Gå til innhold
Hundesonen.no

Lederskap


Toller
 Share

Recommended Posts

Ser det er noen tråder som kan ligne litt, men vil høre hva dere mener om lederskap generelt, i forhold til hunden.

Jeg skjønte ikke helt poenget eller viktigheten med lederskap før jeg begynte å trene hest. Der er det jo desto tydeligere hvis man ikke er leder, men jeg ser stadig eksempler på hunder som er litt usikre på om de egentlig er et hakk under i rangstigen. Hundeeiere som unnskylder hundene sine: "han er bare litt ivrig han". I flere av tilfellene har jeg selv tenkt at "den hunden har ingen respekt for deg og ser på deg som en likeverdig."

Jeg så som sagt ikke viktigheten av å være leder før, men tror nå at det ligger noe i det. Problemet er jo balansegangen. Hva er å være leder? Det betyr jo ikke nødvendigvis å være fysisk ekkel mot hunden.

Lurer litt på hva den vanlige hundeeier tenke rundt dette. Hva tillater du av oppførsel (veldig generelt spørsmål jeg vet)? Hvor nærgående lar du hunden være uten at den er "bedt inn" til deg? Hvordan viser du at det er du som bestemmer?

Gi beskjed om noe er uklart, for jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle ordlegge meg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker ikke noe over sånt, bare lever med bikkjene jeg..

Mener det er som å være foreldrer, en kan da ikke tenke at barnet overgår deg i "rang" fordi det gjør ting du ikke liker eller driter i hva du sier? Er som når min mamma (som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år) sa til meg at jeg var så dominant siden jeg sa imot henne :icon_confused: Eh ja..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Tror ikke man kan sammenligne mor-barn heeeelt, men jeg skjønner hvor du vil. Jeg mener likevel at det også kan være barn som har funnet ut at de har en viss makt ved f.eks. å skrike i offentlig rom for å få det som de vil. Når det er snakk om barn og foreldre blir det jo litt unaturlig å snakke om "rang", men jeg tror det er en trygghet for barn å ha foreldre som er tydelige på hva som er greit og ikke. Det at de prøver å utfordre dette "lederskapet" er jo helt naturlig. Det gjør dyr i flokk også. Jeg mener det ikke handler om å være et overmenneske, men bare å ha klare rammer og være konsekvent.

Vet også at det er noen som er litt mer ekstreme, som f.eks. ikke vil leke med hunden fordi de er en leder. Hadde håpet å få høre noen ordentlig sterke meninger her :P hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Tror ikke man kan sammenligne mor-barn heeeelt, men jeg skjønner hvor du vil. Jeg mener likevel at det også kan være barn som har funnet ut at de har en viss makt ved f.eks. å skrike i offentlig rom for å få det som de vil. Når det er snakk om barn og foreldre blir det jo litt unaturlig å snakke om "rang", men jeg tror det er en trygghet for barn å ha foreldre som er tydelige på hva som er greit og ikke. Det at de prøver å utfordre dette "lederskapet" er jo helt naturlig. Det gjør dyr i flokk også. Jeg mener det ikke handler om å være et overmenneske, men bare å ha klare rammer og være konsekvent.

Vet også at det er noen som er litt mer ekstreme, som f.eks. ikke vil leke med hunden fordi de er en leder. Hadde håper å få høre noen ordentlig sterke meninger her :P hehe

Tror ikke det nødvendigvis er så ille at hunder og dyr viser meningene sine, det viser bare at det er litt tæl og kampvilje i dem det :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det nødvendigvis er så ille at hunder og dyr viser meningene sine, det viser bare at det er litt tæl og kampvilje i dem det :D

Jeg tror det finnes en mellomting mellom å være pøbel og det å være underkuet ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det finnes en mellomting mellom å være pøbel og det å være underkuet ;)

Hehe. Men jeg tror det ligger noe i det du sier med å være konsekvent og forutsigbar. Men det jeg synes er at folk omtrent overanalyserer alt bikkjene deres gjør, enten det er i den ene eller andre veien - han tar poten på meg, han dominerer! Hun løper ut av døra før jeg har sagt hun får lov, så hun tror hun er sjefen her i huset, må få henne til å skjønne at hun er nederst på rangstigen her altså!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes "lederskap" er et misbrukt og misforstått uttrykk i hundetrening, men jeg bruker selv begrepet "lederskapsmetoder" i forbindelse med folk som tror de må trykke bikkja i bakken hver gang den ser bort for at den skal ha noe som helst respekt for deg.

