Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns dere om å "blottstille" barna i sosiale media?


Recommended Posts

Skrevet

Synes det er greit frem til barnet er sånn ca 1 år, før det har det jo ikke fått sjel og sånn.

Neida, jeg synes det er helt utrolig at man kan henge ut sine egne barn på den måten, det samme gjelder egentlig resten av familien. Synes det er illojalt av tenåringer å skrive dritt om foreldrene sine på nett og, greit at man krangler og "hater" dem der og da, men hold det til virkeligheten da, og vennekretsen.

  • Like 3
Skrevet

Når det gjelder illustrasjonen/ facebookeksempelet: Sånt skriver man rett og slett ikke om andre mennesker, og spesielt ikke om (egne eller andres) barn. Enkelt og greit.

Skrevet

Jeg synes artikkelen er totalt overdrevet. Jeg legger ut bilder av min sønn på fb, men ved hjelp av et lite tastetrykk er bildene utilgjengelige for alle unntatt venner. De aller fleste på vennelista mi er hundefolk, gamle skolevenner, familie eller kollegaer. Fol som uansett sannsynligvis hadde ved et eller annet tidspunkt fått et bilde av lille gull trykket oppunder ansiktet uansett.

Ellers er jeg ekstremt nøye på at han ikke figurerer med fult navn i noen sosiale medier, det gjør han nemlig søkbar. Så lenge ungen er søkbar endrer alt seg. Det kunne heller aldri falt meg enn i lage blogg om han, eller en egen tråd på sonen feks. (under min hund kanskje? *flir*), da blir han veldig søkbar. Det er viktig for meg at Ask ikke skal kunne søke opp seg selv når han blir fjortiss og finne noe som helst.

Jeg tviler sterkt på at andre legger meg til som venn på fb om 14 år bare for å se om de finner noe om han på timelinen min. Ikke at jeg tror ungdommen bruker FB om 14 år, lets face it, verden forandrer seg psykt fort. Kort og godt: med mindre han blir veldig berømt om noen år og et samlet pressekorps går sammen om å finne info om han er jeg ikke bekymret faktisk.

Jeg lurer forøvrig på hva slags bilder folk tar av ungene sine hvis de ikke egner seg til konfirmasjonen...

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes artikkelen er totalt overdrevet. Jeg legger ut bilder av min sønn på fb, men ved hjelp av et lite tastetrykk er bildene utilgjengelige for alle unntatt venner. De aller fleste på vennelista mi er hundefolk, gamle skolevenner, familie eller kollegaer. Fol som uansett sannsynligvis hadde ved et eller annet tidspunkt fått et bilde av lille gull trykket oppunder ansiktet uansett.

Ellers er jeg ekstremt nøye på at han ikke figurerer med fult navn i noen sosiale medier, det gjør han nemlig søkbar. Så lenge ungen er søkbar endrer alt seg. Det kunne heller aldri falt meg enn i lage blogg om han, eller en egen tråd på sonen feks. (under min hund kanskje? *flir*), da blir han veldig søkbar. Det er viktig for meg at Ask ikke skal kunne søke opp seg selv når han blir fjortiss og finne noe som helst.

Jeg tviler sterkt på at andre legger meg til som venn på fb om 14 år bare for å se om de finner noe om han på timelinen min. Ikke at jeg tror ungdommen bruker FB om 14 år, lets face it, verden forandrer seg psykt fort. Kort og godt: med mindre han blir veldig berømt om noen år og et samlet pressekorps går sammen om å finne info om han er jeg ikke bekymret faktisk.

Jeg lurer forøvrig på hva slags bilder folk tar av ungene sine hvis de ikke egner seg til konfirmasjonen...

Om du synes den er overdreven ut fra ditt ståsted, kan det jo hende den treffer blink for noen andre.

Det gjelder jo ikke bare utlevering av småbarna sine, men i det hele tatt å bli for privat i det offentlige rom, tenker jeg. Vi trenger jo ikke å gå lenger enn til dette forumet før vi ser at folk som har delt mye svært privat informasjon, føler seg støtt, såret, oversett osv over tilbakemeldinger de får eller ikke får.

Jeg mener at man har et ansvar for selv å verne om sine egne og seg selv og velge med omhu hva man vil dele med en bunsj av fremmede som man igrunnen kan gå ut fra at gir fa en. Ikke bare med tanke på hva andre eller barna kan finne av informasjon om seg selv om noen år, men også for å ha et litt våkent blikk på hvordan man fremstiller seg og sine her og nå.

