Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig valg/dilemma?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså :) og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gang, med mindre det også er pumpet opp mer av vilje til å jobbe :) Er vel det de prøver å si her? Er det realistisk å få en dalmis med mer arbeidslyst? Det er vel det som er spørsmålet?

Men likevell føler jeg at han LIKER å trene :) Han LIKER å jobbe. Og la oss nå si at han ikke hadde likt andre folk og hunder og kun hadde oversett dem så hadde forholdene ligget bedre tilrette for fokus på meg og jobbe med meg. For jeg føler ikke at han mangler arbeidslyst, for man ser ganske tydelig at han liker å trene :) Men det sosiale kommer FØR arbeid, som du sier fra hans natur. Det er ikke det at han mangler arbeidslyst egentlig (han gjør sikkert det i forhold til brukshundene, men føler det ikke er helt rettferdig sammenligning), men at arbeid kommer i andreprioritet i hodet hans og andre folk og hunder/det sosiale ligger som førsteprioritet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje du skal snu problemstillingen litt. Hvor mange dalmatinere SER du i konkurransesettinger? Gjør disse det bra? Hvor lett har det vært for ekvipasjen å komme så langt som de har? Tror du d

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gan

Nettopp Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

Men likevell føler jeg at han LIKER å trene :) Han LIKER å jobbe. Og la oss nå si at han ikke hadde likt andre folk og hunder og kun hadde oversett dem så hadde forholdene ligget bedre tilrette for fokus på meg og jobbe med meg. For jeg føler ikke at han mangler arbeidslyst, for man ser ganske tydelig at han liker å trene :) Men det sosiale kommer FØR arbeid, som du sier fra hans natur. Det er ikke det at han mangler arbeidslyst egentlig (han gjør sikkert det i forhold til brukshundene, men føler det ikke er helt rettferdig sammenligning), men at arbeid kommer i andreprioritet i hodet hans og andre folk og hunder/det sosiale ligger som førsteprioritet :)

Men er det du beskriver her vanlig for dalmatinere? Slik at det er det du kan forvente med en ny dalmatiner? Eller er det "bare Nico"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at han mangler arbeidslyst egentlig (han gjør sikkert det i forhold til brukshundene, men føler det ikke er helt rettferdig sammenligning), men at arbeid kommer i andreprioritet i hodet hans

Nettopp :) Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det du beskriver her vanlig for dalmatinere? Slik at det er det du kan forvente med en ny dalmatiner? Eller er det "bare Nico"?

Det jeg skriver der er Nico :) hehe! Jeg har ikke opplevd andre dalmatinere som like hypersosial som han, men arbeidslyst vet jeg nesten ikke? For det er ikke akkurat overflod av dalmatinere som brukes heller :)

Nettopp :) Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

Det er det jeg må finne ut ja :) Og det er der jeg sliter! haha... Hva vil jeg ha? Og tørr jeg å prøve noe nytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg har møtt en mer sosial hund enn Talli til JeanetteH, det er vel ingen tvil om at Talli er trenbar allikevel?

Det er nok der det kommer inn, at kelpien er mer trenbar? Det ligger vel noe i det, at det er forskjell på en dalmatiner og en gjeter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg skriver der er Nico :) hehe! Jeg har ikke opplevd andre dalmatinere som like hypersosial som han, men arbeidslyst vet jeg nesten ikke? For det er ikke akkurat overflod av dalmatinere som brukes heller :)

Kanskje du skal snu problemstillingen litt.

Hvor mange dalmatinere SER du i konkurransesettinger?

Gjør disse det bra?

Hvor lett har det vært for ekvipasjen å komme så langt som de har?

Tror du det har vært enkere for andre enn det er for deg å ha en rase som kanskje ikke har samarbeid med fører som førstepri?

Det ER antakelig en grunn til at man ikke ser så fryktelig mange dalmatinere i konkurranser, tror du ikke?

Det er en grunn til at drevne hundetrenere IKKE skaffer seg den rasen som konkurransehund, tror du ikke?

Det er sjelden så enkelt som å si at med et annet eksemplar av rasen, så vil jeg antakelig komme mye lengre... Det er alltid en grunn til at det stopper opp på et visst nivå med mange raser. Ta bare min rase. Det er liksom en såkalt brukshund - og det finnes hunder med flinke eiere som er både lydighetschampions og brukschampions, men det er langt mellom dem. De fleste stopper opp på et mellomnivå - det er antakelig det rasen er god nok for pr i dag. De mangler det siste lille ekstra som gjør det enkelt for eieren å komme til topps. Det krever MYE mer trening med en slik hund, enn en av de tradisjonelle rasene, for å få samme resultat. Man får litt mindre igjen for all den tiden man legger ned i trening, enn det man gjør med en "vanlig" rase.

Det er jo en grunn til at det er de samme rasene som går igjen i toppen i de ulike hundesportene, sant? Det er fordi de egner seg best.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :P Jeg ser på det sosiale som en hindring *ler* Akkurat med han, jeg har tenkt myyye rundt og kan ikke komme på¨noe på HVA jeg kan gjøre. Jeg har liksom tenkt at jeg får bare fortsette å trene, trene mer kontakt å se om det løsner etterhvert :) Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre hehe... Hypersosial kelpie blir nesten noe annet, for de fleste kelpiene jeg har møtt har liksom arbeid betydd så mye, og samtidig så har de mer driv og arbeidslyst naturlig i seg :) mitt inntrykk da.

Bare for å komme med et lite treningstips her; har du prøvd å lære ham å hilse på kommando og bruke det som belønning? Type: se på deg->"gå hils", Sitte på plass -> gå hils, gå litt fvf -> gå hils, osv osv osv. Kan brukes på de aller fleste øvelser. Er noe med å lære bikkja å jobbe for det de liker best.

Og sånn bortsett fra det så ER noen raser lettere å trene enn andre ;-) Jeg har bare hatt sosiale hunder, men jobbe kan de lell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å komme med et lite treningstips her; har du prøvd å lære ham å hilse på kommando og bruke det som belønning? Type: se på deg->"gå hils", Sitte på plass -> gå hils, gå litt fvf -> gå hils, osv osv osv. Kan brukes på de aller fleste øvelser. Er noe med å lære bikkja å jobbe for det de liker best.

Og sånn bortsett fra det så ER noen raser lettere å trene enn andre ;-) Jeg har bare hatt sosiale hunder, men jobbe kan de lell!

Jeg prøvde å bruke en person som belønning en liten periode men han ble egentlig bare ukonsentrert, distre og småstressa av det :) Hundene er større "problem" enn folk igrunn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...