Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av fastbitt


Arielle
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg ligger for tiden syk og da blir det desverre ikke mye trening, men jeg prøver så godt jeg kan å ta flere små korte økter gjennom dagen. Jeg har en stor terasse å trene på og jeg kan komme meg til en skog bare noen få min herfra men det blir kun max 1 gang om dagen og ikke mer enn en 15 min ca. Løsbitt og påvisning sitter. Har tidligere kun hatt mennesker han skal finne så de siste dagene har jeg trent på en ryggsekk, en veske og et teppe. Jeg har lakt løsbitte på toppen av gjenstanden og han tok dette med en gang og kom inn med løsbittet. Påvisning på gjenstandene gikk også meget bra.

Så nå ønsker jeg å lære inn dette fastbittet men vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette med de begrensningene jeg har for tiden. Jeg har startet med at han skal holde fastbittet og dette går greit. Er det i det hele tatt mulig å lære inn fastbitt på egen hånd, uten hjelp fra andre personer? Hvordan kan jeg gjøre dette?

Jeg kan selvsagt få noen til å hjelpe av og til. Når jeg har besøk så er det ikke noe problem å få noen til å være med ut på terassen og trene noen minutter, men stort sett så er jeg alene og jeg ønsker virkelig å få dette til. Er så kjedelig når eg går glipp av så mye trening så hadde jeg klart å lære han fastbitt nå mens jeg er syk så hadde jeg i det minste hatt litt fremgang på disse mnd. Målet er også B-godkjenning i norsk redningshund i år og da er det greit å få litt trening i denne perioden jeg er syk også.

Noen som har noen bra tips til meg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan legge fastbittet på sekken de første gangene, deretter tar du det på ham og har det løst, slik at det detter godt ned foran snuten på ham når han bøyer seg. Antakelig kommer han til å plukke det opp da :) Om han ikke har apportert fastbittet før, ville jeg først tatt noen økter bare med hold fast og plukk opp rett ved deg, hvor du ikke har fastbittet på ham, men løst på bakken. Deretter legge det på sekken.

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan legge fastbittet på sekken de første gangene, deretter tar du det på ham og har det løst, slik at det detter godt ned foran snuten på ham når han bøyer seg. Antakelig kommer han til å plukke det opp da :) Om han ikke har apportert fastbittet før, ville jeg først tatt noen økter bare med hold fast og plukk opp rett ved deg, hvor du ikke har fastbittet på ham, men løst på bakken. Deretter legge det på sekken.

God bedring!

Tusen takk for svar :) Han har apporter løsbitten og hold det fast men aldri trent med det rundt halsen men det virker som en god ide det som du skrev! :) Vi prøver det og håper at det virker :)

takk skal du ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville droppa å trene inn fastbitt på sekk jeg. Jeg ville ikke begynt med fastbitt før du har levende figuranter sånn at du har kontroll på at han ikke begynner å plukke opp bittet på avstand. Å lære dem fastbitt er veldig kjapt gjort når de kan melde med løsbitt. Så gi han heller vanskligere søk på sekk med løsbittmelding. Jeg trente ikke inn fastbitt i det hele tatt. Jeg bare heisa det ned og lot figuranten løfte det litt opp så han ble oppmerksom på det og plukka det (ikke pressa det inn i munnen hans selvfølgelig, han kunne plukking av alt mulig annet, inkl løsbitt som ser veldig likt ut, fra før). Siden han var så hjernevaska på både generell apportering og hadde vært gjennom noen økter med løsbitt fra før, så skjønte han poenget uten noe mer om og men. Og det er litt enklere å kontrollere så du ikke får avstandsmelding eller feilmelding når det er folk (med walkietalkie) som skal meldes på.

Edit: Jeg ville også hengt på han fastbittet, men heis det helt opp så han ikke får tak i det, mens han bruker løsbittmelding. Da blir det både et arbeidstegn, noe han er vandt til at alltid henger der og ikke bare forbindes med at det skal plukkes opp med en gang det kommer på.

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...