Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig valg/dilemma?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså :) og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gang, med mindre det også er pumpet opp mer av vilje til å jobbe :) Er vel det de prøver å si her? Er det realistisk å få en dalmis med mer arbeidslyst? Det er vel det som er spørsmålet?

Men likevell føler jeg at han LIKER å trene :) Han LIKER å jobbe. Og la oss nå si at han ikke hadde likt andre folk og hunder og kun hadde oversett dem så hadde forholdene ligget bedre tilrette for fokus på meg og jobbe med meg. For jeg føler ikke at han mangler arbeidslyst, for man ser ganske tydelig at han liker å trene :) Men det sosiale kommer FØR arbeid, som du sier fra hans natur. Det er ikke det at han mangler arbeidslyst egentlig (han gjør sikkert det i forhold til brukshundene, men føler det ikke er helt rettferdig sammenligning), men at arbeid kommer i andreprioritet i hodet hans og andre folk og hunder/det sosiale ligger som førsteprioritet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje du skal snu problemstillingen litt. Hvor mange dalmatinere SER du i konkurransesettinger? Gjør disse det bra? Hvor lett har det vært for ekvipasjen å komme så langt som de har? Tror du d

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gan

Nettopp Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

Men likevell føler jeg at han LIKER å trene :) Han LIKER å jobbe. Og la oss nå si at han ikke hadde likt andre folk og hunder og kun hadde oversett dem så hadde forholdene ligget bedre tilrette for fokus på meg og jobbe med meg. For jeg føler ikke at han mangler arbeidslyst, for man ser ganske tydelig at han liker å trene :) Men det sosiale kommer FØR arbeid, som du sier fra hans natur. Det er ikke det at han mangler arbeidslyst egentlig (han gjør sikkert det i forhold til brukshundene, men føler det ikke er helt rettferdig sammenligning), men at arbeid kommer i andreprioritet i hodet hans og andre folk og hunder/det sosiale ligger som førsteprioritet :)

Men er det du beskriver her vanlig for dalmatinere? Slik at det er det du kan forvente med en ny dalmatiner? Eller er det "bare Nico"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at han mangler arbeidslyst egentlig (han gjør sikkert det i forhold til brukshundene, men føler det ikke er helt rettferdig sammenligning), men at arbeid kommer i andreprioritet i hodet hans

Nettopp :) Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det du beskriver her vanlig for dalmatinere? Slik at det er det du kan forvente med en ny dalmatiner? Eller er det "bare Nico"?

Det jeg skriver der er Nico :) hehe! Jeg har ikke opplevd andre dalmatinere som like hypersosial som han, men arbeidslyst vet jeg nesten ikke? For det er ikke akkurat overflod av dalmatinere som brukes heller :)

Nettopp :) Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

Det er det jeg må finne ut ja :) Og det er der jeg sliter! haha... Hva vil jeg ha? Og tørr jeg å prøve noe nytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg har møtt en mer sosial hund enn Talli til JeanetteH, det er vel ingen tvil om at Talli er trenbar allikevel?

Det er nok der det kommer inn, at kelpien er mer trenbar? Det ligger vel noe i det, at det er forskjell på en dalmatiner og en gjeter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg skriver der er Nico :) hehe! Jeg har ikke opplevd andre dalmatinere som like hypersosial som han, men arbeidslyst vet jeg nesten ikke? For det er ikke akkurat overflod av dalmatinere som brukes heller :)

Kanskje du skal snu problemstillingen litt.

Hvor mange dalmatinere SER du i konkurransesettinger?

Gjør disse det bra?

Hvor lett har det vært for ekvipasjen å komme så langt som de har?

Tror du det har vært enkere for andre enn det er for deg å ha en rase som kanskje ikke har samarbeid med fører som førstepri?

Det ER antakelig en grunn til at man ikke ser så fryktelig mange dalmatinere i konkurranser, tror du ikke?

Det er en grunn til at drevne hundetrenere IKKE skaffer seg den rasen som konkurransehund, tror du ikke?

Det er sjelden så enkelt som å si at med et annet eksemplar av rasen, så vil jeg antakelig komme mye lengre... Det er alltid en grunn til at det stopper opp på et visst nivå med mange raser. Ta bare min rase. Det er liksom en såkalt brukshund - og det finnes hunder med flinke eiere som er både lydighetschampions og brukschampions, men det er langt mellom dem. De fleste stopper opp på et mellomnivå - det er antakelig det rasen er god nok for pr i dag. De mangler det siste lille ekstra som gjør det enkelt for eieren å komme til topps. Det krever MYE mer trening med en slik hund, enn en av de tradisjonelle rasene, for å få samme resultat. Man får litt mindre igjen for all den tiden man legger ned i trening, enn det man gjør med en "vanlig" rase.

Det er jo en grunn til at det er de samme rasene som går igjen i toppen i de ulike hundesportene, sant? Det er fordi de egner seg best.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :P Jeg ser på det sosiale som en hindring *ler* Akkurat med han, jeg har tenkt myyye rundt og kan ikke komme på¨noe på HVA jeg kan gjøre. Jeg har liksom tenkt at jeg får bare fortsette å trene, trene mer kontakt å se om det løsner etterhvert :) Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre hehe... Hypersosial kelpie blir nesten noe annet, for de fleste kelpiene jeg har møtt har liksom arbeid betydd så mye, og samtidig så har de mer driv og arbeidslyst naturlig i seg :) mitt inntrykk da.

Bare for å komme med et lite treningstips her; har du prøvd å lære ham å hilse på kommando og bruke det som belønning? Type: se på deg->"gå hils", Sitte på plass -> gå hils, gå litt fvf -> gå hils, osv osv osv. Kan brukes på de aller fleste øvelser. Er noe med å lære bikkja å jobbe for det de liker best.

Og sånn bortsett fra det så ER noen raser lettere å trene enn andre ;-) Jeg har bare hatt sosiale hunder, men jobbe kan de lell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å komme med et lite treningstips her; har du prøvd å lære ham å hilse på kommando og bruke det som belønning? Type: se på deg->"gå hils", Sitte på plass -> gå hils, gå litt fvf -> gå hils, osv osv osv. Kan brukes på de aller fleste øvelser. Er noe med å lære bikkja å jobbe for det de liker best.

Og sånn bortsett fra det så ER noen raser lettere å trene enn andre ;-) Jeg har bare hatt sosiale hunder, men jobbe kan de lell!

Jeg prøvde å bruke en person som belønning en liten periode men han ble egentlig bare ukonsentrert, distre og småstressa av det :) Hundene er større "problem" enn folk igrunn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...