Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, bissevovven vår er nå snart 1 år, valpe tiden har jo gått mye bedre enn forventet, 0 stress egentlig.

Har jo merket att han er blitt eldre selvfølgelig, han går lengre unna oss på turer for å utforske, kan være liiiiiitt sånn "treig" på innkallinger hvis han snuser på noe som er litt viktigere enn oss for øyeblikket.

Ellers har han jo startet med markering osv.

Uansett så bare lurer jeg på om det å knurre/bjeffe mot "ingenting" er det normalt i denne alderen eller kan det være noe annent??

Jeg skal ikke si sikkert att han knurrer mot ingenting, han hører jo 10 ganger bedre enn oss så kan godt hende det er noe der, men vi har aldri sett noe.

Måten han knurrer på er veldig forsiktig, han står med senket hode, halen lavt og knurrer, mens han da har knurret en stund så kommer han bort til oss og legger/setter seg på beina våre. Av og til kommer det noen usikkre boff også.

Dette er ikke en hendelse som skjer ofte, men det skjer da nå og da.

Så da lurer jeg på hva jeg kan gjøre med dette da, om det går an å få gjort noe.

PS. vi har tenkt att det kanskje er fordi han er i den alderen der det skjer masse med han, kanskje han er litt sånn usikker? :)

må ha med bildet av kjekkasen! :)

post-10743-0-19167300-1336999896_thumb.j

Skrevet

hehe det er nok alderen ja.. Det er veldig forskjell ifra individ til individ hvor "rare" de blir, men noen innbiller seg veldig mye at de hører og ser ting :P

Hehe okei, da satser vi på att han vokser fra det! :)

Skrevet

Flotteste Carogutten!

Men du... Er det på forskjellige steder, tider osv han gjør dette? Eller er det på samme stedene/tidene? Hvordan reagerer dere når han begynner sånn? Og hvor fort går det over?

Sannsynlig er det nok noe han syns er skummelt bare, og i noen aldre så er jo det meste skummelt :P

komme på miljøtreninga i morra da! kl 19 på Vinjarmoen ;)

Skrevet

Flotteste Carogutten!

Men du... Er det på forskjellige steder, tider osv han gjør dette? Eller er det på samme stedene/tidene? Hvordan reagerer dere når han begynner sånn? Og hvor fort går det over?

Sannsynlig er det nok noe han syns er skummelt bare, og i noen aldre så er jo det meste skummelt :P

komme på miljøtreninga i morra da! kl 19 på Vinjarmoen ;)

hihi ^^

Ja asså det er for det meste i huset her og han skotter liksom ut vinduet. Det vi har gjort så langt er å si "hysj", hjelper ikke det så pleier vi å "blokkere/gå mot han", be han legge seg på senga eller bare distrahere med litt andre kommandoer bare for å få oppmerksomheten hans...Vi vet ikke helt hvordan/hva vi skal gjøre eller om vi bare skal la han drive på eller...ja. :)

Han pleier å knurre hvis en ukjent bil kjører inn på gards plassen, men da er det mer intens knurring, sikkert en form for "varsling" kommer noen bjeff og da., men når han knurrer uten "noen grunn" så pleier han å nesten "mumle" og ofte legge seg ned....(det att han legger seg kan vell også være fordi han vet han ikke "får lov" kanskje?)

Ja vi kan prøve å komme en tur vi!

da kan jeg kanskje forklare litt bedre da, er elendig til å skrive på en forstålig måte. xD

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...