagerer nødvendigvis ikke på samme måte som en schæfer, og da var det "galt". Da mente de at det var mye bedre å gå MH, både på grunn av en litt annerledes test som var mer passende for en rottweiler, og på grunn av dommerne.

Nå mener ikke jeg å trå på noens tær, men det er dette jeg har blitt fortalt.

Håper dere vil komme med meninger, erfaringer og gjerne innvendinger.

At "alle" dommere er schäferfolk og ikke dømmer andre raser rettferdig, er en mye brukt unnskyldning for folk som har hunder som ikke har gått tester som de forventa, ikke bare på FA, men også på MH. Belgerfolk bruker også den unnskyldninga, belgeren avreagerer vissnok så fort at dommerene ikke får det med seg, eller har så store reaksjoner som de har fordi de er aktive og temperamentsfulle hunder osv osv. Det er bare en unnskyldning. En god dommer dømmer hunden den ser, ikke rasen den er, og en hund er bare en hund.

Skrevet

Jeg har inntrykk av at nå testes mange flere ulike raser på FA, og dommerne vil se forskjellige ting og har mer åpenhet med dette. Før i tiden var det nok slik at det var mest bruksraser som gikk. Jeg gikk FA med min greyhound, og tenkte litt tanken på om de ville "skjønne" hans reaksjon siden mynder ikke akkurat er noen schæfer.. Men det er jo ingen fasit på hvordan de skal reagere, bare at de ikke skal være pissredde eller agressive, og at de klarer å avreagere.

Skrevet

Jeg lurer på hvordan dere ser på de to testmetodene.

Jeg lurer på å gå FA med min rottweiler hannhund, men så satt vi å snakket om dette på en trening og det var flere som mente at å gå FA med en rottweiler var bare tull fordi "alle" dommerne var Schæfer folk og de dømte ikke rottisen rettferdig. Rottisen reagerer nødvendigvis ikke på samme måte som en schæfer, og da var det "galt". Da mente de at det var mye bedre å gå MH, både på grunn av en litt annerledes test som var mer passende for en rottweiler, og på grunn av dommerne.

Nå mener ikke jeg å trå på noens tær, men det er dette jeg har blitt fortalt.

Håper dere vil komme med meninger, erfaringer og gjerne innvendinger.

MH er en mentalbeskrivelse beregnet på unghunder i alderen 12-18 måneder (mellom 1. og 2. pub) og helst bør man teste så mange som mulig fra samme kull. Dette gir da oppdretter ett godt bilde på hva man har avlet. For eier så får man her et godt og ærlig svar på hundens nervekonstitusjon uten for mye miljøpåvirking. Så fremt hunden gjennomfører banen får den kjent mentalstatus uansett hvor dårlig/bra den reagerer.

FA er en test for voksne hunder som vil gi eieren en status på hundens nervekonstitusjon. Er den for dårlig så stryker hunden, er den god nok består man!

Det jeg er mest interessert i er å høre hvilke "type" miljø som hevder at FA for rottweiler er tull pga. at det er "schäfer dommere" ??? Det jeg også lurer på er hvordan man skal dømme en rottweiler vs en annen type hund slik at der en "rottweiler stryker" så består en annen? Merkelige greier spør du meg!

Igjen! En MH er en unghundtest beregnet på hunder som enda ikke har blitt voksne. En FA er en test beregnet på voksne hunder. Test momentene er relativt like, selv om FA har flere og noen tøffere momenter i seg. Men det skulle bare mangle for en voksen hund.

Skrevet

Nå har vist folk lagt mye mer i hva jeg til å begynne med skrev i denne tråden. Jeg har ikke "sitert" noen og det jeg har hørt og blitt fortalt kommer ikke fra noe bestemt miljø. Mange har forskjellige meninger om de forkjellige testene, og de var de meningene jeg ville høre fra dere. Ikke få teleforner fra folk som er lei seg, for de igjen har fått telefoner fra andre som mener jeg har sitert dem i dette innlegget!

Uansett, jeg har tenkt å gå FA med min rottweiler. Jeg har også lyst å gå en MH. Når jeg leser det som skrives her så er det jo flere som har gjerne har tenkt samme tankene som jeg gjør, og har en bakgrunn for å gjøre det. Derfor er det jeg har spurt etter andre sine meninger, slik at jeg kan høre slikt. Og så vite at likevell ble hunden testet, og det gikk bra...

