Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns dere om å "blottstille" barna i sosiale media?


Recommended Posts

Skrevet

Synes det er greit frem til barnet er sånn ca 1 år, før det har det jo ikke fått sjel og sånn.

Neida, jeg synes det er helt utrolig at man kan henge ut sine egne barn på den måten, det samme gjelder egentlig resten av familien. Synes det er illojalt av tenåringer å skrive dritt om foreldrene sine på nett og, greit at man krangler og "hater" dem der og da, men hold det til virkeligheten da, og vennekretsen.

  • Like 3
Skrevet

Når det gjelder illustrasjonen/ facebookeksempelet: Sånt skriver man rett og slett ikke om andre mennesker, og spesielt ikke om (egne eller andres) barn. Enkelt og greit.

Skrevet

Jeg synes artikkelen er totalt overdrevet. Jeg legger ut bilder av min sønn på fb, men ved hjelp av et lite tastetrykk er bildene utilgjengelige for alle unntatt venner. De aller fleste på vennelista mi er hundefolk, gamle skolevenner, familie eller kollegaer. Fol som uansett sannsynligvis hadde ved et eller annet tidspunkt fått et bilde av lille gull trykket oppunder ansiktet uansett.

Ellers er jeg ekstremt nøye på at han ikke figurerer med fult navn i noen sosiale medier, det gjør han nemlig søkbar. Så lenge ungen er søkbar endrer alt seg. Det kunne heller aldri falt meg enn i lage blogg om han, eller en egen tråd på sonen feks. (under min hund kanskje? *flir*), da blir han veldig søkbar. Det er viktig for meg at Ask ikke skal kunne søke opp seg selv når han blir fjortiss og finne noe som helst.

Jeg tviler sterkt på at andre legger meg til som venn på fb om 14 år bare for å se om de finner noe om han på timelinen min. Ikke at jeg tror ungdommen bruker FB om 14 år, lets face it, verden forandrer seg psykt fort. Kort og godt: med mindre han blir veldig berømt om noen år og et samlet pressekorps går sammen om å finne info om han er jeg ikke bekymret faktisk.

Jeg lurer forøvrig på hva slags bilder folk tar av ungene sine hvis de ikke egner seg til konfirmasjonen...

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes artikkelen er totalt overdrevet. Jeg legger ut bilder av min sønn på fb, men ved hjelp av et lite tastetrykk er bildene utilgjengelige for alle unntatt venner. De aller fleste på vennelista mi er hundefolk, gamle skolevenner, familie eller kollegaer. Fol som uansett sannsynligvis hadde ved et eller annet tidspunkt fått et bilde av lille gull trykket oppunder ansiktet uansett.

Ellers er jeg ekstremt nøye på at han ikke figurerer med fult navn i noen sosiale medier, det gjør han nemlig søkbar. Så lenge ungen er søkbar endrer alt seg. Det kunne heller aldri falt meg enn i lage blogg om han, eller en egen tråd på sonen feks. (under min hund kanskje? *flir*), da blir han veldig søkbar. Det er viktig for meg at Ask ikke skal kunne søke opp seg selv når han blir fjortiss og finne noe som helst.

Jeg tviler sterkt på at andre legger meg til som venn på fb om 14 år bare for å se om de finner noe om han på timelinen min. Ikke at jeg tror ungdommen bruker FB om 14 år, lets face it, verden forandrer seg psykt fort. Kort og godt: med mindre han blir veldig berømt om noen år og et samlet pressekorps går sammen om å finne info om han er jeg ikke bekymret faktisk.

Jeg lurer forøvrig på hva slags bilder folk tar av ungene sine hvis de ikke egner seg til konfirmasjonen...

Om du synes den er overdreven ut fra ditt ståsted, kan det jo hende den treffer blink for noen andre.

Det gjelder jo ikke bare utlevering av småbarna sine, men i det hele tatt å bli for privat i det offentlige rom, tenker jeg. Vi trenger jo ikke å gå lenger enn til dette forumet før vi ser at folk som har delt mye svært privat informasjon, føler seg støtt, såret, oversett osv over tilbakemeldinger de får eller ikke får.

Jeg mener at man har et ansvar for selv å verne om sine egne og seg selv og velge med omhu hva man vil dele med en bunsj av fremmede som man igrunnen kan gå ut fra at gir fa en. Ikke bare med tanke på hva andre eller barna kan finne av informasjon om seg selv om noen år, men også for å ha et litt våkent blikk på hvordan man fremstiller seg og sine her og nå.

