Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykdom og stamtavle


Recommended Posts

Vet ikke om jeg er under riktig underforum, så jeg håper dere bærer over med det.

Jeg lurte på om man får stamtavle på hvalper når foreldrene ikke er øyelyst og sjekket for sykdommer rasen er belastet med? I mitt tilfelle er det snakk om en Boston Terrier hvis foreldre ikke er sjekket, fordi dyrlegen mente det ikke var nødvendig siden alle besteforeldre var frie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger ikke utføre noen helseundersøkelser for å få registrert kull i NKK (og dermed få stamtavle).

Her er NKK sine krav:

I NKKs register opptas alle hunder som er født i Norge dersom begge foreldrene er av samme rase og registrert i NKK eller av NKK anerkjent utenlandsk register. For valper født etter 1/1-98 må også begge foreldre være ID-merket. For en del raser gjeder enkelte tilleggskrav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stamtavle får man, men hvor lurt det er å kjøpe en valp etter foreldredyr som ikke er helsesjekket er en annen sak. De fleste øyesykdommer er recessive, dvs at om dyr ikke er syke selv kan de fint være bærere. Så at besteforeldrene ikke har øyesykdom er ingen garanti for at foreldredyrene ikke er det, og det er heller ingen garanti for at valpen ikke kan bli syk på et senere tidspunkt.,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vet ikke om jeg er under riktig underforum, så jeg håper dere bærer over med det.

Jeg lurte på om man får stamtavle på hvalper når foreldrene ikke er øyelyst og sjekket for sykdommer rasen er belastet med? I mitt tilfelle er det snakk om en Boston Terrier hvis foreldre ikke er sjekket, fordi dyrlegen mente det ikke var nødvendig siden alle besteforeldre var frie.

Det som er arvbart av sykdommer og som hunder er sjekket fri for kan dem etter hva jeg har forstått ikke føre videre til neste generasjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er arvbart av sykdommer og som hunder er sjekket fri for kan dem etter hva jeg har forstått ikke føre videre til neste generasjon

Det er feil. En del sykdommer overføres på den måten at man må ha TO sykdomsgener i et par for å bli syk. Så hvis man har ett gen som er frisk og ett som er sykt, vil man bli bærer, men ikke syk selv. MEN man kan overføre det syke genet til neste generasjon, og hvis partneren da også er bærer, kan avkommet bli sykt hvis det får det syke genet fra begge foreldrene og ender opp med to syke gener i genparet. Den slags sykdomer kalles automsomalt recessive. Autosomalt betyr at det sitter på de kromosomene som ikke er kjønnskromosomer (altså ikke x eller y-kromosomet), og recessivt betyr at man må ha TO syke gener for å bli syk.

Imotsatt fall har man DOMINANT arvegang der det holder med ett sykt gen i et par for å bli syk. Og alle som da får ett sykt gen blir syke. Og overfører sykdommen til minst 50 % av avkommene sine (statisisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på hvilken sykdom det er? Så vidt jeg vet så er det jo noen der om begge foreldre er fri så kan ikke avkommene få den uansett. Og siden besteforeldre på begge sider er fri så var det vel kanskje ikke nødvendig å sjekke? Ser ofte på hjemmesider at det står at en hund er fri fra foreldre etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er feil. En del sykdommer overføres på den måten at man må ha TO sykdomsgener i et par for å bli syk. Så hvis man har ett gen som er frisk og ett som er sykt, vil man bli bærer, men ikke syk selv. MEN man kan overføre det syke genet til neste generasjon, og hvis partneren da også er bærer, kan avkommet bli sykt hvis det får det syke genet fra begge foreldrene og ender opp med to syke gener i genparet. Den slags sykdomer kalles automsomalt recessive. Autosomalt betyr at det sitter på de kromosomene som ikke er kjønnskromosomer (altså ikke x eller y-kromosomet), og recessivt betyr at man må ha TO syke gener for å bli syk.

Imotsatt fall har man DOMINANT arvegang der det holder med ett sykt gen i et par for å bli syk. Og alle som da får ett sykt gen blir syke. Og overfører sykdommen til minst 50 % av avkommene sine (statisisk).

Jo ordlameg helt feil jeg. tenkte bre på den enkleste varianten av arvelige sykdommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Det som er arvbart av sykdommer og som hunder er sjekket fri for kan dem etter hva jeg har forstått ikke føre videre til neste generasjon

Så om to foreldredyr som er sjekket for hypotyreose kan ikke gi avkom som har det, eller to foreldre som ikke har OCD kan ikke få avkom som har det? Er nok ikke så "enkelt" i alle sykdommer. Mange sykdommer er recessive arvbar, noe som da viser at de selv er friske men kan gi avkom som er syke (bare se på levershunt f.eks.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar.

Jeg har lest masse om arv og genetikk, men vet ikke om Boston Terrierenes sykdommer er dominante eller reccecive. Hvis de er dominante, har dyrlegen rett, og da er det ikke nødvendig at generasjonen etter en fri generasjon sjekkes. MEN om disse sykdommene er reccecive, burde jo dyrlegen sjekket det likevel? Nå vet ikke jeg om dyrlegene har kjennskap til alle sykdommer og om de er dom/rec, men det burde de vel for å kunne gi slike råd.