Skrevet

Om man har misstanke om at hunden stryker på en FA, er det da vits i å ta den? Eller er det greit å gjøre det for at oppdretter skal få se at hunden har dårlig nervekonstitusjon? Merkelig spørsmål, men bare en tanke som dukket opp :innocent:

Skrevet

Jeg tror aldeles ikke at han kommer til å stryke! Jeg har bare aldri vært med på verken FA eller MH, men hørt så mange forskjellige meninger om det, derfor jeg spør.

Hadde i utgangspunktet ingen planer om å gå FA, men så var det en oppdretter som vil bruke min hannhund og ønsket at jeg gikk en FA med han først. Derfor jeg har spekulert og ønsket å høre hva andre mener.

Jeg burde vis begynnt hele tråden med "slik jeg har forstått det" eller noe i den dur...

Skrevet

Jeg tror aldeles ikke at han kommer til å stryke! Jeg har bare aldri vært med på verken FA eller MH, men hørt så mange forskjellige meninger om det, derfor jeg spør.

Hadde i utgangspunktet ingen planer om å gå FA, men så var det en oppdretter som vil bruke min hannhund og ønsket at jeg gikk en FA med han først. Derfor jeg har spekulert og ønsket å høre hva andre mener.

Jeg burde vis begynnt hele tråden med "slik jeg har forstått det" eller noe i den dur...

Hei!

Sorry jeg ble litt OT her :D

Det er ikke DIN hund jeg mente! Jeg mente om man selv har mistanke om at sin ege hund ikke klarer å gjennomføre testen.

Jeg har lyst til å teste min, men har sterk misstanke om at hun stryker. Likevel syns jeg det kan være greit å "vise" oppdretter at hun faktisk ikke har så sterk nervekonstitusjon.

Men kommer nok til å ta turen for å se på en test før jeg bestemmer meg :) Igjen, sorry. Skulle laget en helt ny tråd, men det bare plumpet ut her :P

  • Like 1
Skrevet

Testresultatet kommer på stamtavlen, så da har man det svart på hvitt. Men jeg syns at det er bare å kjøre på uansett, enten pga avel eller fordi man lærer litt mer om hunden sin. (og har man ingen planer med hunden sin, er det jo ingen krise hvis man får Ikke-bestått på stamtavlen) Særlig hvis man ønsker å poengtere noe til en vanskelig oppdretter, er det jo også en bra måte. Noen oppdrettere er sta og vil ikke innse at det er noe iveien med sine hunder(avkom), og at de insinuerer at det er eier det er problem med. Da vil en test bekrefte det en gang for alle, hvis man har en nervøs/agressiv hund feks.

Men å dra å være tislkuer på testen er veldig lærerikt det også, og gjør at det kanskje ikke virker så skummelt :)

Skrevet

Testresultatet kommer på stamtavlen, så da har man det svart på hvitt. Men jeg syns at det er bare å kjøre på uansett, enten pga avel eller fordi man lærer litt mer om hunden sin. (og har man ingen planer med hunden sin, er det jo ingen krise hvis man får Ikke-bestått på stamtavlen) Særlig hvis man ønsker å poengtere noe til en vanskelig oppdretter, er det jo også en bra måte. Noen oppdrettere er sta og vil ikke innse at det er noe iveien med sine hunder(avkom), og at de insinuerer at det er eier det er problem med. Da vil en test bekrefte det en gang for alle, hvis man har en nervøs/agressiv hund feks.

Men å dra å være tislkuer på testen er veldig lærerikt det også, og gjør at det kanskje ikke virker så skummelt :)

Hei! Min oppdretter er ikke vanskelig i det hele tatt, men ikke like opptatt av slike tester som det jeg er . hehe

Vi har tatt både K-test og MH, så om hun stryker så har ikke det noe å si om vi skal starte Brukskonkurranse :)

Men jeg syns selv det er viktig å teste hunder, helst hele kull for å få oversikt over oppdrettet sitt. Jeg er også opptatt av at flest mulig som har min rase tester dem, slik at vi kan følge med på avlen. Å teste en hund her og der sier ikke så mye for rasen eller oppdretter, men kan jo hjelpe hundeieren kanskje :)

