Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg oppretter en ny tråd heller i å svare på den jeg begynte i.

Nå har jeg forhørt meg med min veninne, dyrlegen og jeg siterer:

" Det stemmer, de færreste smitter over, faktisk. De fleste parasittene bruker mellomverter som mus og andre gnagere, eller smitter via avføring fra samme dyreart. Det er grunnen til at voksne hunder i regelen ikke trenger jevnlig ormebehandling, mens katter som går ute skal ormebehandles regelmessig. Det er en fin og informativ artikkel om det på www.dyrehospital.no."

Her er artikkelen.

Jeg blir litt skremt når folk gjør som de alltid har gjort allikevel, uten tanke for konsekvenser.

Skrevet

Og så skulle jeg legge ved, sa hun: " resistens mot legemidlene er et økende problem hos hundens parasitter fordi de er overbehandlet uten systematikk i lengre tid. Derav også reseptplikt (det er ingen som blir rike av den reseptplikten)".

Skrevet

Det var jeg ikke klar over. :) Takk.

Flott! Jeg var heller ikke klar over det, før for fem år siden. Og har ikke behandlet en hund, en gang siden- siden de jo selvfølgelig er helt symptomfrie. Kattene får jo sin dose så fort det henger noe hærlig i baken da...

Guest lijenta
Skrevet

Behandlet vel alle hunden likt men for fire år siden så sluttet jeg av en grunn med det. Kanskje fordi den ene hunden er sønnen sin og reiser med han og den andre er min og reiser med meg. Hvor ofte vi behandler varierer også men stort sett så går det i at ops vi skal til Sverige og må jo behandle da

Skrevet

Flott! Jeg var heller ikke klar over det, før for fem år siden. Og har ikke behandlet en hund, en gang siden- siden de jo selvfølgelig er helt symptomfrie. Kattene får jo sin dose så fort det henger noe hærlig i baken da...

Ja, har behandlet Ozzy når pus har fått. Om ikke hver gang, så ihvertfall annenhver gang. Fordi han er glad i rumpa til pus og de tilbringer mye tid sammen.

Men da blir det ikke noen kur på han før det tyter mark ut av ræva på han! :D ( :P )

  • Like 1
Skrevet

Behandlet vel alle hunden likt men for fire år siden så sluttet jeg av en grunn med det. Kanskje fordi den ene hunden er sønnen sin og reiser med han og den andre er min og reiser med meg. Hvor ofte vi behandler varierer også men stort sett så går det i at ops vi skal til Sverige og må jo behandle da

Ja en ting er grensepassering :)

Er man i tvil, er nysgjerrig, eller hunden får symptomer, så tar man en avføringsprøve og leverer til veterinæren.

Skrevet

Jeg var vel heller ikke klar over det, men mamma har tatt seg av medisinering av dyrene i huset. Lurer på om de fikk ormekur i fjor? Men i år har de ikke fått, og mamma gir de kun etter behov nå. Vi har en utekatt, men jeg tror ikke han jakter akkurat, men regner med han er nylig behandlet for orm og med at han lenge har vært fryktelig tynn uten at vi vet hvorfor.

Jeg er veldig for å gå veien mot å ikke overmedisinere. Jeg liker at det er begynt å gå den veien :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg var klar over det, og behandler derfor kattene oftest. MEN det hender en sjelden gang at parasitter vandrer og "forviller" seg til andre arter..Så når hunden får, får kattene samtidig. Bare for å være på den sikreste siden.

Reseptplikten kom pga feil bruk. Bruker man preparatene riktig, og varierer virkestoff, er det rimelig risikofritt...

Skrevet

Behandler kattene med ugjevne mellomrom, men behandler ikke hunder uten mistanke/avføringsprøve. Untaket er selvsagt valper. De får siste ormekur ved 16ukers alder. Ca.

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...