Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvor skal jeg begynne ! Jeg har en sønn på ett år. Idag formiddag hadde han gjort sitt i bleia, så jeg tok den av og satte han i dusjen. Mens da jeg holder på og skylle sønnen min, har den lille rakkeren hvert og "stjelt" kablen i bleien for og si det pent :-P Jeg skulle ta vekk bleien og så at det ikke var noe der og gikk for og finne han. Og han spiste bæsjen :-O Han er en valp. Men hva kommer dette av ?? Er det farlig ?? Noen som har opplevd eller hørt om dette før? Har jo hatt ett par hunder men ingen av dem har gjort dette før :-/

Skrevet

Ingen fare, bare motbydelig for oss å tenke på. For bikkja var det nok bare skikkelig lørdagsgodt :D.

Jeg hadde et par som var ram på å spise menneskebæsj som de fant ute i naturen, jeg... Det var ikke direkte lekkert, men farlig? Overhodet ikke.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke hatt en eneste hund som ikke går koko for poopoo. Mainnskit er da shit kan det virke som, og det er overraskende mange som bæsjer ute, både i skog og by. Heslig, men ikke farlig.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar ! Godt det ikke er farlig! Men må si jeg har brekket meg ett par ganger :-P hehe.. Jaja, da har jeg sett det også :-)

Skrevet

Bæsj (allslags) er en stor hitt her og, det eneste som skjer hvis de får gulpa nedpå litt for mye før jeg klarer å få dem bort er at de blir litt væææl gassete i magen :lol:

En gang som Tuva og jeg var på jobb ( kjørte lastebil da) så stoppa jeg å lufta hu før vi skulle sove, det jeg ikke ser i mørten er at bikkje klarer å tråkke oppi og glefse et par munnfuller med manskit. Det oppdager jeg når vi skal inn i bilen igjen, og med en stengt bensinstasjon utenfor sivilisasjonen og ikke så veldig mange muligheter for å vaske bikkja, så tager man hva man haver, en dassrull (alltid kjekt å ha på tur) og resten av drikkevannet mitt. Hu blei så rein som jeg fikk til, men fy for en uggen følelse og ligge inni den lille bilen med bikkje som lukter menneskebæsj :lol: Jeg tror ikke jeg sov så veldig mye den natta :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg har desverre opplevd det samme for en del årsiden, kom hjem og fant doffen liggene så alt for fornøyd i sofan.. jeg skulle bare hente noe for og dra ut igjen men blikket hans fikk meg til og undersøke leilligheten litt nærmere. åja... han hadde hatt fest! Han hadde kommet seg inn på badet , åpnet bleiebøtta som var for øvrig full.. og dratt med seg alt inn på soverommet vårt ,I SENGEN! :x :x altså han er en slik hund som tok jobben sin alvorlig med og makulere ting i sin litt yngre dager.. så det var litt av et syn.. og lukt ja... og fulgte nøye med magen hans de nærmest dagene, var litt redd for hva han hadde fått i seg av bleieforet.. men det gikk heldigvis bra.

Skrevet (endret)

En gang vi kjørte fra Sunnmøre til Horten, så hadde jeg så sinnsykt lyst på havsalt potetgull. Jeg hadde gleda meg skikkelig lenge til å spise det potetgullet! Mens samboer var på bensinstasjonen og jeg venta på det potetgullet, så lufta jeg hunden og han fant menneskebæsj i en skråning og heiv det i seg. :x :x Jeg ble så kvalm at det tok lang tid før jeg kunne spise havsalt-potetgull igjen for jeg kobla det bare til at Larsern spiste menneskebæsj. Det var så ekkelt. Jeg er fortsatt litt bitter for at han ødela havsalt-potetgullet for meg. :angry: (Det var litt OT, men når jeg har muligheten til å klage og sutre litt, så må jeg nesten ta den. )

Edit: Det verste var at han måtte sitte mellom beina mine hele veien hjem da. For der var det masse tuneller, og han var redd for tuneller. Så heeeele veien så fikk jeg den drittånden hans i fjeset. :x:thumbsdown:

Endret av :)Kine

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...