  • Like 2
Skrevet

Ingen på min venneliste på FB og heller ikke jeg selv, har noen gang skrevet noe stygt eller nedlatende om barna våre på FB. Heldigvis. Vanskelig å fatte at noen faktisk kan finne på å gjøre det. :blink:

Jeg kan ikke huske jeg har nevnt sønnen ved navn min mer enn en gang eller to på FB, jeg. Tror jeg skrev navnet hans en gang da jeg og han skulle reise på en liten ferietur uten pappaen, bare vi to, for et par år siden. Ellers kan jeg ikke huske navnet hans er nevnt eller noe spesielt om han er nevnt. Bortsett fra ting som at det "nå feires bursdag med et dusin 10 åringer" o.l.men da nevnes heller ikke navn, bare ting som "10 åringen" eller "12 åringen" og lignende.

Jeg kan heller ikke huske jeg noengang har postet noe bilde av sønnen min på FB.

Tenåringer...akk, ja. Hva de kan finne på. Det er umulig å si. De "hater" så mye og verden er i mot dem, særlig foreldrene. Det er fort gjort for en tenåring i opprør å si noe stygt om foreldrene på Facebook, kanskje for å fremstå som litt tøff og kul overfor venner og bekjente. Jeg bebreider egentlig ikke tenåringer for å uttrykke sin frustrasjon, men jeg tror nok mange av dem senere skammer seg over hva de fant på å si på FB i de verste hormon-årene. Det forstår de dessverre ikke "in the heat of the moment".

  • Like 3
Skrevet

Og siden vi nylig hadde en liten oppvask ang dette med å dele privat info her på forumet (noe jeg dessverre ikke fikk med meg konklusjonen av, da jeg ikke leste alt som ble skrevet) - så synes jeg jo det er et fint eksempel på hvor lite man tenker over at det man deler fort kan legges sammen til et helhetlig bilde. Jeg som ikke egentlig bryr meg om, eller vet hvem mer eller mindre alle er, på dette forumet - klarte å framstille en påstand om et medlem som alle trodde jeg hadde sittet og googlet fram. Alle trodde jeg hadde sittet på skattelister.no og diverse, når jeg egentlig har fulgt med forumet i en moderat mengde og bitt meg merke i enkelte uttalelser.

Tenk hvis man virkelig gikk inn for det da? For et helhetlig bilde man egentlig hadde fått av medlemmene her inne? Hvis man ikke har noe problem med det så er det fint og flott, men jeg tror ikke alle tenker like godt *igjennom* akkurat det. Åpenbart, siden man trodde jeg hadde sittet på nettet og pirket i andres privatliv, når jeg egentlig bare la sammen 2 separate uttalelser på offentlig forum (man trenger ikke en gang registrere seg) til én slutning.

Tror ikke så mange tenker over at å dele bilder kanskje er uheldig, at å dele den eller den informasjonen kanskje er uheldig...

Forøvrig er det da lov å omtale ungen sin som "lille jævel" uten at man mener det? Jeg har flere bekjente som f.eks har omtalt barnet på 5-6 mnd som "lille skrikunge de helst skulle pælmet ut vinduet", de sier det jo med glimt i øyet også ler vi. Det er jo ikke sånn at man mener det, og så lenge man ikke skriver det på nett (for da er det ikke like lett å plukke opp kroppsspråk og sammenheng ;) ) så ser jeg ikke noe problem i det.

Skrevet

Jeg velger å ikke blottstille mine barn i sosiale medier. Bilder av bane kan kun sees av en håndfull mennesker, og skal jeg skrive noe offentlig, som f.eks at jeg brukte hele dagen på å rydde et av barnerommene, så skriver jeg f.eks "puh...der var rommet til dronning minstejente ryddet" Bruker aldri navn i innlegg som kan sees av hele vennelisten min.

Jeg legger ikke ut noe offentlig, og profilen min er skjult

Alle de rundt meg som kan ha en grunn til å kunne legge ut bilder av mine barn, vet bedre og gjør det ikke uten tillatelse

Hva andre velger å gjøre er helt opp til den enkelte, og jeg synes at enhver foreldre selv får ta et standpunkt til dette.

Skrevet

Har sett lignende tilfeller av utlevering av privatliv her på forumet mange mange ganger, og også reagert et par ganger på Facebook med egne bekjente.

Fettern min har bestemt at barna hans ikke skal eksistere på Facebook, og det syns jeg er helt greit! Det får de heller velge når de kommer til den alderen at de kan logge på selv. Når det er sagt, så ser jeg ikke noe feil med å legge ut bilder innimellom eller dele ting fra hverdagen, men noen må jo såklart alltid dra det til det ekstreme :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...