Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke om jeg er under riktig underforum, så jeg håper dere bærer over med det.

Jeg lurte på om man får stamtavle på hvalper når foreldrene ikke er øyelyst og sjekket for sykdommer rasen er belastet med? I mitt tilfelle er det snakk om en Boston Terrier hvis foreldre ikke er sjekket, fordi dyrlegen mente det ikke var nødvendig siden alle besteforeldre var frie.

Skrevet

Man trenger ikke utføre noen helseundersøkelser for å få registrert kull i NKK (og dermed få stamtavle).

Her er NKK sine krav:

I NKKs register opptas alle hunder som er født i Norge dersom begge foreldrene er av samme rase og registrert i NKK eller av NKK anerkjent utenlandsk register. For valper født etter 1/1-98 må også begge foreldre være ID-merket. For en del raser gjeder enkelte tilleggskrav

Skrevet

Stamtavle får man, men hvor lurt det er å kjøpe en valp etter foreldredyr som ikke er helsesjekket er en annen sak. De fleste øyesykdommer er recessive, dvs at om dyr ikke er syke selv kan de fint være bærere. Så at besteforeldrene ikke har øyesykdom er ingen garanti for at foreldredyrene ikke er det, og det er heller ingen garanti for at valpen ikke kan bli syk på et senere tidspunkt.,

Guest lijenta
Skrevet

Vet ikke om jeg er under riktig underforum, så jeg håper dere bærer over med det.

Jeg lurte på om man får stamtavle på hvalper når foreldrene ikke er øyelyst og sjekket for sykdommer rasen er belastet med? I mitt tilfelle er det snakk om en Boston Terrier hvis foreldre ikke er sjekket, fordi dyrlegen mente det ikke var nødvendig siden alle besteforeldre var frie.

Det som er arvbart av sykdommer og som hunder er sjekket fri for kan dem etter hva jeg har forstått ikke føre videre til neste generasjon

Skrevet

Det som er arvbart av sykdommer og som hunder er sjekket fri for kan dem etter hva jeg har forstått ikke føre videre til neste generasjon

Det er feil. En del sykdommer overføres på den måten at man må ha TO sykdomsgener i et par for å bli syk. Så hvis man har ett gen som er frisk og ett som er sykt, vil man bli bærer, men ikke syk selv. MEN man kan overføre det syke genet til neste generasjon, og hvis partneren da også er bærer, kan avkommet bli sykt hvis det får det syke genet fra begge foreldrene og ender opp med to syke gener i genparet. Den slags sykdomer kalles automsomalt recessive. Autosomalt betyr at det sitter på de kromosomene som ikke er kjønnskromosomer (altså ikke x eller y-kromosomet), og recessivt betyr at man må ha TO syke gener for å bli syk.

Imotsatt fall har man DOMINANT arvegang der det holder med ett sykt gen i et par for å bli syk. Og alle som da får ett sykt gen blir syke. Og overfører sykdommen til minst 50 % av avkommene sine (statisisk).

Skrevet

Det kommer vel an på hvilken sykdom det er? Så vidt jeg vet så er det jo noen der om begge foreldre er fri så kan ikke avkommene få den uansett. Og siden besteforeldre på begge sider er fri så var det vel kanskje ikke nødvendig å sjekke? Ser ofte på hjemmesider at det står at en hund er fri fra foreldre etc.

Guest lijenta
Skrevet

Det er feil. En del sykdommer overføres på den måten at man må ha TO sykdomsgener i et par for å bli syk. Så hvis man har ett gen som er frisk og ett som er sykt, vil man bli bærer, men ikke syk selv. MEN man kan overføre det syke genet til neste generasjon, og hvis partneren da også er bærer, kan avkommet bli sykt hvis det får det syke genet fra begge foreldrene og ender opp med to syke gener i genparet. Den slags sykdomer kalles automsomalt recessive. Autosomalt betyr at det sitter på de kromosomene som ikke er kjønnskromosomer (altså ikke x eller y-kromosomet), og recessivt betyr at man må ha TO syke gener for å bli syk.

