Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk i går tilgang til DogWeb og det var spennende å sitte og lete fram gamle hunder vi har eid, resultater, sykdommer osv...

Deriblandt en Shæferhund vi hadde på 90-tallet.

Begge foreldrene er sjekket for HD og har A.

Det var 5 valper i kullet hunden vår kom fra, hvorav kun to er røntket, begge med resultatet E.

Ingen fra dette kullet har registrerte valper.

Jeg synes genetikk er spennende, og aner ingenting om hvordan HD går i arv, men trodde at hvis man avlet på A eller B var man trygg... Når A+A=E skjønner jeg godt at det er vanskelig å få has på sykdommen.

Jeg lurer på:

Er det virkelig slik at det er mindre sjans for at valpene får HD hvis foreldrene har A eller B? I dette tilfellet ser det jo ut som om det ikke har noen hensikt å avle på hunder med A for å få HD-frie hunder...

Eller er det mer sannsynlig at følgende påstand er korrekt? Anlegget for å få sykdommen ligger i genene. Sykdomsgrad gjør det ikke. Har man da anlegget i genene hos en eller begge foreldrene (avhengig av om genet er reccecivt eller dominant), kan valpene få sykdommen i mer eller mindre grad, ifht miljøpåvirkning. Hvis dette stemmer, må gentesting til for å bli kvitt HD. Eller er det helt umulig å finne hunder uten dette (eventuelle) HD-genet? Finnes det noe forskning på dette?

Håper andre også synes slikt er spennende, og kanskje noen har en god forklaring på HD og Arv.

Guest Jonna
Skrevet

Da burde du først sjekke hva alle søskene til foreldre hadde. Om det viser seg at mor og far til denne hunden har søsken som har C/D/E og de er de eneste som er fri så er jo sjangsen ganske stor for at hunden får E-hofter.

Det er egentlig litt av hovedproblemet ved HD og avl, det rekker egentlig ikke å bare røntge foreldre for å få en oversikt på hvor disponibel en hund/linje er for å få HD.

Når man tar Sch som eksemple: for noen år tilbake laget en person en side hvor bruksavlete og utstillinglinjene ble delt i to med oversikt på HD. Prosentandelen som ble røntget på de bruksavlete var realtivit mye høyre enn de utstillingsavlete. Statestikken viste også at bruksavlete hadde mindre HD i avkommene enn de utstillingsavlete. Der det dukket opp mye HD på komibinasjoner ble det ikke avlet videre på frie søsken, imens det ikke var noen god oversikt på de utstillingsavlete og dermed ble det avlet videre uten oversikt.

Du kan se det samme selv i dogweb/skk om man har en viss oversikt over hva som er brukslinjer og hva som er utstillingslinjer.

Skrevet

Om søsken av foreldre har hd så ligger det i genene så det er ingen garanti om foreldre er fri. Det kan vell også hoppe over generasjoner, så når jeg sjekker linjer, om jeg skal kjøpe valp feks så sjekker jeg foreldre, søsken av foreldre og alle besteforeldre som et minimum.. Er det mye HD der finner jeg noe annet og kjøpe etter. Ellers så kan det dukke opp en og annen dårlig hofte uansett hvor bra linjene er.

Skrevet

Man har vel enda ikke funnet ut av den nøyaktige arvegangen, men det antas vel at HD har en såkalt polygen nedarving, dvs at det styres av den samlede effekten av en rekke forskjellige gen. Man kan derfor ikke bruke den vanlige recessiv vs dominant- tankegangen, siden man ikke har den fulle oversikten over alle genene som spiller inn og hvordan de virker sammen. I tillegg kommer miljøpåvirkning inn og roter til bildet enda mer.

Uten at jeg har noen videre peiling på slik, så synes jeg det høres litt rart ut at to foreldre med A skal gi et avkom som genetisk sett er E? Da må man vel tenke seg noe slik som at begge foreldrene er heterozygote for alle de involverte genene (hvor da det "friske" allelet dominerer over det "syke" for alle disse genene), og at det stakkars avkommet er uheldig nok til å arve alle de dårlige allelene fra begge foreldrene. Og det høres jo litt drøyt ut? Men kanskje er dette dyret heller genetisk sett noe nærmere en C eller noe slik, og så har miljøet skadet hoftene ytterligere?

Skrevet

HD er vanskelig! Hadde det vært enkelt vile vi vært kvitt det for lenge siden. På min rase har vi røntget hofter i 40 år. Prosentandelen med diagnose er slett ikke lavere i dag enn da vi startet. Selv om vi stort sett har avlet kun på frie hunder. Nå brukes HD-index. Jeg er spent på om vi vil få ned andelen HD etterhvert nå når den er tatt i bruk.

Vi importerer jo også hunder. Både fra land der de røntger og fra land der de ikke gjør det. Uten at jeg har regnet på det så ser det ikke ut som om vi har mer HD på avkom etter importer som kommer fra land der de ikke røntger sammenlignet med de som kommer fra land der de røntger.

Så ja, HD er vanskelig!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...