Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja som jeg sikkert har nevnt her før har jeg hatt problemer med at Oscar har drakamp med kobbelet. Dette skjer først og fremst når vi står stille, altså at han syns det er kjedelig og må finne på noe. Jeg har styrt veldig med dette for å prøve finne en ordning. For han er over 50 kg nå og man merker det i hele armen når han gjør dette her. Idag på lydighetskurs var det første ganga han ikke dro i båndet når vi sto stille og venta og hørte på instruktør. Jeg har fått et nytt kort kjettingkobbel som han ikke får til å ha drakamp med, så jeg var så fornøyd og tenkte at dette er løsninga.

Men da han skjønte han ikke kom noe vei med å dra som en tulling i kobbelet , hva gjorde han da? joda tok tak i ene foten min klamra seg fast med begge forbeina og jokka i vei. Han holdt hardt og fast og var vanskelig å få han av meg, dette har han aldri gjort før. Så må jo ha en sammenheng med at han idag ikke klarte å dra å styre i kobbelet.

Jeg ønsker jo verken draing i kobbelet eller jokking som han fant på idag. Jeg skjønner jo at jeg må lære han å koble av når vi bare står stille sånn å venter eller snakker med folk, for er når det er kjedelig han begynner slik. Men jeg er jo ikke vant til valper/unghunder så mye og jeg er søren ikke helt sikker på hva og hvordan hehe.

Han går utrolig fint i bånd ellers, alltid slakt og i andre situasjoner er han også bare flink. Men hvordan få han til å bare sitte fint å vente ? at det ikke må skje noe hele tiden liksom når vi er ute å trener? Instruktøren idag sa 'det går over, han er i en vanskelig alder' men hallo jeg finner meg ikke i å bli humpa sånn på, han er svær og tung og kan ikke få lov å holde på slik, og jeg liksom bare skal vente på at det kanskje går over hehe. Jeg sa hardt nei og dro han vekk, men han ville straks på an igjen. Så cluet her må vel være rotrening? Han er så rolig og grei ellers, men å slappe av noen minutter med kobbel på virker som det kjipeste i verden for han og da begynner han å tulle. Setter pris på tips :)

,

Guest lijenta
Skrevet

Første jeg tenkte på er at når dere skal vente så sett han ved sidenav deg og etter kort stund gi en godbit. Så etter en stund så strekker du litt og litt på tiden og flytter på steder dere gjør det. Da vil han forhåpentligvis forbinde det å sitte i ro med en godbit og kan takle det etter hvert i situasjoner som han blir litt stress/jippi

Et forslag fra meg du får sikkert mange fler

Skrevet

kjetting eller annet han ikke vil bite på som du fester til et tre eller gjerde eller lignende akkurat utenfor rekkevidde av deg og la han stå der til han legger seg ned og sover :) Evt så går det jo an og trene mens man venter på noe eller hører på instruktør på kurs. Jeg sier sitt/dekk alt etter som også belønner jeg frivillig kontakt. Da får hunden noe og tenke på og man får trent på en veldig nyttig ting :)

  • Like 1
Skrevet

Som lijenta og du selv sier, rotrening. Det du har gjort er å fjerne symptomet, ikke problemet. Det vil si at du hindrer ham i å tøyse med båndet, men ikke årsaken til at han gjør det.

Masse ro- og kontakttrening når han har kobbel på!

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror han trenger mer RO enn roTRENING. Jeg vet ikke hvordan kurskvelden er lagt opp, men å ha hunden ute sammen med deg hele kurstiden er en uting. Du bør trene en kort økt på det du skal trene på, og deretter sette hunden i bilen, eventuelt binde ham et sted hvor han får RO mellom hver økt. Det behøver ikke være lenge av gangen. Adferden(e) du skisserer er ofte overslagshandlinger.

Skrevet

Kurset varer halvannen time, og det er innlagt pauser, pluss når det er teori er hunden også i bilen. Han kan begynne slik om jeg tar på han båndet her og går ut å venter på noen skal hente meg feks. Men ser ut som ting begynner å bli bedre, ikke blitt humpa mer på siden sist og han tuller ikke veldig med båndet lengre. Jeg har roset ham veldig for å sitte pent og trent mer på kontakt. Så virker som det ga resultater :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...