Selv tror jeg det holder at du er den som kontrollerer maten, turen, lekene, hagen, og grensene. Hvis du bruker det bevisst er det lett å bli en god "leder", som hunden ser opp til og respekterer. Men kan fint være en dårlig leder for hunden både ved å grisebanke den eller kontrollere ressursene, det handler om å styre ting på en god måte.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes "lederskap" er et misbrukt og misforstått uttrykk i hundetrening, men jeg bruker selv begrepet "lederskapsmetoder" i forbindelse med folk som tror de må trykke bikkja i bakken hver gang den ser bort for at den skal ha noe som helst respekt for deg.

Selv tror jeg det holder at du er den som kontrollerer maten, turen, lekene, hagen, og grensene. Hvis du bruker det bevisst er det lett å bli en god "leder", som hunden ser opp til og respekterer. Men kan fint være en dårlig leder for hunden både ved å grisebanke den eller kontrollere ressursene, det handler om å styre ting på en god måte.

Enig i mye av det du sier. Men bare for argumentasjons skyld.. Hva vil du kalle det hvis du ikke kaller det lederskap? :)

Jeg tror blant annet du har rett i det med mat, tur, lek osv. Det er de "grensene" jeg vil fram til. Hvordan og hvor folk setter dem. I de forskjellige miljøene jeg har hatt et halvt øre innom så har jeg hørt ganske forskjellige meninger ang dette. Jeg jobber med en aktiv rypejeger, og hun er veldig opptatt av lederskap fordi hun sier det gjelder "liv og død" om hunden lystrer eller ikke på jakt. Hun har med andre ord et større fokus på lederskap enn det jeg har, men jeg syns det er interessant å se på en slik type atferd :) Jeg utfører ikke samme type kontroll som det hun gjør og kommer aldri til å gjøre det, men kan forstå argumentasjonen hennes. Jeg tror man kan være gode venner, ha sterk tillit og et avslappet forhold selv om det er en som bestemmer mer enn den andre.

Tror også at makt kan utøves på gode og dårlige måter. Makt er ikke et ukomplisert fenomen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke noe over det i hverdagen, det kommer av seg selv. Når jeg har sagt sitt så mener jeg sitt, uansett kommando. Bikkja vet hvor han har meg, og at det ikke er noe vits i å teste. Om bikkja står over meg gjør meg ingenting, så lenge han flytter seg når jeg sier fra. Om man ikke mener det når man ber bikkja om å gå ned fra sofaen, og av og til lar den bli der når den ikke lystrer, ja, da får man fort et problem ang hvem som bestemmer. Hvem som går først ut av døra, hvem som spiser først ol, det er likegyldig for min del.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Men bare for argumentasjons skyld.. Hva vil du kalle det hvis du ikke kaller det lederskap? :)

.... Makt er ikke et ukomplisert fenomen..

Tips: etologene "prøver seg" - prøver ut faktisk - for tiden, med RHP dvs Resource Holding Potential. Den som eier ressursene. og DET - er fordi som du så treffende uttrykker det: makt er ikke ukomplisert...man tenker seg at dette uttrykket er nøytralt i forhold til relasjon (dvs dominans/over-underlegen-tenkning)

og fordi innholdet lederskapsbegrepet er så "håpløst" mangfoldig i fht å anvendes f.eks i diskusjoner osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes "lederskap" er et misbrukt og misforstått uttrykk i hundetrening, men jeg bruker selv begrepet "lederskapsmetoder" i forbindelse med folk som tror de må trykke bikkja i bakken hver gang den ser bort for at den skal ha noe som helst respekt for deg.

Det er jo en finfin holdning, når man bruker ordet lederskap så skal det dreie seg om kronidioter og hillbillies som skal bruke muskler mot hunden. Er det rart at folk blir litt oppgitt? Det er definitivt ikke rart begrepet misforstås og misbrukes, du er jo tydeligvis en av dem som gjør dette...

