Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvanlige farger på Boston Terrier, forekommer det i Norge?


Recommended Posts

Skrevet

La denne ut under et annet emne, men lager et eget. Regner med flere leser det da...

Jeg synes arv og genetikk er interessant, og har lurt litt på hvor fargene fra Engelsk Bulldogg er blitt av hos Boston Terrier, siden det nå er kun to farger (Seal og Sort) og et mønster (Brindle) som er godkjent alene eller i kombinasjon. Det er så vidt jeg forstår fire godkjente fargekombinasjoner, Sort/Brindle/hvit, Seal/Brindle/hvit Sort/Hvit og Seal/Hvit. Mens Seal og sort er grunnfarger (som kan være solide) så er Brindle et mønster: striper i mørkere eller lysere nyanser. Den mest foretrukne er Brindle med Seal i bunn.Regner med at de med "feil" farger i gamle dager ble Culled (drept) for å etablere rasen med de ønskede fargene. Jeg har sett bilder med hunder som er andre farger, selv om det er vanskelig å se akkurat hvilke farger på sort hvitt bilder.

Men det er oppdrettere (i Usa stort sett) som hevder at det av og til kommer andre farger og mønster i et kull, og at det stammer fra de første hundene. Men stemmer dette? Jeg har for min egen del aldri sett en annen farge enn Seal og Sort, og de fleste med Brindle (striper). Men kanskje jeg ikke har lagt merke til dem, eller tatt dem som blandingshunder eller en annen rase??

Det finnes en del nettsider er det masse bilder av andre farger enn de godkjente. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Det høres jo litt logisk ut, men... Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst?

Jeg vet jo at det kommer hunder som er feil tegnet, og at det er fordi det er en del hvitt som ligger i genene fra gammelt av. Har sett flere overtegnede BT, og hvite hunder er (iflg disse nettsidene med fargede BT ) ikke en farge, men et mønster. Et splash mønster kan forekomme med tegninger i alle farger. Det finnes tre MØNSTER, som er Brindle, Splash (hvit med flekker) og Tricolor. Alle mønstrene kan forekomme med en hvilken som helst farge i bunn...

Disse andre fargene, ER de virkelig vanlige? I tilfelle, hva skjer med dem her til lands? Blir de "culled" (drept) slik det var vanlig i "gamle dager" med valper som hadde feil farge eller tegninger (ikke bare Boston Terriere, tror dette gjelder mange raser), blir de solgt uten stamtavle som "bastard", eller er det helt feil at dette er vanlig? Har aldri sett et norsk kull, eller norsk hund med andre enn de tre godkjente fargene, jeg...

Legger ved noen linker:

http://www.bostonter...n-terriers.html

http://www.cypressfa...sExplained.html

http://allcoloredbos...rclub.webs.com/

https://www.facebook...terriersofcolor

Skrevet

Denne siden har mange gode tips om hvordan man kan få den mest ønskelige fargen som er Seal/Brindle/White. Til og med hva du skal gjøre for å få Seal/Brindle/White ut av en hvit, blue, eller en annen farge tispe. Nå vet jeg fortsatt ikke om dette er et problem i Norge, og om de feilfargede engang blir registrert. Men det ser ut til at dette er et vanlig fenomen i Usa, selv om det ikke er alle linjer som har problemer med dette.

Hvis jeg noen gang skal avle på Bostons, vil jeg selvfølgelig avle fram hunder som har godkjente farger, og aller helst de mest ettertraktede. Det er derfor veldig greit med "bruksanvisning" på hvordan få fram de riktige fargene og tegningene. Og ikke minst hvordan unngå de som er feil. (Men samtidig kan man kanskje øke genpoolen ved å bruke de feilfargede hundene på riktig måte. Spesielt hvis det er så enkelt som det virker i denne linken å få "riktig fargede" hunder av en feilfarget.)

Interessant er det iallefall, og ganske greit å ha med seg videre.

OM jeg skulle få en feilferget valp en gang, håper jeg det blir en "Blue", de er så herlige!

IMG_3170-1-239x250.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...