Gå til innhold
Hundesonen.no

Når en uønska adferd erstatter en annen


Ara
 Share

Recommended Posts

Ja som jeg sikkert har nevnt her før har jeg hatt problemer med at Oscar har drakamp med kobbelet. Dette skjer først og fremst når vi står stille, altså at han syns det er kjedelig og må finne på noe. Jeg har styrt veldig med dette for å prøve finne en ordning. For han er over 50 kg nå og man merker det i hele armen når han gjør dette her. Idag på lydighetskurs var det første ganga han ikke dro i båndet når vi sto stille og venta og hørte på instruktør. Jeg har fått et nytt kort kjettingkobbel som han ikke får til å ha drakamp med, så jeg var så fornøyd og tenkte at dette er løsninga.

Men da han skjønte han ikke kom noe vei med å dra som en tulling i kobbelet , hva gjorde han da? joda tok tak i ene foten min klamra seg fast med begge forbeina og jokka i vei. Han holdt hardt og fast og var vanskelig å få han av meg, dette har han aldri gjort før. Så må jo ha en sammenheng med at han idag ikke klarte å dra å styre i kobbelet.

Jeg ønsker jo verken draing i kobbelet eller jokking som han fant på idag. Jeg skjønner jo at jeg må lære han å koble av når vi bare står stille sånn å venter eller snakker med folk, for er når det er kjedelig han begynner slik. Men jeg er jo ikke vant til valper/unghunder så mye og jeg er søren ikke helt sikker på hva og hvordan hehe.

Han går utrolig fint i bånd ellers, alltid slakt og i andre situasjoner er han også bare flink. Men hvordan få han til å bare sitte fint å vente ? at det ikke må skje noe hele tiden liksom når vi er ute å trener? Instruktøren idag sa 'det går over, han er i en vanskelig alder' men hallo jeg finner meg ikke i å bli humpa sånn på, han er svær og tung og kan ikke få lov å holde på slik, og jeg liksom bare skal vente på at det kanskje går over hehe. Jeg sa hardt nei og dro han vekk, men han ville straks på an igjen. Så cluet her må vel være rotrening? Han er så rolig og grei ellers, men å slappe av noen minutter med kobbel på virker som det kjipeste i verden for han og da begynner han å tulle. Setter pris på tips :)

,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Første jeg tenkte på er at når dere skal vente så sett han ved sidenav deg og etter kort stund gi en godbit. Så etter en stund så strekker du litt og litt på tiden og flytter på steder dere gjør det. Da vil han forhåpentligvis forbinde det å sitte i ro med en godbit og kan takle det etter hvert i situasjoner som han blir litt stress/jippi

Et forslag fra meg du får sikkert mange fler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjetting eller annet han ikke vil bite på som du fester til et tre eller gjerde eller lignende akkurat utenfor rekkevidde av deg og la han stå der til han legger seg ned og sover :) Evt så går det jo an og trene mens man venter på noe eller hører på instruktør på kurs. Jeg sier sitt/dekk alt etter som også belønner jeg frivillig kontakt. Da får hunden noe og tenke på og man får trent på en veldig nyttig ting :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som lijenta og du selv sier, rotrening. Det du har gjort er å fjerne symptomet, ikke problemet. Det vil si at du hindrer ham i å tøyse med båndet, men ikke årsaken til at han gjør det.

Masse ro- og kontakttrening når han har kobbel på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror han trenger mer RO enn roTRENING. Jeg vet ikke hvordan kurskvelden er lagt opp, men å ha hunden ute sammen med deg hele kurstiden er en uting. Du bør trene en kort økt på det du skal trene på, og deretter sette hunden i bilen, eventuelt binde ham et sted hvor han får RO mellom hver økt. Det behøver ikke være lenge av gangen. Adferden(e) du skisserer er ofte overslagshandlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurset varer halvannen time, og det er innlagt pauser, pluss når det er teori er hunden også i bilen. Han kan begynne slik om jeg tar på han båndet her og går ut å venter på noen skal hente meg feks. Men ser ut som ting begynner å bli bedre, ikke blitt humpa mer på siden sist og han tuller ikke veldig med båndet lengre. Jeg har roset ham veldig for å sitte pent og trent mer på kontakt. Så virker som det ga resultater :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...