Imotsatt fall har man DOMINANT arvegang der det holder med ett sykt gen i et par for å bli syk. Og alle som da får ett sykt gen blir syke. Og overfører sykdommen til minst 50 % av avkommene sine (statisisk).

Jo ordlameg helt feil jeg. tenkte bre på den enkleste varianten av arvelige sykdommer

Guest Dratini
Skrevet

Det som er arvbart av sykdommer og som hunder er sjekket fri for kan dem etter hva jeg har forstått ikke føre videre til neste generasjon

Så om to foreldredyr som er sjekket for hypotyreose kan ikke gi avkom som har det, eller to foreldre som ikke har OCD kan ikke få avkom som har det? Er nok ikke så "enkelt" i alle sykdommer. Mange sykdommer er recessive arvbar, noe som da viser at de selv er friske men kan gi avkom som er syke (bare se på levershunt f.eks.).

Skrevet

Tusen takk for svar.

Jeg har lest masse om arv og genetikk, men vet ikke om Boston Terrierenes sykdommer er dominante eller reccecive. Hvis de er dominante, har dyrlegen rett, og da er det ikke nødvendig at generasjonen etter en fri generasjon sjekkes. MEN om disse sykdommene er reccecive, burde jo dyrlegen sjekket det likevel? Nå vet ikke jeg om dyrlegene har kjennskap til alle sykdommer og om de er dom/rec, men det burde de vel for å kunne gi slike råd.

Uansett så fikk ejg svar på det jeg lurte på, Molly får altså stamtavle selv om foreldrene ikke er sjekket... Så får jeg sjekke henne hvis det viser seg at sykdommene er reccecive, slik at vi iallefall ikke avler på henne hvis hun er bærer av sykdomsgener.

  • Like 1
Skrevet

Det er de færreste sykdommer som er klart autosomalt recessive eller dominante, selv om de finnes så klart, og vi tester for dem. De fleste sykdommer har litt mer komplisert arvegang, der vi ikke helt forstår hvordan den overføres fra ene generasjonen til neste, ev hopper over en generasjon eller to, og hvor mange i hvert ledd/generasjon som rammes (man snakker om PENETRANSEN av en sykdom). Så derfor er det også viktig å få en formening om helsen i ledd bakover og til siden for de to som parres, og gjøre seg opp en formening om helseinntrykket totalt. Det koster litt mer tid og engasjement, men er sannsynligvis vel verdt investeringen. HD er eksempel på en slik tilstand der arvegangen ikke er helt avklart.

Skrevet

Tusen takk for svar.

Jeg har lest masse om arv og genetikk, men vet ikke om Boston Terrierenes sykdommer er dominante eller reccecive. Hvis de er dominante, har dyrlegen rett, og da er det ikke nødvendig at generasjonen etter en fri generasjon sjekkes. MEN om disse sykdommene er reccecive, burde jo dyrlegen sjekket det likevel? Nå vet ikke jeg om dyrlegene har kjennskap til alle sykdommer og om de er dom/rec, men det burde de vel for å kunne gi slike råd.

Uansett så fikk ejg svar på det jeg lurte på, Molly får altså stamtavle selv om foreldrene ikke er sjekket... Så får jeg sjekke henne hvis det viser seg at sykdommene er reccecive, slik at vi iallefall ikke avler på henne hvis hun er bærer av sykdomsgener.

Det ble litt feil, jeg har jo ikke tenkt å sjekke genene... Men at hun er fri selv, kan jeg sjekke. Er det en sykdom som er recceciv, kan jo valpene hennes få sykdom hvis også far er bærer av det reccecive genet. Det kan jo skje dersom det har gått mange ledd uten sykdom.

