Et helt spesielt øyeblikk

[LittleLight]

Som jeg plutselig fant ut at hadde vært koselig å dele her.

Klokka begynte å nærme seg 01.00, og jeg tok min sidekick Lilli ut for en siste skvett. Jeg rygget meg till på terrassekanten og tente en sur og fin sneip fra en tidligere luftetur. Det var mildt ute, og klassisk nordland var det ikke mer enn skumring selv så sent. Lyset på hushjørnet ga litt varme til det grå lyset som omringet oss. Hun jogget frem og tilbake foran huset og jaktet på svært lekne og flyktglade pinner, før hun begynte å roe seg litt ned og skulle sniffe seg opp den perfekte plassen å legge igjen et visittkort.

Hun spankulerte mot hushjørnet og var ikke mer enn en meter ifra hjørnet, da plutselig en rev kommer og dukker hodet frem. Fra der jeg satt så jeg bare halve skapningen; en helt nydelig vakker, fluffy utgave av naturens kobberfargede under. De ble stående så nære hverandre og bare tittet nysgjerrig og undrende. Tiden gikk og hvert sekund føltes som en evighet der jeg satt med omtrent haka på knærne. Så senket Lilli hodet, satte koseørene på full styrke og begynte å logre. Reven sniffet i luften, som om han prøvde å lukte hvem hun var og hvorfor hun var så vennlig. Sekundene tikket om mulig enda saktere, og tvilen begynte å skylle over meg. Jeg tenkte på skabb, lus, lopper, og det som værre kunne være, og forsiktig hvisket jeg "Lilli, kom da". Reven fikk da plutselig øye på meg, og forduftet som om det aldri skulle skjedd.

Igjen satt jeg, rimelig tom i toppen, med en undring om hva som til slutt ville skjedd om jeg ikke sa noe. Jeg var ikke villig til å ta sjansen, men nysgjerrigheten min trenger seg stadig på. Det jeg ble mest overrasket over er kanskje at det ikke ble flukt eller kamp rimelig umiddelbart, det var bare som om de begge forsto at dette ikke var noe å være redd for. De sanser ting vi vanlig dødelige aldri vil få fullt innblikk i, og det var nok den ufølsomme logiske delen av hjernen min som tok over. Jeg smiler når jeg tenker på den nydelige tassen som kom på så perfekt timing, og hvor vakker og mystisk naturen er når den spiller et slikt puss.

Og mens jeg tenker på disse to med så forskjellige liv møtes, så kommer jeg brått på Todd og Copper. Og i samme sekund blir rørt over at jeg fikk se rev og hund møtes på denne måten, etter alle de årene som barn der jeg ivrig og med dunkende hjerte fulgte med disse to bestevennene på min bestemors gamle billedrørs-tv, og ønsket så himmelhøyt at jeg kunne få møte dem.

[pippin]

Så utrolig koselig det hørtes ut. Jeg hadde væt som deg. Utrolig nysgjerrig men redd for smitte osv. Det er ikke noe som er bedre enn å sitte rolig og følge med på slike herlige hendelser!

[idaemiliee]

Kjempefint skrevet! Får det til å høres helt magisk ut, noe det kanskje også var

[LittleLight]

Det var magisk, for meg hvertfall. Smiler når jeg tenker på det runde fluffy ansiktet til reven, han var så vakker. *sukk*