Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da var vi tilbake på det evinnelige spørsmålet om å være alene hjemme.

Kuro var kjempeflink en periode da vi akkurat hadde fått ham i hus. Vi begynte etter noen uker, mens jeg var den eneste hjemme. Jeg gikk og hentet posten - det gikk fint. Jeg gikk på butikken - det gikk fint! Jeg gikk på den andre butikken og var borte i 45 minutter - og da sov han da jeg kom hjem. Hurra.

Og så ble samboeren min sykemeldt. Jeg har en tendens til å fortrenge ubehagelige minner, så jeg husker ikke helt når problemet startet, men nå hyler i hvert fall Kuro når vi går. Og han kan hyle ganske lenge. Jeg snakket med treneren på valpekurs, og hun sa at så lenge han lå rolig når vi kom hjem, noe han forsåvidt stort sett gjorde, så var det greit.

Men nå har samboeren min vært sykemeldt i mange måneder, og flytter den 10. mai. Da er planen å sikre vekk litt ledninger og sånn på soverommet, så han kan være alene der. Dette har vi ikke trent på før, og jeg får ikke begynt treningen før den 10., så. Eh.

Uansett. Planen er da å først lukke døra og så åpne den igjen. Og så lukke den og åpne. Lukke og åpne. Og så øke litt. Og litt og litt. Og så åpne døra ned så han hører at jeg begynner å gå, og så øke, og øke, og øke. Så får vi bare prøve å ikke la ham bli hysterisk...

Er det noen som har noen supre tips å bidra med her? For akkurat nå føles ting litt håpløst, jeg er litt fortvilet og frustrert - det er VANSKELIG å få til alene-hjemme-trening i kollektiv altså. <.<

Men vi har jo klart å lære ham å tåle å klippe klør! Så da MÅ jeg vel klare å lære ham å tåle å være alene, når det så ut til å gå fint da han var bitteliten!

Skrevet

Et par tips, hvis du har muligheten til å følge dem:

- Gå på tur med han rett før dere drar fra han. Jo trøttere han er når dere går, jo bedre er det.

- Gi ham mat rett før dere går. Da blir han også trøtt og søvnig.

Kombinasjonen av de to er gjerne det beste (dog kanskje ikke rett etter hverandre. Hunder skal vel helst ikke ha mat rett etter de har gått på tur).

Ellers tror jeg du har en grei plan. Begynne smått og øke på.

Skrevet

Hjernetrim og lek er også gode alternativer. Med andre ord, gjør alt dere kan for at han blir sliten. Vi har aldri filmet han, men har inntrykk av at Echo stort sett sover når han er alene. De andre som bor i huset har aldri klaget over at han lager lyder når han er alene, og han sover ihvertfall alltid når vi kommer hjem.

Skrevet

Hvorfor må du vente til den 10.?

Fordi det er da sambo flytter. Og frem til da kommer han til å trenge å bruke soverommet, og ikke være noe særlig ute av huset. Det blir vanskelig å trene på å være alene inne på et rom der det er noen. :lol:

Neialtså. Sambo blir litt deprimert av å være sykemeldt. Så jeg kan ikke mase på at han skal gå ut og bare oppholde seg ute mens Kuro trener på å være alene - når han har såpass mye å gjøre her hjemme, innendørs, før han flytter.

Et par tips, hvis du har muligheten til å følge dem:

- Gå på tur med han rett før dere drar fra han. Jo trøttere han er når dere går, jo bedre er det.

- Gi ham mat rett før dere går. Da blir han også trøtt og søvnig.

Kombinasjonen av de to er gjerne det beste (dog kanskje ikke rett etter hverandre. Hunder skal vel helst ikke ha mat rett etter de har gått på tur).

Ellers tror jeg du har en grei plan. Begynne smått og øke på.

Ja, å gjøre ham sliten før vi drar, pleier jeg forsåvidt å tenke på. Bør han få mat først, og så luftes, eller bør det gjøres i motsatt rekkefølge?

Hvor ofte burde jeg ta disse "øktene"? Kan jeg ta en ØKT liksom, der jeg i løpet av et kvarter lukker ham inne på rommet 10-15 ganger bare for at han skal erfare å få døra lukket? Eller bør det være lengre mellomrom?

Skrevet

Jeg pleier å gå tur med ham først og så gi ham mat. Vi går gjerne i en time først, og så gjør jeg meg klar til å gå. Han får mat rett før jeg skal gå. Da blir han først sliten, så tung i magen, og da tipper jeg det er deilig for ham å sove. De dagene jeg ikke går fra ham etter tur og mat pleier han å sove på fanget mitt i flere timer uansett.

Det er tidkrevende, men for oss er det daglig rutine. Men så skal Echo stort sett være hjemme alene i mellom 4 og 8 timer når jeg går fra ham, så da er det greit å slite ham skikkelig ut før jeg går. Nå i det siste har jeg begynte å bygge inn godbitsøk og trening på turene våre, slik at han får bruke hodet litt også. Han har blitt veldig bjeffete de siste månedene, så trener på å dempe det hver gang vi er på tur (og ellers terper vi på "kom" - et evig mareritt).

