Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp i hus og en sjalu hund?


Nikita2010
 Share

Recommended Posts

Vel jeg har ei papillontispe 1,5 år som er veldig skeptisk til nye folk (spesielt barn) og hunder. Hun bjeffer mye og kan glefse etter andre hunder. Når hun har truffet de noen ganger så går det greit slik sett. Men hun er veldig sjalu av seg når jeg klapper andre hunder. Hun blir også lett den som dominerer andre hunder syns jeg i lek.

Så kommer det en sheltie tispe til oss i juni og jeg lurer på hvilken måte er best for at den skal bli trygg i hjemmet og hvordan få papillonen min til å godta og kanskje ikke dominere den?

- noen sier slipp de sammen fra dag 1 og la ting bare skje, ikke rett på noen av de.

- noen sier ta papillonen ut et par dager slik at valpen blir trygg i huset før papillonen kommer hjem. Og så la naturen gå sin gang ang dominering.

- noen sier man skal rett på papillonen sin atferd når den er "slem" med valpen.

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, ønsker at den nye valpen skal bli trygg i huset, ikke dominert av paillonen. Og ikke minst ønsker ikke den skal ta etter papillonen å bli like usikker til folk og nye hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... sånt er vanskelig. Jeg tror jeg ville tatt ut papillonen for å bygge opp et tilgittsforhold til eier. Men jeg hadde aldri latt papillonen være ufin mot en valp og ville sagt tydelig i fra at den typen oppførsel er uakseptabel. Samtidig er det viktig å passe på at papillonen har mulighet til å komme seg vekk fra valpen uten å bli plaget av et nysgjerrig valpekrek ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt de møtes ett sted første gang der papillonen føler seg "hjemme". Da er det fort gjort at den blir mer beskyttende og sur enn det den ville vært andre steder. Min tåler ikke fremmede hunder i sitt eget hjem eller andre steder hun er ofte (som hos faren min). Er vi hjemme hos fremmede og de har en hund, går det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår toller er heller ikke begeistret for fremmede hunder. Når en ny hund skal innlemmes i flokken, tar èn med seg nyhunden og den andre Fibi (og de andre hundene), så møtes vi på avtalt plass i skogen. Der slipper vi Fibi og den som kommer imot med nyhunden sitter på huk og er superglad for å se Fibi. Fibi blir fra seg av glede over å se Ia (eller meg) langt inni skogen og innlemmer dermed nyhunden i gleden sin. Så slippes nyhunden også og vi går en tur i skogen sammen. Innen vi er hjemme er alt greit (i grunnen med èn gang) og hunden blir med inn som en selvfølge.

Her hjemme går hundene hvor de vil og sover i senga om natten. Tinka sover hos Ia når hun er hjemme, ellers sover alle i senga mi. Når vi er på skolen, er alle sammen sammen. Da vi passet Mozza, gjorde vi på samme måte og hun var en del av flokken i de ti dagene hun var her. Skulle det bli aktuelt, vil hun kunne komme rett inn, for nå hører hun til for alltid. Hunder er greie sånn :)

Nå har vi aldri fått valp og skal heller ikke få valp så lenge vi har Fibi. Ikke fordi vi er redde for at Fibi skal gjøre valpen noe, men fordi drittbikkjeoppførsel har det med å smitte og det er vi lite interesserte i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør hun når du klapper på andre hunder, og hva gjør du da?

Jeg har en hund som til tider vokter meg og mine ting (hun er også en papillon, jeg tror det er noe som ligger litt i dem å gjøre). Hun kan begynne å knurre på andre hunder som vil bort å hilse på meg. Det jeg har gjort da er å få hunden min bort, si nei og avvise henne om hun prøver å komme bort til meg for å "passe på" meg, og heller rette oppmerksomheten min mot den andre hunden. Når min hund er snill og holder seg unna, roser jeg henne og koser med henne igjen. Det skal være greit at jeg koser med andre hunder, uten at hunden min skal bli sjalu eller vokte meg. Dette er jo noe du kan trene på før valpen kommer med andre hunder.

Jeg ville ikke latt naturen gå sin gang ihvertfall. Jeg tror borderen sitt tips er bra :) Jeg ville korrigert papillonen når den var ufin mot valpen, ellers lærere den seg bare at det er greit, og det er det jo ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er nok en blanding av å passe på meg og sjalusi når jeg klapper andre. Hun gjør det når jeg klapper hunder hun trives med også hvis de får kos. Jeg gjør som deg å avviser når hun blir slik.

Jeg er mest redd for at valpen skal ta etter henne. Tror jeg går for en dag eller to uten papillonen i hus slik valpen blir kjent i huset. Ønsker ikke den skal bli usikker og redd i sitt eget hus. Og la de møtes for første gang uten for hjemmeområdet er nok lurt ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpen bør få en sjanse til og bli trygg før den evt blir utsatt for en sjalu voksen hund. Deretter så ville jeg vært nøye på og si fra til den som er ufin at dette er uakseptabelt. Og i tilegg til det så må du selvfølgelig sørge for at begge får like mye oppmerksomhet og at den voksne hunden kan trekke seg litt unna om den vil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...