Selv tror jeg det holder at du er den som kontrollerer maten, turen, lekene, hagen, og grensene. Hvis du bruker det bevisst er det lett å bli en god "leder", som hunden ser opp til og respekterer. Men kan fint være en dårlig leder for hunden både ved å grisebanke den eller kontrollere ressursene, det handler om å styre ting på en god måte.

Men man kan ikke kontrollere omverden, menneskene, bilene, de andre hundene, viltet, sauene, kattene (ikke minst). Da vil i alle fall jeg foretrekke å ta kontroll over det jeg faktisk kan kontrollere, nemlig bikkjen (og naturlig nok dens ressurser, hvilket jeg også gjør, men likevel kan komme til kort med i gitte settinger). Med andre ord, en god leder kontrollerer de ressursene som kan kontrolleres, OG også hunden.

Enig i mye av det du sier. Men bare for argumentasjons skyld.. Hva vil du kalle det hvis du ikke kaller det lederskap? :)

Jeg tror blant annet du har rett i det med mat, tur, lek osv. Det er de "grensene" jeg vil fram til. Hvordan og hvor folk setter dem. I de forskjellige miljøene jeg har hatt et halvt øre innom så har jeg hørt ganske forskjellige meninger ang dette. Jeg jobber med en aktiv rypejeger, og hun er veldig opptatt av lederskap fordi hun sier det gjelder "liv og død" om hunden lystrer eller ikke på jakt. Hun har med andre ord et større fokus på lederskap enn det jeg har, men jeg syns det er interessant å se på en slik type atferd :) Jeg utfører ikke samme type kontroll som det hun gjør og kommer aldri til å gjøre det, men kan forstå argumentasjonen hennes. Jeg tror man kan være gode venner, ha sterk tillit og et avslappet forhold selv om det er en som bestemmer mer enn den andre.

Tror også at makt kan utøves på gode og dårlige måter. Makt er ikke et ukomplisert fenomen..

Du er inne på noe viktig her. Makt som utøves ulikt, det er her man bør snakke om misbruk og misforståelser, mener jeg :) Man kødder ikke med liv og død, enten det er i felten, i hagen eller i parken. Å ha kontroll på et rovdyr er i vårt samfunn grunnleggende vesentlig. Så. Jeg er i bunn og grunn enig i din skrivning, Toller, lederskap kan fungere forskjellig uten at det er snakk om godt eller dårlig.

Jeg tror at det er mye kunnskap å hente innen hestetrening, her er det snakk om dyr som fungerer under et lederskap, til tross for at fysisk er vi mennesker underlagt hesten, så til de grader. Så, lederskap handler ikke nødvendigvis om fysisk makt og muskler, det handler om litt av hvert. Det handler om ressurskontroll, det handler om konsekvenser OG det kan i noen tilfeller handle om fysisk kontroll, avhengig av individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Makt har ikke noe med lederskap og gjøre... Man kan utøve makt for og skaffe seg lederskap derimot. Jeg synes det blir viktig og skille de begrepene. Jeg har ikke mye erfaring med hund, men skjønte litt mer sånn plutselig etter og ha lest noe revemødre gjør til sine små, de kikker kjapt på sine små sier kom, og løper avgårde. Ingen tvil om at det er bare og følge på. Ville hunder og ulver gjør sikkert det samme. Jeg syntes dette virka fornuftig, testa på neste tur. Når tuppa surre for mye med noe for lenge, så sa jeg, kom, og så gikk jeg, fast bestemt på at nå går vi. Måtte hjelpe liiiiiitt med båndet men det ble straks bedre. Så for meg handler det mest om og lede oss på rett vei. Ikke bestemme

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aller mest erfaring med to hunder som er veldig vanskelig å kontrollere med belønninger. Og jeg har erfaring med et begrenset antall hunder, og har allerede skiftet mening én gang, men here goes. Begge hundene (estrela og samojed) jeg har særlig erfaring med, er/var selvstendige og lite belønnbare (nytt ord?) hunder som uten problemer tar det de vil, og gjør det de vil, samme hvor mange pølsebiter du dingler foran nesa deres.