Tenk for en drøm om alle måtte ta fks MH på sine hunder :)

Skrevet

Om man har misstanke om at hunden stryker på en FA, er det da vits i å ta den? Eller er det greit å gjøre det for at oppdretter skal få se at hunden har dårlig nervekonstitusjon? Merkelig spørsmål, men bare en tanke som dukket opp :innocent:

Har du så dårlig forhold til oppdretteren din at h*n ikke tror deg om du sier det? :P

Men ja. Jeg hadde tenkt å gå FA med min terv, selv om jeg visste at hun hadde røket på skuddet. Jeg aner ikke om hun ville bestått på de andre momentene man kan stryke på, men jeg veit at hun hadde røket på skuddet, og jeg ville gå allikevel. Fordi det er gøy, og fordi det er morsomt å se hvordan de utvikler seg på noen år. Hun gikk MH når hun var 16 mnd, og jeg veit hun er en hund med store reaksjoner (alt er veldig mye med henne, hun er veldig glad når hun er glad, og hun skvetter skikkelig når hun skvetter. Jeg aner ikke hvor sint hun kan bli, til nå har jeg aldri sett henne sint, men jeg antar hun blir dritforbanna om hun blir forbanna :P ), men med bra avreagering, så jeg var egentlig nysgjerrig på resten. Motet, forsvarslysta, skarphet osv.

Nå ble det ikke helt sånn, for hun har nok hatt en hard vinter/vår og vært veldig "følsom" (ja, det er en fin måte å si at hun reagerer på mer nå enn før). Hun har hatt noe greier på ene foten, som hun har klødd og stressa litt med, og siden jeg ikke visste om det med foten var noe "alvorlig", eller en overslagsgreie fordi hun er litt sartere enn hun var før, så ville jeg ikke kjøre henne gjennom en test. Jeg veit hun har store redsler, jeg trenger ikke å være slem med henne bare fordi det er gøy med testing når jeg ikke veit om hun er helt i form eller ikke. Nå er hun straks 4 år, og da får vi ikke gå offisiell FA mer, så da blir det nok ingen på oss.

Skrevet

Trenger man absolutt ha et dårlig forhold til sin oppdretter fordi om man vil vise dem og kommende valpekjøpere fakta?

Jeg selv kommer ivertfall til å være nøye ved neste valpekjøp. Da skal tester og ikke tester leses opp og ned i mente :P Om noen ikke er testet, så spør man hvorfor. Finner jeg ikke det jeg leter etter så kjøper jeg ikke valp :) Enkelt og greit.

Skrevet

Trenger man absolutt ha et dårlig forhold til sin oppdretter fordi om man vil vise dem og kommende valpekjøpere fakta?

Jeg selv kommer ivertfall til å være nøye ved neste valpekjøp. Da skal tester og ikke tester leses opp og ned i mente :P Om noen ikke er testet, så spør man hvorfor. Finner jeg ikke det jeg leter etter så kjøper jeg ikke valp :) Enkelt og greit.

Hvis du leser det du skriver en gang til, er du sikker på at du lurer på hvorfor jeg spekulerte i forholdet ditt til oppdretteren din da? Må du ha et papir for å bevise at bikkja er dårlig, så tar vel kanskje oppdretteren deg ikke helt alvorlig? Og når du her igjen påpeker at du skal være nøye ved neste valpekjøp.. Vel.. Du fremstår ikke akkurat som en fornøyd valpekjøper :)

Skrevet

Hvis du leser det du skriver en gang til, er du sikker på at du lurer på hvorfor jeg spekulerte i forholdet ditt til oppdretteren din da? Må du ha et papir for å bevise at bikkja er dårlig, så tar vel kanskje oppdretteren deg ikke helt alvorlig? Og når du her igjen påpeker at du skal være nøye ved neste valpekjøp.. Vel.. Du fremstår ikke akkurat som en fornøyd valpekjøper :)

Hehe, nei det kan se slik ut, men jeg syns også det er litt vanskelig å forklare hva jeg mener. Jeg tenker også sånn generelt.

Om jeg er en fornøyd valpekjøper? Ja og Nei. Så enkelt og så vanskelig :D

Tror jeg må lage en ny tråd om FA :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...