Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

57425.jpg

Få ett innblkk i vår fantastisk samkjørte hverdag!

Ja vi hører alle om den trofaste hunden. Menneskets beste venn. Pelskledd terapaut. Et mirakel som aldri stiller krav og lytter.

Jeg har en firbent venn, men han er ikke mye trofast. Han stiller krav og gjør bare ting om han vet han får den største gevinsten.

Her er en blogg om vår hverdag og Mike sine noe egoistiske måter å tilbringe den på.

Dagen begynner kl 8 om morgenen. Jeg ligger i senga med en doven hund over beina min. Jeg sier i mørket "nå må vi stå opp" "opp og hopp nå skal vi på tur" "ut, ut, skal vi UT" Han vet godt hva disse ordene betyr, men han vet også at om han hopper ned fra senga er han nødt til å drasse meg rundt på tur i nabolaget før han får komme inn til den gode myke senga og de gode drømmene og alle tispene. Derfor later han som han ikke hører meg og spiller kosesyk og uskyldig. Vet dere hvor vanskelig det er å stå opp når man er B-menneske og har en B-hund? Skal ikke hunden motivere til å komme seg opp og ut?

Når jeg til slutt har dratt hunden ut på tur eller sluppet han ut i hagen fordi han er for treig er det på tide at jeg haster stresset ned til skolen. Innen skoene mine er på har Mike allerede funnet godplassen på rommet og jeg kan ofte høre snorking innen jeg får lukket døra etter meg. Phø skal han liksom savne eieren sin? Vente på meg? Nei sånnt tull har han ikke tid til.

196126.jpg

ZZZzzzzz...

Når jeg kommer hjem fra skolen og låser opp døra til rommet bruker Mike god tid på å kave seg ut av senga. Først forpotene og overkropen som treffer gulvet så må det strekkes og så følger bakdelen etter. Draaaar bakbena ned fra senga og strekker litt mer før han gjesper litt og til slutt kan komme å gi meg ett lite kyss.

Så er det på tide den firbente får mat og hadde det vært opp til han skulle det vært servert 24/7. Noe av det dummeste jeg har kommet på å lære han er å hente skåla når jeg spør "er du sulten"

Veeel

Det ressulterte i ett sånnt blikk hele kvelden

196162.jpg

Hvem kan egentlig stå i mot ett sånnt blikk?

Jeg ville lære han det for å gjøre MIN hverdag lettere. Alle de meterene jeg slipper å gå, men altid skal den trofaste hund vende sånnt mot meg for egen vinnings skyld. Hvem klarer egentlig stå i mot ett sånnt blikk? Han ser jo helt utsultet ut der. Plutselig er jeg nødt for å dele opp dagens matrasjon i 7 porsoner. Ja for det var nettopp det han prøvde seg på i går. Bare på få minutter var den skåla og DET blikket oppi ansiktet mitt hele 7 ganger. Tenk det dere.

Ta nå og bla opp igjen til bildet, så ned til teksten igjen også opp til bildet igjen og sånn kan du fortsette. Da får man litt følelsen av at DEN hunden. Den må da være helt utsulta.

DET er også ett av hans triks for å utnytte meg. Gi meg dårlig samvitighet. Det er trossalt jeg som må få maten fra sekken og til skåla (enn så lenge)

Når Mike forhåpentligvis er ferdig med dagens mat er det på tide å slække litt forran tv`n. Da tenker dere kanskje at jeg sitter i godstolen og Mike ligger ved min side på gulvet som enhver trofast hund burde?

Nei da tar du grådig feil!

SÅNN skal det gjøres

196180.jpg

Når maten har kommet til mageseken er det lov å innta denne stillingen

196183.jpg

Og sånn slækker man helt til det er på tide å igjen innta denn stillingen

196187.jpg

Hva kan jeg si?

Min gode, trofaste firbente er tidenes kuleste

  • Like 1
Skrevet

Hahaha, for en hund! Skulle gjerne lånt han et par dager ;)

Min skal sove inntil meg om morgenen når samboer har dratt på jobb. Han skal være med på do, med til kjøkkenet for å se på når jeg finner meg frokost. Skal oppi sofaen og ligge på fanget, og det beste han vet er å ligge fjeset sitt oppå mitt. Puste, hvem trenger da å kunne sånt? Fotfølger meg hele dagen, piper når han vil ha tur, men spise, det skal han ikke. Å få han til å spise opp ALL maten i skålen er en utfordring.

Også må jeg legge til: herregud for en nydelig hund. Scruffy, skjønn, bedårende. Ser ut som verdens snilleste. Og kanskje litt bortskjemt hehe, men det er nok min også...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...