Estrelaen hadde jeg utelukkende et "kompisforhold" til. Som fjortis, med selvbilde i oppløsning, hadde jeg nok ikke mye valg heller :lol: Jeg var den han var mest knyttet til på den måten; vi hang masse sammen, vi gikk mye tur sammen, satt i hagen og så på verden sammen, koste oss sammen. Han hørte ikke på meg fordi han måtte, men fordi han var grei mot kompisen sin, om du skjønner. Ropte jeg ham inn, kom han, etterhvert, fordi han lurte på om vi skulle finne på noe. Ropte faren min ham inn, kom han ofte raskere, men var totalt uinteressert i faren min når han kom inn - han hadde vært lydig, mest selvfølgelige ting i verden, ferdig med det. Det fungerte, fordi han i bunn og grunn var trygg på seg selv (bare ikke andre hunder :whistle: ), verden og var en hyrdehund som følte at familien var det viktigste i hele verden.

Samojeden har jeg utviklet et tydelig lederskapsforhold til. Han er en litt usikker sjel som syns massemord er det viktigste i hele verden :bananas: Vi er fortsatt kompiser, men...nei, vent, vi er ikke det. Vi kan kose sammen, leke, gå turer; alt jeg gjorde med estrelaen, og like hyggelig - men hele veien er jeg klar over at jeg er sjefen, og han er like klar over det. Jeg trenger ikke å gjøre noe ut av det, men jeg veit at jeg er det, og har tryggheten og roen på at jeg er det, og da blir det sånn. Ber jeg ham om noe, så skal han, og det vet begge to. Det eneste jeg gjør som er "sjefete" er at jeg av og til dominerer ham med kroppspråk, når han blokker/ikke hører etter så får han vite det gjennom holdningen og blikket mitt. Samtidig er det en hund som trenger at jeg er sjef; han trenger hjelp til å styre energien sin for at det ikke skal slå ut i stress, og han er en meget myk sjel som trenger en lederfigur å søke støtte hos når verden blir skummel. Å styre ham med godbiter i sånne sammenhenger henter fram stresset, og gjør derfor vondt værre. Å se ham sammen med noen som ikke klarer å være sjef, se det er ikke et hyggelig syn. Kun autoritære personer, eller andre som er i stand til å utvikle et lederskapsforhold til ham, får gå tur med'n :lol:

Det er kanskje nå jeg skulle fortalt om da Nansen gikk MH og syntes skrammelet var såpass unødvendig at han løp og satte seg blant publikum; han gjemte seg ved siden av tulip med knappeøynene sine (ga fullstendig f i at samboeren min sto rett bortenfor!) og tenkte at nå var han trygg! Og hvem er den tydeligste lederskikkelsen av tulip og hr. Samboer, tror dere? :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en matmor, jeg! Ganske streng (konsekvent/sta?), men veldig raus. Jeg er også trygg nok på meg selv til å gi bikkja spillerom til å være hund med personlighet og meninger innenfor de rammer jeg setter, mens jeg kan gjøre det jeg kan best - nemlig å være menneske. Om noen skulle mene at jeg skulle sette rammene lenger ut eller inn er meg revnende likegyldig. Det er tross alt jeg som skal trives med å ha denne hunden, utenom det så har jeg bare et ansvar om at hunden ikke er til sjenanse for andre/miljøet/lovverk. Hvis folk har meninger rundt dette, da tenker jeg at det er da utrolig hva folk skulle komme til å legge seg oppi.

Jeg har nok også en svært klok hund, for han leser meg som en åpen bok uten at jeg hverken trenger å bruke etterapende hundesignaler eller lederskapsteorier for å ha et trivelig hundehold. Bikkja har respondert på den trening og tid jeg har lagt i han (og fortsatt gjør) og det fungerer mer enn bra nok for meg i hvert fall.

Lederskapsteorier innenfor tamhund og menneske-relasjonen tror jeg ikke på, så det bruker jeg sånn cirka null tid på å engang vurdere det for mitt hundehold. Jeg tror da selvfølgelig heller ikke at bikkja tar over husholdninga av den grunn.

Jeg tror på verdier og trening for å forme et godt eierforhold og en lydig hund.