Uansett så fikk ejg svar på det jeg lurte på, Molly får altså stamtavle selv om foreldrene ikke er sjekket... Så får jeg sjekke henne hvis det viser seg at sykdommene er reccecive, slik at vi iallefall ikke avler på henne hvis hun er bærer av sykdomsgener.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er de færreste sykdommer som er klart autosomalt recessive eller dominante, selv om de finnes så klart, og vi tester for dem. De fleste sykdommer har litt mer komplisert arvegang, der vi ikke helt forstår hvordan den overføres fra ene generasjonen til neste, ev hopper over en generasjon eller to, og hvor mange i hvert ledd/generasjon som rammes (man snakker om PENETRANSEN av en sykdom). Så derfor er det også viktig å få en formening om helsen i ledd bakover og til siden for de to som parres, og gjøre seg opp en formening om helseinntrykket totalt. Det koster litt mer tid og engasjement, men er sannsynligvis vel verdt investeringen. HD er eksempel på en slik tilstand der arvegangen ikke er helt avklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar.

Jeg har lest masse om arv og genetikk, men vet ikke om Boston Terrierenes sykdommer er dominante eller reccecive. Hvis de er dominante, har dyrlegen rett, og da er det ikke nødvendig at generasjonen etter en fri generasjon sjekkes. MEN om disse sykdommene er reccecive, burde jo dyrlegen sjekket det likevel? Nå vet ikke jeg om dyrlegene har kjennskap til alle sykdommer og om de er dom/rec, men det burde de vel for å kunne gi slike råd.

Uansett så fikk ejg svar på det jeg lurte på, Molly får altså stamtavle selv om foreldrene ikke er sjekket... Så får jeg sjekke henne hvis det viser seg at sykdommene er reccecive, slik at vi iallefall ikke avler på henne hvis hun er bærer av sykdomsgener.

Det ble litt feil, jeg har jo ikke tenkt å sjekke genene... Men at hun er fri selv, kan jeg sjekke. Er det en sykdom som er recceciv, kan jo valpene hennes få sykdom hvis også far er bærer av det reccecive genet. Det kan jo skje dersom det har gått mange ledd uten sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stamtavle får man, men hvor lurt det er å kjøpe en valp etter foreldredyr som ikke er helsesjekket er en annen sak. De fleste øyesykdommer er recessive, dvs at om dyr ikke er syke selv kan de fint være bærere. Så at besteforeldrene ikke har øyesykdom er ingen garanti for at foreldredyrene ikke er det, og det er heller ingen garanti for at valpen ikke kan bli syk på et senere tidspunkt.,

Nei, kanskje det ikke er så lurt...

Men, altså... om foreldrene til Molly ikke er syke, så kan de være bærere, og dvs at Molly kan få sykdommen. Men det kunne likevel vært tilfelle hvis de var sjekket og funnet friske... For man sjekker jo ikke om hundene har genet som forårsaker sykdommen, bare om de har selve sykdommen. Klart at hvis en av foreldrene hadde blitt sjekket og dyrlegen fant ut at den var syk, så burde ikke den hunden bli avlet på. Men man er uansett ikke sikret en frisk valp selv om begge foreldrene og alle besteforeldre er fri. Er det bare et sykt gen på hver side, så KAN man risikere at valpen blir syk.

Spennende tema da, jeg er veldig interessert i arv og genetikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på hvilken sykdom det er? Så vidt jeg vet så er det jo noen der om begge foreldre er fri så kan ikke avkommene få den uansett. Og siden besteforeldre på begge sider er fri så var det vel kanskje ikke nødvendig å sjekke? Ser ofte på hjemmesider at det står at en hund er fri fra foreldre etc.

Det stemmer.. Casper f.eks, han er "Clear by parents" når det gjelder HC og L2hga nettopp fordi begge foreldrene er clear, og kan derfor ikke videreføre sykdommen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun KAN få stamtavle fordi om hun ikke er sjekket, men det kommer jo an på om andre ting stemmer da og om oppdretter har registrert kullet.. Viss oppdretter ikke har registrert kullet så får du heller ikke stamtavle..

Ang sykdom så er det vel noen sykdommer hvor de sjekker om hunden har det aktuelle genet eller ikke(innbiller jeg meg iallefall) mens andre sykdommer sjekker de bare om hunden er frisk eller ikke(øyelysing feks).

Edit: Også kommer det jo an på om begge foreldrene er registrert også. Er de ikke det så går de som blandingshunder uansett hvor renrasede de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge foreldrene er registrert.

Vi har kjøpt valpen nå, og venter på stamtavle. Oppdretter har sagt at de har ventet slik at valpene blir registrert i ny eiers navn. Denne valpen var 6 mnd da vi kjøpte henne, så hun har derfor ikke stamtavle. Oppdretter har vært mye syk i vinter, så de hadde derfor flere valper som ikke var solgt.

Høres det feil ut? Hvordan kan jeg sjekke det? Jeg vet foreldrenes navn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vet foreldrenes registreringsnummer så kan sikkert noen her inne sjekke hva som står av informasjon om dem inne på dogweb. Dogweb er NKK sin database og du må være medlem for å ha tilgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vet foreldrenes registreringsnummer så kan sikkert noen her inne sjekke hva som står av informasjon om dem inne på dogweb. Dogweb er NKK sin database og du må være medlem for å ha tilgang.

Jeg har foreldrenes reg.nr, men får ikke logge inn på Dogweb, siden jeg ikke er medlem ennå... Men skal sjekke det så snart jeg har ordnet det. Jammen meg ikke lett med alt som må huskes når man får hund. Det er en stund siden sist, kjenner jeg.

Jeg har snakket med oppdretter og de har hatt valper med samme foreldre tidligere og har registrert dem uten problemer. Jeg har også snakket med eier av en valp fra a-kullet (min valp er fra c kullet) og er beroliget. Det ordner seg nok. Tusen takk for svar alle sammen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...