Gå til innhold
Hundesonen.no

Den trofaste hunden


Linda=D
 Share

Recommended Posts

57425.jpg

Få ett innblkk i vår fantastisk samkjørte hverdag!

Ja vi hører alle om den trofaste hunden. Menneskets beste venn. Pelskledd terapaut. Et mirakel som aldri stiller krav og lytter.

Jeg har en firbent venn, men han er ikke mye trofast. Han stiller krav og gjør bare ting om han vet han får den største gevinsten.

Her er en blogg om vår hverdag og Mike sine noe egoistiske måter å tilbringe den på.

Dagen begynner kl 8 om morgenen. Jeg ligger i senga med en doven hund over beina min. Jeg sier i mørket "nå må vi stå opp" "opp og hopp nå skal vi på tur" "ut, ut, skal vi UT" Han vet godt hva disse ordene betyr, men han vet også at om han hopper ned fra senga er han nødt til å drasse meg rundt på tur i nabolaget før han får komme inn til den gode myke senga og de gode drømmene og alle tispene. Derfor later han som han ikke hører meg og spiller kosesyk og uskyldig. Vet dere hvor vanskelig det er å stå opp når man er B-menneske og har en B-hund? Skal ikke hunden motivere til å komme seg opp og ut?

Når jeg til slutt har dratt hunden ut på tur eller sluppet han ut i hagen fordi han er for treig er det på tide at jeg haster stresset ned til skolen. Innen skoene mine er på har Mike allerede funnet godplassen på rommet og jeg kan ofte høre snorking innen jeg får lukket døra etter meg. Phø skal han liksom savne eieren sin? Vente på meg? Nei sånnt tull har han ikke tid til.

196126.jpg

ZZZzzzzz...

Når jeg kommer hjem fra skolen og låser opp døra til rommet bruker Mike god tid på å kave seg ut av senga. Først forpotene og overkropen som treffer gulvet så må det strekkes og så følger bakdelen etter. Draaaar bakbena ned fra senga og strekker litt mer før han gjesper litt og til slutt kan komme å gi meg ett lite kyss.

Så er det på tide den firbente får mat og hadde det vært opp til han skulle det vært servert 24/7. Noe av det dummeste jeg har kommet på å lære han er å hente skåla når jeg spør "er du sulten"

Veeel

Det ressulterte i ett sånnt blikk hele kvelden

196162.jpg

Hvem kan egentlig stå i mot ett sånnt blikk?

Jeg ville lære han det for å gjøre MIN hverdag lettere. Alle de meterene jeg slipper å gå, men altid skal den trofaste hund vende sånnt mot meg for egen vinnings skyld. Hvem klarer egentlig stå i mot ett sånnt blikk? Han ser jo helt utsultet ut der. Plutselig er jeg nødt for å dele opp dagens matrasjon i 7 porsoner. Ja for det var nettopp det han prøvde seg på i går. Bare på få minutter var den skåla og DET blikket oppi ansiktet mitt hele 7 ganger. Tenk det dere.

Ta nå og bla opp igjen til bildet, så ned til teksten igjen også opp til bildet igjen og sånn kan du fortsette. Da får man litt følelsen av at DEN hunden. Den må da være helt utsulta.

DET er også ett av hans triks for å utnytte meg. Gi meg dårlig samvitighet. Det er trossalt jeg som må få maten fra sekken og til skåla (enn så lenge)

Når Mike forhåpentligvis er ferdig med dagens mat er det på tide å slække litt forran tv`n. Da tenker dere kanskje at jeg sitter i godstolen og Mike ligger ved min side på gulvet som enhver trofast hund burde?

Nei da tar du grådig feil!

SÅNN skal det gjøres

196180.jpg

Når maten har kommet til mageseken er det lov å innta denne stillingen

196183.jpg

Og sånn slækker man helt til det er på tide å igjen innta denn stillingen

196187.jpg

Hva kan jeg si?

Min gode, trofaste firbente er tidenes kuleste

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, for en hund! Skulle gjerne lånt han et par dager ;)

Min skal sove inntil meg om morgenen når samboer har dratt på jobb. Han skal være med på do, med til kjøkkenet for å se på når jeg finner meg frokost. Skal oppi sofaen og ligge på fanget, og det beste han vet er å ligge fjeset sitt oppå mitt. Puste, hvem trenger da å kunne sånt? Fotfølger meg hele dagen, piper når han vil ha tur, men spise, det skal han ikke. Å få han til å spise opp ALL maten i skålen er en utfordring.

Også må jeg legge til: herregud for en nydelig hund. Scruffy, skjønn, bedårende. Ser ut som verdens snilleste. Og kanskje litt bortskjemt hehe, men det er nok min også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...