Det trådstarter ser på som: "den hunden har ingen respekt for deg og ser på deg som en likeverdig." ser jeg på som eksempel selvbelønning/feillæring/manglende læring (osv) av atferd som den så har kommet unna med.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips: etologene "prøver seg" - prøver ut faktisk - for tiden, med RHP dvs Resource Holding Potential. Den som eier ressursene. og DET - er fordi som du så treffende uttrykker det: makt er ikke ukomplisert...man tenker seg at dette uttrykket er nøytralt i forhold til relasjon (dvs dominans/over-underlegen-tenkning)

Hmm.. Interessant. Fortell gjerne mer om du vil det :)

Jeg tror at det er mye kunnskap å hente innen hestetrening, her er det snakk om dyr som fungerer under et lederskap, til tross for at fysisk er vi mennesker underlagt hesten, så til de grader. Så, lederskap handler ikke nødvendigvis om fysisk makt og muskler, det handler om litt av hvert. Det handler om ressurskontroll, det handler om konsekvenser OG det kan i noen tilfeller handle om fysisk kontroll, avhengig av individet.

Jeg er så enig! Jeg har aldri vært fysisk avstraffende mot hesten min, men jeg har vært veldig klar i kroppsspråket. I tillegg har jeg trigget fram situasjoner (i mitt tilfelle i rundpaddock) hvor jeg får mulighet til å bestemme hvor hesten skal gå hva den skal gjøre osv. Det har hatt en fantastisk generaliserende effekt. Både hest og hund er flokkdyr så det er helt naturlig for dem at det er en som er den trygge lederen. I forhold til hesten så ser jeg det veldig tydelig når vi er ute på tur (han er bare unghesten enda). Før var han i overkant usikker og tittet veldig rundt seg. Etter at han "underkastet seg" eller hva man vil kalle det, så er han mye roligere på tur, og det tror jeg er fordi han legger ansvaret over på meg. Det er da jeg som skal følge med på om det kommer farer og det er jeg som skal fortelle flokken når den skal løpe (det gjør jeg jo aldri selvsagt :P ). Jeg har ikke en hest som hører på absolutt alt jeg sier og bare venter på mine kommandoer, men vi har noen klare grenser på hva som er greit og ikke. I hestetrening handler jo dette i større grad om sikkerhet enn i hundetrening.

Over til hund tror jeg det er viktig at den ser på deg som leder, særlig i usikre situasjoner. Men jeg tror også hunden har et mer avslappet liv hvis den er sikker på hvem som skal lede flokken. Lederskap (eller begrepet dere syns passer inn her) er litt misforstått etter min mening. Det er stor forskjell på Obama og Hitler (det var de eksemplene jeg kom på nå :lol: ).

Makt har ikke noe med lederskap og gjøre...

Her er jeg veldig uenig med deg. Makt handler om sjansen til å slå gjennom egen vilje til tross for at andre ikke er enige. Eller makt handler om

”A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort.” Det at du ser på makt som et negativt ladet ord er en annen sak. Jeg tror ikke man kan bli en leder uten å vise at det er du som bestemmer over godene og ondene.

...Estrelaen hadde jeg utelukkende et "kompisforhold" til...

...Samojeden har jeg utviklet et tydelig lederskapsforhold til...

...Det eneste jeg gjør som er "sjefete" er at jeg av og til dominerer ham med kroppspråk, når han blokker/ikke hører etter så får han vite det gjennom holdningen og blikket mitt.

Veldig interessant det du sier. Særlig siden du har to forskjellige hunder.Det er jo ingen tvil om at forskjellige individer trenger ulik grad av denne lederfiguren. Jeg er helt enig i at lederskap har noe med trygghet å gjøre.

Jeg lurer på hvordan du blokkerer hunden med kroppsspråket? Jeg har en venninne som legger hunden på rygg og blottlegger strupen på hunden når den ikke har hørt etter (det er aldri snakk om slag, spark, klyp eller noen som helst fysisk ubehag for hunden, men det er snakk om psykisk press). Jeg må ærlig talt si at jeg ikke tror akkurat dette funker noe bedre enn å si nei på andre måter. Men det kan ha noe med at jeg aldri har prøvd. Vi er raske på å bedømme ting vi ikke vet så mye om :)

Lederskapsteorier innenfor tamhund og menneske-relasjonen tror jeg ikke på, så det bruker jeg sånn cirka null tid på å engang vurdere det for mitt hundehold. Jeg tror da selvfølgelig heller ikke at bikkja tar over husholdninga av den grunn.