  • Like 2
Skrevet

Ingen på min venneliste på FB og heller ikke jeg selv, har noen gang skrevet noe stygt eller nedlatende om barna våre på FB. Heldigvis. Vanskelig å fatte at noen faktisk kan finne på å gjøre det. :blink:

Jeg kan ikke huske jeg har nevnt sønnen ved navn min mer enn en gang eller to på FB, jeg. Tror jeg skrev navnet hans en gang da jeg og han skulle reise på en liten ferietur uten pappaen, bare vi to, for et par år siden. Ellers kan jeg ikke huske navnet hans er nevnt eller noe spesielt om han er nevnt. Bortsett fra ting som at det "nå feires bursdag med et dusin 10 åringer" o.l.men da nevnes heller ikke navn, bare ting som "10 åringen" eller "12 åringen" og lignende.

Jeg kan heller ikke huske jeg noengang har postet noe bilde av sønnen min på FB.

Tenåringer...akk, ja. Hva de kan finne på. Det er umulig å si. De "hater" så mye og verden er i mot dem, særlig foreldrene. Det er fort gjort for en tenåring i opprør å si noe stygt om foreldrene på Facebook, kanskje for å fremstå som litt tøff og kul overfor venner og bekjente. Jeg bebreider egentlig ikke tenåringer for å uttrykke sin frustrasjon, men jeg tror nok mange av dem senere skammer seg over hva de fant på å si på FB i de verste hormon-årene. Det forstår de dessverre ikke "in the heat of the moment".

  • Like 3
Skrevet

Og siden vi nylig hadde en liten oppvask ang dette med å dele privat info her på forumet (noe jeg dessverre ikke fikk med meg konklusjonen av, da jeg ikke leste alt som ble skrevet) - så synes jeg jo det er et fint eksempel på hvor lite man tenker over at det man deler fort kan legges sammen til et helhetlig bilde. Jeg som ikke egentlig bryr meg om, eller vet hvem mer eller mindre alle er, på dette forumet - klarte å framstille en påstand om et medlem som alle trodde jeg hadde sittet og googlet fram. Alle trodde jeg hadde sittet på skattelister.no og diverse, når jeg egentlig har fulgt med forumet i en moderat mengde og bitt meg merke i enkelte uttalelser.

Tenk hvis man virkelig gikk inn for det da? For et helhetlig bilde man egentlig hadde fått av medlemmene her inne? Hvis man ikke har noe problem med det så er det fint og flott, men jeg tror ikke alle tenker like godt *igjennom* akkurat det. Åpenbart, siden man trodde jeg hadde sittet på nettet og pirket i andres privatliv, når jeg egentlig bare la sammen 2 separate uttalelser på offentlig forum (man trenger ikke en gang registrere seg) til én slutning.

Tror ikke så mange tenker over at å dele bilder kanskje er uheldig, at å dele den eller den informasjonen kanskje er uheldig...

Forøvrig er det da lov å omtale ungen sin som "lille jævel" uten at man mener det? Jeg har flere bekjente som f.eks har omtalt barnet på 5-6 mnd som "lille skrikunge de helst skulle pælmet ut vinduet", de sier det jo med glimt i øyet også ler vi. Det er jo ikke sånn at man mener det, og så lenge man ikke skriver det på nett (for da er det ikke like lett å plukke opp kroppsspråk og sammenheng ;) ) så ser jeg ikke noe problem i det.

Skrevet

Jeg velger å ikke blottstille mine barn i sosiale medier. Bilder av bane kan kun sees av en håndfull mennesker, og skal jeg skrive noe offentlig, som f.eks at jeg brukte hele dagen på å rydde et av barnerommene, så skriver jeg f.eks "puh...der var rommet til dronning minstejente ryddet" Bruker aldri navn i innlegg som kan sees av hele vennelisten min.

Jeg legger ikke ut noe offentlig, og profilen min er skjult

Alle de rundt meg som kan ha en grunn til å kunne legge ut bilder av mine barn, vet bedre og gjør det ikke uten tillatelse

Hva andre velger å gjøre er helt opp til den enkelte, og jeg synes at enhver foreldre selv får ta et standpunkt til dette.

Skrevet

Har sett lignende tilfeller av utlevering av privatliv her på forumet mange mange ganger, og også reagert et par ganger på Facebook med egne bekjente.

Fettern min har bestemt at barna hans ikke skal eksistere på Facebook, og det syns jeg er helt greit! Det får de heller velge når de kommer til den alderen at de kan logge på selv. Når det er sagt, så ser jeg ikke noe feil med å legge ut bilder innimellom eller dele ting fra hverdagen, men noen må jo såklart alltid dra det til det ekstreme :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...