Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja som jeg sikkert har nevnt her før har jeg hatt problemer med at Oscar har drakamp med kobbelet. Dette skjer først og fremst når vi står stille, altså at han syns det er kjedelig og må finne på noe. Jeg har styrt veldig med dette for å prøve finne en ordning. For han er over 50 kg nå og man merker det i hele armen når han gjør dette her. Idag på lydighetskurs var det første ganga han ikke dro i båndet når vi sto stille og venta og hørte på instruktør. Jeg har fått et nytt kort kjettingkobbel som han ikke får til å ha drakamp med, så jeg var så fornøyd og tenkte at dette er løsninga.

Men da han skjønte han ikke kom noe vei med å dra som en tulling i kobbelet , hva gjorde han da? joda tok tak i ene foten min klamra seg fast med begge forbeina og jokka i vei. Han holdt hardt og fast og var vanskelig å få han av meg, dette har han aldri gjort før. Så må jo ha en sammenheng med at han idag ikke klarte å dra å styre i kobbelet.

Jeg ønsker jo verken draing i kobbelet eller jokking som han fant på idag. Jeg skjønner jo at jeg må lære han å koble av når vi bare står stille sånn å venter eller snakker med folk, for er når det er kjedelig han begynner slik. Men jeg er jo ikke vant til valper/unghunder så mye og jeg er søren ikke helt sikker på hva og hvordan hehe.

Han går utrolig fint i bånd ellers, alltid slakt og i andre situasjoner er han også bare flink. Men hvordan få han til å bare sitte fint å vente ? at det ikke må skje noe hele tiden liksom når vi er ute å trener? Instruktøren idag sa 'det går over, han er i en vanskelig alder' men hallo jeg finner meg ikke i å bli humpa sånn på, han er svær og tung og kan ikke få lov å holde på slik, og jeg liksom bare skal vente på at det kanskje går over hehe. Jeg sa hardt nei og dro han vekk, men han ville straks på an igjen. Så cluet her må vel være rotrening? Han er så rolig og grei ellers, men å slappe av noen minutter med kobbel på virker som det kjipeste i verden for han og da begynner han å tulle. Setter pris på tips :)

,

Guest lijenta
Skrevet

Første jeg tenkte på er at når dere skal vente så sett han ved sidenav deg og etter kort stund gi en godbit. Så etter en stund så strekker du litt og litt på tiden og flytter på steder dere gjør det. Da vil han forhåpentligvis forbinde det å sitte i ro med en godbit og kan takle det etter hvert i situasjoner som han blir litt stress/jippi

Et forslag fra meg du får sikkert mange fler

Skrevet

kjetting eller annet han ikke vil bite på som du fester til et tre eller gjerde eller lignende akkurat utenfor rekkevidde av deg og la han stå der til han legger seg ned og sover :) Evt så går det jo an og trene mens man venter på noe eller hører på instruktør på kurs. Jeg sier sitt/dekk alt etter som også belønner jeg frivillig kontakt. Da får hunden noe og tenke på og man får trent på en veldig nyttig ting :)

  • Like 1
Skrevet

Som lijenta og du selv sier, rotrening. Det du har gjort er å fjerne symptomet, ikke problemet. Det vil si at du hindrer ham i å tøyse med båndet, men ikke årsaken til at han gjør det.

Masse ro- og kontakttrening når han har kobbel på!

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror han trenger mer RO enn roTRENING. Jeg vet ikke hvordan kurskvelden er lagt opp, men å ha hunden ute sammen med deg hele kurstiden er en uting. Du bør trene en kort økt på det du skal trene på, og deretter sette hunden i bilen, eventuelt binde ham et sted hvor han får RO mellom hver økt. Det behøver ikke være lenge av gangen. Adferden(e) du skisserer er ofte overslagshandlinger.

Skrevet

Kurset varer halvannen time, og det er innlagt pauser, pluss når det er teori er hunden også i bilen. Han kan begynne slik om jeg tar på han båndet her og går ut å venter på noen skal hente meg feks. Men ser ut som ting begynner å bli bedre, ikke blitt humpa mer på siden sist og han tuller ikke veldig med båndet lengre. Jeg har roset ham veldig for å sitte pent og trent mer på kontakt. Så virker som det ga resultater :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...