Skrevet

Stamtavle får man, men hvor lurt det er å kjøpe en valp etter foreldredyr som ikke er helsesjekket er en annen sak. De fleste øyesykdommer er recessive, dvs at om dyr ikke er syke selv kan de fint være bærere. Så at besteforeldrene ikke har øyesykdom er ingen garanti for at foreldredyrene ikke er det, og det er heller ingen garanti for at valpen ikke kan bli syk på et senere tidspunkt.,

Nei, kanskje det ikke er så lurt...

Men, altså... om foreldrene til Molly ikke er syke, så kan de være bærere, og dvs at Molly kan få sykdommen. Men det kunne likevel vært tilfelle hvis de var sjekket og funnet friske... For man sjekker jo ikke om hundene har genet som forårsaker sykdommen, bare om de har selve sykdommen. Klart at hvis en av foreldrene hadde blitt sjekket og dyrlegen fant ut at den var syk, så burde ikke den hunden bli avlet på. Men man er uansett ikke sikret en frisk valp selv om begge foreldrene og alle besteforeldre er fri. Er det bare et sykt gen på hver side, så KAN man risikere at valpen blir syk.

Spennende tema da, jeg er veldig interessert i arv og genetikk.

Skrevet

Det kommer vel an på hvilken sykdom det er? Så vidt jeg vet så er det jo noen der om begge foreldre er fri så kan ikke avkommene få den uansett. Og siden besteforeldre på begge sider er fri så var det vel kanskje ikke nødvendig å sjekke? Ser ofte på hjemmesider at det står at en hund er fri fra foreldre etc.

Det stemmer.. Casper f.eks, han er "Clear by parents" når det gjelder HC og L2hga nettopp fordi begge foreldrene er clear, og kan derfor ikke videreføre sykdommen.

  • Like 1
Skrevet

Hun KAN få stamtavle fordi om hun ikke er sjekket, men det kommer jo an på om andre ting stemmer da og om oppdretter har registrert kullet.. Viss oppdretter ikke har registrert kullet så får du heller ikke stamtavle..

Ang sykdom så er det vel noen sykdommer hvor de sjekker om hunden har det aktuelle genet eller ikke(innbiller jeg meg iallefall) mens andre sykdommer sjekker de bare om hunden er frisk eller ikke(øyelysing feks).

Edit: Også kommer det jo an på om begge foreldrene er registrert også. Er de ikke det så går de som blandingshunder uansett hvor renrasede de er.

Skrevet

Begge foreldrene er registrert.

Vi har kjøpt valpen nå, og venter på stamtavle. Oppdretter har sagt at de har ventet slik at valpene blir registrert i ny eiers navn. Denne valpen var 6 mnd da vi kjøpte henne, så hun har derfor ikke stamtavle. Oppdretter har vært mye syk i vinter, så de hadde derfor flere valper som ikke var solgt.

Høres det feil ut? Hvordan kan jeg sjekke det? Jeg vet foreldrenes navn...

Skrevet

Hvis du vet foreldrenes registreringsnummer så kan sikkert noen her inne sjekke hva som står av informasjon om dem inne på dogweb. Dogweb er NKK sin database og du må være medlem for å ha tilgang.

Skrevet

Hvis du vet foreldrenes registreringsnummer så kan sikkert noen her inne sjekke hva som står av informasjon om dem inne på dogweb. Dogweb er NKK sin database og du må være medlem for å ha tilgang.

Jeg har foreldrenes reg.nr, men får ikke logge inn på Dogweb, siden jeg ikke er medlem ennå... Men skal sjekke det så snart jeg har ordnet det. Jammen meg ikke lett med alt som må huskes når man får hund. Det er en stund siden sist, kjenner jeg.

Jeg har snakket med oppdretter og de har hatt valper med samme foreldre tidligere og har registrert dem uten problemer. Jeg har også snakket med eier av en valp fra a-kullet (min valp er fra c kullet) og er beroliget. Det ordner seg nok. Tusen takk for svar alle sammen :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...