Gå til innhold
Hundesonen.no

Munchausen by proxy syndrom


ida
 Share

Recommended Posts

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Ja det skulle jeg da tro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at det går an. Slik jeg har forstått det, så handler det om et sykelig behov for å skaffe seg selv oppmerksomhet og sympati ved å skade et annet levende vesen, og da vil jeg tro det kan gå ut over dyr også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at det går an. Slik jeg har forstått det, så handler det om et sykelig behov for å skaffe seg selv oppmerksomhet og sympati ved å skade et annet levende vesen, og da vil jeg tro det kan gå ut over dyr også.

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sendte deg PM jeg.

Nå ble jeg nysgjerrig? :P

Jeg måtte google greiene og ble helt fascinert..

Jeg tror det er helt absurd for de aller fleste foreldre at noen skulle ønske å gjøre barna sine syke. Gutten min er ikke akkurat dødelig syk, det er tusenvis av barn som er sykere enn han, men jeg blir helt utslitt bare av å se på han pga hjelpesløsheten.

Jeg klarer ikke se for meg at dette er et veldig vanlig fenomen blandt hverken dyreeiere eller foreldre. Det forekommer sikkert, for all del, men jeg klarer ikke se for meg at dette er noe de fleste leger/dyrleger støter på.

Mulig jeg er naiv altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nysgjerrig? :P

Jeg måtte google greiene og ble helt fascinert..

Jeg tror det er helt absurd for de aller fleste foreldre at noen skulle ønske å gjøre barna sine syke. Gutten min er ikke akkurat dødelig syk, det er tusenvis av barn som er sykere enn han, men jeg blir helt utslitt bare av å se på han pga hjelpesløsheten.

Jeg klarer ikke se for meg at dette er et veldig vanlig fenomen blandt hverken dyreeiere eller foreldre. Det forekommer sikkert, for all del, men jeg klarer ikke se for meg at dette er noe de fleste leger/dyrleger støter på.

Mulig jeg er naiv altså..

Det er tross alt, ganske sjelden hos foreldre, og sannsynligvis også hos de som har kjæledyr. Hos dyr vil nok problemet med eiere som rett og slett vanskjøtter dyrene pga uvitenhet eller likegyldighet være mye større enn de få som skader dem for selv å få oppmerksomhet.

Noe annet er at man skal være utrolig forsiktig med å stemple noen på mistanke basert på ideer man har selv. Eller fordi noen er uheldige og opplever å ha flere syke dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se hva jeg fant

Edit: utdrag..

"Medical literature describes a subset of MSbP caregivers, where the proxy is a pet rather than another person. These cases are labeled Münchausen syndrome by proxy: pet (MSbP:P). In these cases, pet owners correspond to caregivers in traditional MSbP presentations involving human proxies.[52] No extensive survey has yet been made of the extant literature, and there has been no speculation as to how closely MSbP:P tracks with human MSbP."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Ser du har fått svar, men det går helt sikkert an. Det er jo ganske vanlig at de også bruker seg selv om oppmerksomhetsmiddel før de får barn/hvis de ikke har barn såvidt jeg husker, dermed er det sannsynlig at de kan bruke andre "objekter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært merkelig og interessant. Hm, nei det er kanskje skummelt å sammenfatte ulike symptomer og kalle det noe. Da begynner legene å lete og når man leter, finner man gjerne det man leter etter. Men at det er en del tilfeller sånn på verdensbasis, er det vel ingen tvil om. At det finnes mennesker som søker oppmerksomhet gjennom sine dyrs lidelser, eventuellt ved å påføre dem disse lidelsene selv, kan vi vel nå også si at ikke er et helt utenkelig faktum. Svært underlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...