Gå til innhold
Hundesonen.no

Når en uønska adferd erstatter en annen


Ara
 Share

Recommended Posts

Ja som jeg sikkert har nevnt her før har jeg hatt problemer med at Oscar har drakamp med kobbelet. Dette skjer først og fremst når vi står stille, altså at han syns det er kjedelig og må finne på noe. Jeg har styrt veldig med dette for å prøve finne en ordning. For han er over 50 kg nå og man merker det i hele armen når han gjør dette her. Idag på lydighetskurs var det første ganga han ikke dro i båndet når vi sto stille og venta og hørte på instruktør. Jeg har fått et nytt kort kjettingkobbel som han ikke får til å ha drakamp med, så jeg var så fornøyd og tenkte at dette er løsninga.

Men da han skjønte han ikke kom noe vei med å dra som en tulling i kobbelet , hva gjorde han da? joda tok tak i ene foten min klamra seg fast med begge forbeina og jokka i vei. Han holdt hardt og fast og var vanskelig å få han av meg, dette har han aldri gjort før. Så må jo ha en sammenheng med at han idag ikke klarte å dra å styre i kobbelet.

Jeg ønsker jo verken draing i kobbelet eller jokking som han fant på idag. Jeg skjønner jo at jeg må lære han å koble av når vi bare står stille sånn å venter eller snakker med folk, for er når det er kjedelig han begynner slik. Men jeg er jo ikke vant til valper/unghunder så mye og jeg er søren ikke helt sikker på hva og hvordan hehe.

Han går utrolig fint i bånd ellers, alltid slakt og i andre situasjoner er han også bare flink. Men hvordan få han til å bare sitte fint å vente ? at det ikke må skje noe hele tiden liksom når vi er ute å trener? Instruktøren idag sa 'det går over, han er i en vanskelig alder' men hallo jeg finner meg ikke i å bli humpa sånn på, han er svær og tung og kan ikke få lov å holde på slik, og jeg liksom bare skal vente på at det kanskje går over hehe. Jeg sa hardt nei og dro han vekk, men han ville straks på an igjen. Så cluet her må vel være rotrening? Han er så rolig og grei ellers, men å slappe av noen minutter med kobbel på virker som det kjipeste i verden for han og da begynner han å tulle. Setter pris på tips :)

,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Første jeg tenkte på er at når dere skal vente så sett han ved sidenav deg og etter kort stund gi en godbit. Så etter en stund så strekker du litt og litt på tiden og flytter på steder dere gjør det. Da vil han forhåpentligvis forbinde det å sitte i ro med en godbit og kan takle det etter hvert i situasjoner som han blir litt stress/jippi

Et forslag fra meg du får sikkert mange fler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjetting eller annet han ikke vil bite på som du fester til et tre eller gjerde eller lignende akkurat utenfor rekkevidde av deg og la han stå der til han legger seg ned og sover :) Evt så går det jo an og trene mens man venter på noe eller hører på instruktør på kurs. Jeg sier sitt/dekk alt etter som også belønner jeg frivillig kontakt. Da får hunden noe og tenke på og man får trent på en veldig nyttig ting :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som lijenta og du selv sier, rotrening. Det du har gjort er å fjerne symptomet, ikke problemet. Det vil si at du hindrer ham i å tøyse med båndet, men ikke årsaken til at han gjør det.

Masse ro- og kontakttrening når han har kobbel på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror han trenger mer RO enn roTRENING. Jeg vet ikke hvordan kurskvelden er lagt opp, men å ha hunden ute sammen med deg hele kurstiden er en uting. Du bør trene en kort økt på det du skal trene på, og deretter sette hunden i bilen, eventuelt binde ham et sted hvor han får RO mellom hver økt. Det behøver ikke være lenge av gangen. Adferden(e) du skisserer er ofte overslagshandlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurset varer halvannen time, og det er innlagt pauser, pluss når det er teori er hunden også i bilen. Han kan begynne slik om jeg tar på han båndet her og går ut å venter på noen skal hente meg feks. Men ser ut som ting begynner å bli bedre, ikke blitt humpa mer på siden sist og han tuller ikke veldig med båndet lengre. Jeg har roset ham veldig for å sitte pent og trent mer på kontakt. Så virker som det ga resultater :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...