Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vel jeg har ei papillontispe 1,5 år som er veldig skeptisk til nye folk (spesielt barn) og hunder. Hun bjeffer mye og kan glefse etter andre hunder. Når hun har truffet de noen ganger så går det greit slik sett. Men hun er veldig sjalu av seg når jeg klapper andre hunder. Hun blir også lett den som dominerer andre hunder syns jeg i lek.

Så kommer det en sheltie tispe til oss i juni og jeg lurer på hvilken måte er best for at den skal bli trygg i hjemmet og hvordan få papillonen min til å godta og kanskje ikke dominere den?

- noen sier slipp de sammen fra dag 1 og la ting bare skje, ikke rett på noen av de.

- noen sier ta papillonen ut et par dager slik at valpen blir trygg i huset før papillonen kommer hjem. Og så la naturen gå sin gang ang dominering.

- noen sier man skal rett på papillonen sin atferd når den er "slem" med valpen.

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, ønsker at den nye valpen skal bli trygg i huset, ikke dominert av paillonen. Og ikke minst ønsker ikke den skal ta etter papillonen å bli like usikker til folk og nye hunder.

Skrevet

Hmmm... sånt er vanskelig. Jeg tror jeg ville tatt ut papillonen for å bygge opp et tilgittsforhold til eier. Men jeg hadde aldri latt papillonen være ufin mot en valp og ville sagt tydelig i fra at den typen oppførsel er uakseptabel. Samtidig er det viktig å passe på at papillonen har mulighet til å komme seg vekk fra valpen uten å bli plaget av et nysgjerrig valpekrek ;)

Skrevet

Jeg ville ikke latt de møtes ett sted første gang der papillonen føler seg "hjemme". Da er det fort gjort at den blir mer beskyttende og sur enn det den ville vært andre steder. Min tåler ikke fremmede hunder i sitt eget hjem eller andre steder hun er ofte (som hos faren min). Er vi hjemme hos fremmede og de har en hund, går det bra.

Skrevet

Vår toller er heller ikke begeistret for fremmede hunder. Når en ny hund skal innlemmes i flokken, tar èn med seg nyhunden og den andre Fibi (og de andre hundene), så møtes vi på avtalt plass i skogen. Der slipper vi Fibi og den som kommer imot med nyhunden sitter på huk og er superglad for å se Fibi. Fibi blir fra seg av glede over å se Ia (eller meg) langt inni skogen og innlemmer dermed nyhunden i gleden sin. Så slippes nyhunden også og vi går en tur i skogen sammen. Innen vi er hjemme er alt greit (i grunnen med èn gang) og hunden blir med inn som en selvfølge.

Her hjemme går hundene hvor de vil og sover i senga om natten. Tinka sover hos Ia når hun er hjemme, ellers sover alle i senga mi. Når vi er på skolen, er alle sammen sammen. Da vi passet Mozza, gjorde vi på samme måte og hun var en del av flokken i de ti dagene hun var her. Skulle det bli aktuelt, vil hun kunne komme rett inn, for nå hører hun til for alltid. Hunder er greie sånn :)

Nå har vi aldri fått valp og skal heller ikke få valp så lenge vi har Fibi. Ikke fordi vi er redde for at Fibi skal gjøre valpen noe, men fordi drittbikkjeoppførsel har det med å smitte og det er vi lite interesserte i.

Skrevet

Hva gjør hun når du klapper på andre hunder, og hva gjør du da?

Jeg har en hund som til tider vokter meg og mine ting (hun er også en papillon, jeg tror det er noe som ligger litt i dem å gjøre). Hun kan begynne å knurre på andre hunder som vil bort å hilse på meg. Det jeg har gjort da er å få hunden min bort, si nei og avvise henne om hun prøver å komme bort til meg for å "passe på" meg, og heller rette oppmerksomheten min mot den andre hunden. Når min hund er snill og holder seg unna, roser jeg henne og koser med henne igjen. Det skal være greit at jeg koser med andre hunder, uten at hunden min skal bli sjalu eller vokte meg. Dette er jo noe du kan trene på før valpen kommer med andre hunder.

Jeg ville ikke latt naturen gå sin gang ihvertfall. Jeg tror borderen sitt tips er bra :) Jeg ville korrigert papillonen når den var ufin mot valpen, ellers lærere den seg bare at det er greit, og det er det jo ikke.

Skrevet

Ja er nok en blanding av å passe på meg og sjalusi når jeg klapper andre. Hun gjør det når jeg klapper hunder hun trives med også hvis de får kos. Jeg gjør som deg å avviser når hun blir slik.

Jeg er mest redd for at valpen skal ta etter henne. Tror jeg går for en dag eller to uten papillonen i hus slik valpen blir kjent i huset. Ønsker ikke den skal bli usikker og redd i sitt eget hus. Og la de møtes for første gang uten for hjemmeområdet er nok lurt ja.

Skrevet

Jeg synes valpen bør få en sjanse til og bli trygg før den evt blir utsatt for en sjalu voksen hund. Deretter så ville jeg vært nøye på og si fra til den som er ufin at dette er uakseptabelt. Og i tilegg til det så må du selvfølgelig sørge for at begge får like mye oppmerksomhet og at den voksne hunden kan trekke seg litt unna om den vil.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...