Jeg syns du snakker litt mot deg selv jeg da. For det virker som om du absolutt tenker over dette i ditt hundehold. Om du velger å kalle det lederskap eller ikke er en annen sak ;)

Edit: Jeg hadde jo hunden min i 6 år uten å tenke noe særlig over dette lederskapet det er snakk om her. Så jeg sier ikke at man MÅ gjøre sånn og sånn for å bli en god leder, og at man må tenke på de og de begrepene. Jeg syns bare selv det er interessant å snakke om det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du snakker litt mot deg selv jeg da. For det virker som om du absolutt tenker over dette i ditt hundehold. Om du velger å kalle det lederskap eller ikke er en annen sak ;)

Hvis du skal tre lederskap nedover øra mine, og kaller "forelderskap" for lederskap - så åkei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal tre lederskap nedover øra mine, og kaller "forelderskap" for lederskap - så åkei ;)

Jeg er ikke veldig opptatt av begreper. Ja, ord er makt. Men det er meningene bak begrepene jeg er ute etter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er lederskap og andre begreper vet jeg ikke i denne sammenhengen. Men jeg er ganske klar på ordet respekt. Jeg vil ha hunder som respekterer meg og hører på min mening. Skal bikkja sitte, ja, så skal den sitte. Får den beskjed om å legge seg og slappe av så skal den legge seg og slappe av. Prøver bikkja å stikke fra meg på trening, ja, så sier jeg klart ifra om hva jeg mener - men passer på å gjøre det positivt med en gang han faktisk hører. For sånne tulleting som at han ikke gidder legge seg når han får beskjed, ikke hører på meg på trening når jeg ber han om å komme inn til meg med ballen, etc, det gidder jeg rett og slett ikke. Synes ikke hunden virker noe mindre positiv for det - snarere tvert imot, han trives med faste rammer og å vite hva han skal forholde seg til.

Er DET lederskap eller er det bare et krav om at han har respekt for hva jeg sier og gjør? For vi hiver ingen hund på rygg, jobber med å "eie" lekene og maten hans, etc. Ikke tenker jeg noe på rangsstigen heller. Men jeg tror det er lederskap, å ha en hund som respekterer deg og følger deg. Vel, i så fall har jeg lederskap i "flokken" uten å røre hunden fysisk.

Jeg tenker også sånn når jeg ser mange rare unnskyldninger for hundenes oppførsel, at de ikke eier respekt. Og jeg har så lyst til å si noe, ofte. "Å nei. hunden bjeffer bare som besatt når den kjeder seg, så vi bare klasker på den med en sko i blant, så blir den stille" eller "hunden kommer ikke inn til meg fordi den er en litt free spirit-hund (vi snakker i dette tilfellet om en golden)", etc. At folk orker...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er lederskap helt naturlig når det kommer til hund. Jeg er en naturlig leder for hunden, og hunder trenger en tydelig leder i flokken som bestemmer reglene og holder orden. Jeg har aldri sett på ordet som negativt, og syns det er synd at andre ser på det på den måten. Men alle vet at for at ting skal fungere optimalt må man være en god leder. (eller eier, matmor, venn, mamma eller hva folk velger å kalle det)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en matmor, jeg! Ganske streng (konsekvent/sta?), men veldig raus. Jeg er også trygg nok på meg selv til å gi bikkja spillerom til å være hund med personlighet og meninger innenfor de rammer jeg setter, mens jeg kan gjøre det jeg kan best - nemlig å være menneske. Om noen skulle mene at jeg skulle sette rammene lenger ut eller inn er meg revnende likegyldig. Det er tross alt jeg som skal trives med å ha denne hunden, utenom det så har jeg bare et ansvar om at hunden ikke er til sjenanse for andre/miljøet/lovverk. Hvis folk har meninger rundt dette, da tenker jeg at det er da utrolig hva folk skulle komme til å legge seg oppi.