Sikkert noen som kan svare på hvor ofte du bør gå fra ham. Jeg husker ikke helt hva vi gjorde, men det blir jo en annen situasjon også siden Echo var valp. Din hund tåler gjerne mer nå enn han ville gjort som valp i og med at han har trent på å være alene før. Men til gjengjeld har han vel også blitt godt vant i det siste... Prøv dere frem. Begynn med et par ganger for dagen og øk etterhvert. Når han klarer å være alene en stund kan dere holde dere til en gang for dagen kanskje? Tror noen andre bør uttale seg her, det er litt skummelt å gi råd med tanke på at jeg selv er nybegynner.

Skrevet (endret)

Fordi det er da sambo flytter. Og frem til da kommer han til å trenge å bruke soverommet, og ikke være noe særlig ute av huset. Det blir vanskelig å trene på å være alene inne på et rom der det er noen. :lol:

Neialtså. Sambo blir litt deprimert av å være sykemeldt. Så jeg kan ikke mase på at han skal gå ut og bare oppholde seg ute mens Kuro trener på å være alene - når han har såpass mye å gjøre her hjemme, innendørs, før han flytter.

Ja, å gjøre ham sliten før vi drar, pleier jeg forsåvidt å tenke på. Bør han få mat først, og så luftes, eller bør det gjøres i motsatt rekkefølge?

Hvor ofte burde jeg ta disse "øktene"? Kan jeg ta en ØKT liksom, der jeg i løpet av et kvarter lukker ham inne på rommet 10-15 ganger bare for at han skal erfare å få døra lukket? Eller bør det være lengre mellomrom?

Da ble det litt mer logisk. :) Jeg ville trent som om han var alene når samboeren er der. Hvis Kuro er vant til å ligge alene uten å få noe oppmerksomhet når du går ut døra, så tror jeg ikke det vil være så stor forskjell med eller uten samboer.

Når det gjelder lengden på øktene, så ville jeg bare sett ann hunden. Gjør han vant til at du går ut og inn uten at han trenger å følge med. Du kan f.eks. gi han en fyllt kong, så har han litt å bryne seg på.

Edit: Prøv og ikke gjøre noen big deal ut av det. Følg din vanlige rutine. :)

Endret av :)Kine
Skrevet

Når jeg driver alene trening med valper så går jeg tur først.

Deretter er jeg hjemme en liten stund +/- 30 min sånn at valpen kommer i slappe av modus.

Når jeg går gir jeg valpen litt å tygge på :)

Skrevet

Ja altså, vi gir ham alltid noe å tygge på når vi går. Men nå om dagen så er ikke det spennende nok, og han blir stående og bråke likevel. Så derfor må vi liksom starte helt på nytt, tror jeg.

Sånn vi gjør det nå om dagen er at når jeg går på forelesning, kaster jeg bare Kuro inn til M på soverommet, og så sover de videre sammen. Men da hopper Kuro oppi senga og legger seg sammen med M. Så derfor tenker jeg at nå er han vel begynt å bli vant med å være på rommet når jeg går om morgenen - så da blir det ikke SÅ stor overgang å være der uten M, men det må vel trenes på likevel. Litt av problemet er jo at dette er ofte tidlig på morgenen, og M sover gjerne lenge - så da hysjer han jo på Kuro hvis han lager lyd. Og det er oppmerksomhet. Så selv om han er vant med at når JEG går så sover de videre, så er han jo også vant med at da får han oppmerksomhet.

Men ellers om dagen når jeg er borte, så får han ikke noe særlig oppmerksomhet fra M, siden M stort sett sitter på pcen. Men han sitter jo da og skyper og prater og ordner, så det er kanskje litt selskap der likevel.

Uansett har jeg ikke inntrykk av at det er å være alene som er stress, men å BLI alene - og så klarer han bare ikke roe seg skikkelig. Og da er det jo nettopp det vi må øve på.

Vi gjør aldri noe særlig big deal ut av å gå - han får noe å tygge på, vi sier "Kommer snart!", og så går vi.

Tusen takk for mange gode svar. Jeg tilbringer egentlig mest tid i stua, men etter at M drar får jeg jo dobbelt så stor plass på skrivebordet, så da blir det enklere å øve på at vi sitter der (siden jeg da får plass til å lese der!) - og at jeg kan gå ut og inn uten at han blir med. Gleder meg til å komme i gang med det nå altså.

Skrevet

Kan forøvrig informere om at nå nettopp så gikk jeg ned og satte på en klesvask, og så kom jeg inn igjen på soverommet - da lå Kuro fortsatt i senga, og jeg tror M hadde sovet hele tiden. Og så "øvde" jeg på å gå ut døra én gang (sa "ligg!" og "kommer snart"), og da lå han pent de tre sekundene jeg ventet før jeg åpnet døra. Så dette tror jeg kanskje kan funke altså. Han bråker jo mer når jeg går hjemmefra selv når det er noen hjemme.

Så da gjenstår det bare å vente til M drar, og jeg får sikret noen ledninger så han ikke tygger på dem. Før M drar, så er det to stasjonære pcer, en switch, et lite høyttaleranlegg og litt annet dill som ligger under der, så det går faktisk ikke an å sikre dem sånn det er nå. Han tar dem ikke om natten (det eneste som er gøy, er tynne headset-ledninger og mobilladere... "Heldigvis".), men jeg stoler ikke på at han ikke tar dem når han begynner å kjede seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...