Jeg har nok også en svært klok hund, for han leser meg som en åpen bok uten at jeg hverken trenger å bruke etterapende hundesignaler eller lederskapsteorier for å ha et trivelig hundehold. Bikkja har respondert på den trening og tid jeg har lagt i han (og fortsatt gjør) og det fungerer mer enn bra nok for meg i hvert fall.

Lederskapsteorier innenfor tamhund og menneske-relasjonen tror jeg ikke på, så det bruker jeg sånn cirka null tid på å engang vurdere det for mitt hundehold. Jeg tror da selvfølgelig heller ikke at bikkja tar over husholdninga av den grunn.

Jeg tror på verdier og trening for å forme et godt eierforhold og en lydig hund.

Det trådstarter ser på som: "den hunden har ingen respekt for deg og ser på deg som en likeverdig." ser jeg på som eksempel selvbelønning/feillæring/manglende læring (osv) av atferd som den så har kommet unna med.

Hallelujah :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en matmor, jeg! Ganske streng (konsekvent/sta?), men veldig raus. Jeg er også trygg nok på meg selv til å gi bikkja spillerom til å være hund med personlighet og meninger innenfor de rammer jeg setter, mens jeg kan gjøre det jeg kan best - nemlig å være menneske. Om noen skulle mene at jeg skulle sette rammene lenger ut eller inn er meg revnende likegyldig. Det er tross alt jeg som skal trives med å ha denne hunden, utenom det så har jeg bare et ansvar om at hunden ikke er til sjenanse for andre/miljøet/lovverk. Hvis folk har meninger rundt dette, da tenker jeg at det er da utrolig hva folk skulle komme til å legge seg oppi.

Jeg har nok også en svært klok hund, for han leser meg som en åpen bok uten at jeg hverken trenger å bruke etterapende hundesignaler eller lederskapsteorier for å ha et trivelig hundehold. Bikkja har respondert på den trening og tid jeg har lagt i han (og fortsatt gjør) og det fungerer mer enn bra nok for meg i hvert fall.

Lederskapsteorier innenfor tamhund og menneske-relasjonen tror jeg ikke på, så det bruker jeg sånn cirka null tid på å engang vurdere det for mitt hundehold. Jeg tror da selvfølgelig heller ikke at bikkja tar over husholdninga av den grunn.

Jeg tror på verdier og trening for å forme et godt eierforhold og en lydig hund.

Det trådstarter ser på som: "den hunden har ingen respekt for deg og ser på deg som en likeverdig." ser jeg på som eksempel selvbelønning/feillæring/manglende læring (osv) av atferd som den så har kommet unna med.

Helt fullstendig enig! Jeg tror ikke på noen rangforhold mellom menneske / hund. Hunden min gjør som han får beskjed om fordi han har lært det, det har ingenting med at jeg er øverst i rang å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Føler noen av innleggene her bærer preg av at man ikke vil at man skal være en leder. Syns det er interessant å se at noe så naturlig som lederskap er så tabu :)

Det er forsi at når man har holdt på med hund litt mer enn ett kvarter så vet man at begrep som lederskap har blitt så misbrukt, mistolket og vært en stor kilde til splid, uenighet, ja periodevis ufinhet også. Så derfor så ønsker man å etablere andre begreper som gir en annen assosiasjon. Jeg for min del velger å kalle det "veileder",Det er ikke handlingen man vil til livs, det er symbolikken i ordene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsi at når man har holdt på med hund litt mer enn ett kvarter så vet man at begrep som lederskap har blitt så misbrukt, mistolket og vært en stor kilde til splid, uenighet, ja periodevis ufinhet også. Så derfor så ønsker man å etablere andre begreper som gir en annen assosiasjon. Jeg for min del velger å kalle det "veileder",Det er ikke handlingen man vil til livs, det er symbolikken i ordene.

What she said!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler noen av innleggene her bærer preg av at man ikke vil at man skal være en leder. Syns det er interessant å se at noe så naturlig som lederskap er så tabu :)

Nei for min del så har det ikke noe med at jeg ikke vil være en leder å gjøre, men at jeg er uenig i at det i det hele tatt har eksisterer mellom menneske-hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...